Tekst: Petter Pettersen
Du har sikkert som meg fått dette spørsmålet, opptil flere ganger. Enten det er i et kleint familieselskap med fjerne slektninger, av en i overkant nysgjerrig kollega, eller av en kompis du ikke har snakket med på flere måneder.
For noen vekker ikke dette spørsmålet noen annen form for ubehag enn at du eventuelt nok en gang må skuffe, for nei, du har ingen du deler et kyss med i en mørk kinosal, eller en du skriver søte og altfor klissete meldinger med. Men om du for det første ikke har noen kjæreste, og du i tillegg ikke kan identifisere deg med å ha «dame» – fordi du ikke kommer til å få deg en dame, men heller en «type» – da vil du mest sannsynlig føle enda et ubehag, fordi normen i samfunnet du lever i er at man som gutt finner seg ei dame, mens du som jente finner deg en type.
Det heteronormative samfunn er bygd opp på en konservativ tankegang, der kjønnsroller og stereotypier fortsatt står sterkt. Heter du Ola forventes det at du er maskulin, er god i sløyden og at det eneste du er interessert i er biler og damer. Og om du heter Kari er det i hvert fall ikke disse interessene du skal ha. Et syn på kjønn som hører fortida til.
Heter du Ola forventes det at du er maskulin, er god i sløyden og at det eneste du er interessert i er biler og damer.
Så kan det kanskje ikke virke som om det er verdens undergang at noen ikke bruker rett kjønn når de spør deg om kjærlighetslivet ditt. Men når det ikke bare er i språket vi gang på gang ser en norm som hører fortida til, blir det med én gang mye viktigere. For undersøkelser viser at det er større sjans for rus og psykiske problemer hos homofile og lesbiske enn hos andre unge, og at det er en betydelig større andel av bifile kvinner som sier de har prøvd å ta sitt eget liv enn hos heterofile kvinner. Da er det ikke bare en «vanesak» at man setter andre i båser og definerte roller, da er det en reell og viktig utfordring for oss som samfunn.
Det er en del som må gjøres politisk; brev fra skolen om at alle jente-mammaer tar med kaker og gutte-mammaer tar med kaffe på foreldremøter, «gutteleker» og «jenteleker» i barnehagen eller at du som medmor må skrive under som far på en undersøkelse.
For å få til en reell endring i tankesett trengs det en bevisst holdningsendring også ute blant venner, forelesere og klassekamerater. Det er den jobben vi, du og jeg må gjøre. Så neste gang du blir kjent med noen nye, ikke sett personen i bås. Verken før eller etter du eventuelt får vite om personen er interessert i en av samme kjønn eller ikke. Det er på den måten vi får til en bedre hverdag for alle.
Så neste gang du blir kjent med noen nye, ikke sett personen i bås.