Tekst: Johanne Stavdal Engh og Robin Sitter (Studentredaksjonen, Høgskolen i Lillehammer)
På nyåret henrettet Saudi-Arabia 47 personer. Blant disse var Nimr al-Nimr, en sjiamuslimsk skriftlærd. Henrettelsen av al-Nimr har vekket harme blant sjiamuslimer i Saudi-Arabia, og ført til økt spenningsnivå mellom Saudi-Arabia og Iran.
2.januar i år henrettet Saudi-Arabia 47 personer. Ifølge den saudi-arabiske regjeringen ble flertallet av personene dømt til døden og henrettet for å ha begått terrorhandlinger, nærmere bestemt for å ha vært innblandet i en rekke al-Qaida-angrep mellom 2003 og 2006. Saudi-Arabia er blant landene i verden som gjennomfører flest henrettelser; bare i 2015 ble det gjennomført minst 157. I lys av dette kommer ikke henrettelsene av de 47 såkalte terroristene som noen overraskelse.
Henrettelsen av sjiamuslimsk skriftlærd vekker oppmerksomhet og harme
Likevel har henrettelsene vekket oppmerksomhet, både internasjonalt, regionalt i Midtøsten og nasjonalt i Saudi-Arabia. I tillegg har henrettelsene skapt harme blant den sjiamuslimske minoritetsbefolkningen i Saudi-Arabia, fordi Nimr al-Nimr, en høytstående sjiamuslimsk skriftlærd, religiøs leder og aktivist også var blant de henrettede. Al-Nimr var en sterk kritiker av det saudiske regimet og ble anklaget for oppvigleri i 2011 fordi han støttet massedemonstrasjoner som brøt ut i Saudi-Arabia. Demonstrantene krevde mer politisk og religiøs frihet øst i landet, der de fleste av den sjiamuslimske minoriteten i landet bor. Ifølge al-Nimrs tilhengere stod han for en ikke-voldslinje i sin opposisjon mot det saudiske regimet. Likevel ble han dømt til døden og henrettet for å være terrorist
Dette er noe av grunnen til at henrettelsen av al-Nimr har vekket stor oppmerksomhet, og hendelsen kan sees i lys av det saudiske regimets innenrikspolitiske interesser av å kneble all kritikk og opposisjon for å beholde makten.
Saudi-Arabias terrorlov som innenrikspolitisk verktøy
Grunnlaget for at de saudiske myndighetene kunne henrette al-Nimr for terrorisme ligger i den nye terrorloven som ble vedtatt i 2014. Ifølge Human Rights Watch inneholder loven en meget bred og vag definisjon av hva som regnes som terrorisme. En vanlig definisjon av terrorisme er at det innebærer ulovlig bruk av vold, eller trusler om vold, fra ikke-statlige aktører med et ønske om å oppnå politiske mål. Den saudiske definisjonen av terrorisme derimot, anser «enhver handling som indirekte eller direkte har til hensikt å forstyrre statens offentlige orden, å forstyrre samfunnets sikkerhet eller statens stabilitet» som terrorisme.
Det er nettopp dette henrettelsen av al-Nimr er et tydelig eksempel på; at den nye terrorloven gjør det enklere for det saudiske regimet å straffeforfølge fredelige dissidenter, og at de saudiske myndighetene kan bruke terrorismeloven som et verktøy til å tie alle kritiske røster, alt i terrorismens navn.
Hvis påstanden om al-Nimrs angivelige ikke-voldslinje er korrekt, bør han ikke kunne anklages for terrorisme ifølge den vanlige definisjonen som henviser til ulovlig bruk av vold. Den saudiske definisjonen av terrorisme refererer derimot ikke til terrorisme som bruk av vold, eller trusler om bruk av vold, og er dermed ikke begrenset til dette. Det er mangelen på dette elementet, bruk av vold, som gjør definisjonen bred og vag. Innenrikspolitisk betyr dette i praksis at definisjonen åpner for å kriminalisere all kritikk av det saudiske samfunnet og regimet. I tillegg kan definisjonen gjøre det enklere for de saudiske myndighetene å bruke terrorloven til å straffeforfølge fredelige aktivister og opposisjonelle. Det er nettopp dette henrettelsen av al-Nimr er et tydelig eksempel på; at den nye terrorloven gjør det enklere for det saudiske regimet å straffeforfølge fredelige dissidenter, og at de saudiske myndighetene kan bruke terrorismeloven som et verktøy til å tie alle kritiske røster, alt i terrorismens navn.
I tillegg til det innenrikspolitiske aspektet kan henrettelsen av al-Nimr også sees i lys av Saudi-Arabias utenrikspolitiske interesser, nærmere bestemt ønsket om å hevde seg i regionen. Dette ønsket er spesielt rettet mot Iran, noe henrettelsen av al-Nimr er et tydelig eksempel på i lys av de religiøse og historiske motsetningene mellom landene.
Henrettelsen av den sjiamuslimske skriftlærde Nimr Al-Nimr har skapt sterke reaksjoner. Foto: Abbas Goudarzi/Wikimedia Commons
Religion og historie
Forholdet mellom Saudi-Arabia og Iran har lenge vært spent. Dette har ofte vært begrunnet med religiøse argumenter da de to landene har en majoritet av befolkningen som tilhører hver sin retning innenfor Islam. 90% av befolkningen i Iran er sjiamuslimer, mens majoriteten i Saudi-Arabia er sunnimuslimer. Denne religiøse motsetningen mellom landene er noe av grunnen til at Iran har reagert kraftig på henrettelsen av al-Nimr, en sjiamuslimsk skriftlærd. Sett i lys av de religiøse motsetningene mellom landene kan henrettelsen av al-Nimr anses å være et utenrikspolitisk trekk fra Saudi-Arabias side for å fremme deres interesse av å hevde seg i regionen mot deres nemesis, Iran.
I tilfellet Iran og Saudi-Arabia blir de nevnte historiske skillene brukt politisk for å hevde egeninteresser.
Forholdet mellom de to landene har lenge vært preget av gnisninger, da begge land ønsker å bli den ledende stormakten i regionen. Historisk har dette kommet frem med at de har stått på hver sin side i mange konflikter, deriblant krigen mellom Iran og Irak fra 1980 til 1988. Flere land har opp gjennom historien hatt et turbulent forhold til sine naboland, men det trenger ikke nødvendigvis å være en faktor til å opprettholde og skape en konflikt i samtiden de lever i. I tilfellet Iran og Saudi-Arabia blir de nevnte historiske skillene brukt politisk for å hevde egeninteresser. Henrettelsen av al-Nimr kan anses som et eksempel på nettopp dette; at Saudi-Arabia ønsker å hevde sine utenrikspolitiske interesser i en regional maktkamp mot Iran.
Retorikk og reaksjoner
Den saudi-arabiske utenriksministeren Adel Al-Jubeir har uttalt, ifølge NRK URIX, at al-Nimr var en «like mye religiøs leder som Osama bin Laden var, altså ikke i det hele tatt».
Sett i lys av de religiøse og historiske motsetningene er det tydelig at henrettelsen av al-Nimr har økt de allerede eksisterende gnisningene mellom Saudi-Arabia og Iran. Dette kommer tydelig frem gjennom de to landenes retorikk og Irans reaksjon på henrettelsen. Saudi-Arabias begrunnelse for å henrette al-Nmir var at han var en terrorist og mulig agent for Iran. Den saudi-arabiske utenriksministeren Adel Al-Jubeir har uttalt, ifølge NRK URIX, at al-Nimr var en «like mye religiøs leder som Osama bin Laden var, altså ikke i det hele tatt».
Iran og deres støttespillere omtaler derimot al-Nimr som en person som stod for fredelige protester og rettferdige rettigheter for sjiaminoriteten i Saudi-Arabia, og reagerte derfor kraftig på henrettelsen. Ifølge NRK uttalte Ayatolla Ali Khamenei, den øverste lederen i Iran at «saudi-arabiske politikere vil bli rammet av en guddommelig straff og at henrettelsen av al-Nimr vil vise seg å være et stort politisk feilsteg». Kort tid etter at henrettelsen ble kjent ble den saudi-arabiske ambassaden i Teheran stormet av demonstranter. Saudi-Arabia beskylder iranske myndigheter for å stå bak. Stormingen av ambassaden oppstod på tross av at familien til al-Nimr ikke ønsket voldelige protester mot henrettelsen. Retorikken og ambassadestormingen har ført til at de diplomatiske forbindelsene mellom de to landene har blitt brutt og at de har kalt hjem sine diplomater. Dette er tydelige tegn på økt spenning mellom landene.
Hevdelse av utenrikspolitiske interesser gjennom et tredjeland
Konsekvensene av henrettelsen av al-Nimr, og de økte gnisningene, kan føre til økt spenningsnivå i regionen generelt, samt til økt voldsbruk andre steder i Midtøsten. Et eksempel på at voldsbruken øker er borgerkrigen i Jemen, der Saudi-Arabia og Iran står på hver sin side i konflikten. Saudi-Arabia støtter Jemens regjeringshær, mens Iran støtter den sjia-muslimske Houthi-militsen. Dette er en krig som siden mars 2015 har krevd over 5 700 menneskeliv ifølge FN. Samme dag som henrettelsen av al-Nimr fant sted kunngjorde Saudi-Arabia at den skjøre våpenhvileavtalen som hadde vært i Jemen var over. Støtten til partene i Jemen er et uttrykk for Iran og Saudi-Arabias hevdelse av utenrikspolitiske interesser i regionen. Henrettelsen av al-Nimr kan anses som et påskudd fra begge land for å øke støtten til partene i Jemen for å forhindre den andre i å oppnå sine utenrikspolitiske mål i regionen; et klassisk nullsumspill.
Henrettelsen av Nimr al-Nimr kan se ut som en enkeltstående hendelse uten større betydning, da Saudi-Arabia er et land som til stadighet gjennomfører henrettelser. Likevel har henrettelsen av nettopp al-Nimr fått stor oppmerksomhet, spesielt regionalt i Midtøsten. I denne artikkelen har vi argumentert for at dette er tilfellet fordi henrettelsen kan sees i lys av større og mer overhengende innenriks- og utenrikspolitiske interesser og mål fra Saudi-Arabias side.
[toggle title=”OM STUDENTREDAKSJONEN ” load=”show”]Studentredaksjonen er en studentdrevet nettside ved Internasjonale Studier med Historie ved Høgskolen i Lillehammer.
Studentredaksjonen har et ønske om å formidle og fremme kunnskap innenfor internasjonale politiske og historiske temaer.
Besøk oss på: http://studentredaksjonen.weebly.com/ eller følg «Studentredaksjonen» på Facebook og Twitter.
[/toggle]