«Her er oppskriften på et lykkelig liv!»

Det er kanskje ikke så farlig med den sjokoladen…? eller God helse handler om mer enn å telle kalorier. Foto: Colurbox

Presset deg til 20 minutter på løpemølla, sier du? Fornøyd med at du ikke spiste noe søtt til kaffen i går? Opptatt av hva som er bra for deg og ikke – av helse? Det er i alle fall ikke mangel på fokus omkring helse. Daglig ser man overskrifter som «Spis dette, men ikke dette», «Tren slik, ikke sånn», og «Her er oppskriften på et lykkelig liv!» Og det er populært lesestoff. Alle ønsker vel å være så sunn, pen, energisk, smart og lykkelig som mulig? Nærmest mulig perfekt, kanskje?

Som masterstudent i folkehelsevitenskap er jeg også opptatt av helse. Selv om pulsklokke og kaloritelling frontes som avgjørende metoder for å bli et sunt og lykkelig menneske, vil jeg heller rette fokus mot noe annet som kan være enda bedre for helsa di. Noe som krever at man tør å tenke litt større. Hvordan kan det å ta sosialt ansvar bidra til å skape en bedre helse, både for deg og for et helt samfunn?

Helhetlig helse
I folkehelsevitenskap handler helse om mye mer enn kun fravær av sykdom. Til forskjell fra patogenese, hva som gjør deg syk, vil Aron Antonovsky legge vekt på det som bidrar til å holde deg frisk – salutogenese (saluto = av helse, genese = tilblivelse). Dermed handler det ikke bare om ikke å bli syk eller få dårligere helse, men også å styrke det som holder oss friske. Dette kalles på fagspråket helsefremmende arbeid, og handler kort sagt om færre moraliserende pekefingre og flere tomler opp. Helsefremmende arbeid handler om større ting som helhet, deltakelse, følelse av mestring og kontroll, likeverd og samarbeid.

Meningsfull helsefremming
Ta for eksempel det å engasjere seg i frivillige verv. Det er flere ledende teorier innen folkehelsevitenskap som styrker påstanden om at frivillig arbeid kan være godt for helsa. Blant andre hevder Matuska og Christensen at følelsen av «life balance» er en viktig helsefremmende faktor. Aktiviteter som gjør at man føler seg engasjert og utfordret, og opplever mening og en positiv identitet kan være med på å skape en balanse i dagliglivet.

Antonovsky hevder at «sense of coherence», en følelse av sammenheng og mening, er en viktig faktor for å skape en god helse. Som ei venninne lykkelig utbrøt på Facebook: «Skal visst være frivillig i morgen også.. 🙂 Er jeg flink til å gjøre mer enn jeg burde: JA! Er det gøy, inspirerende og utfordrende? JA!! :D». Det å føle at hun gjør noe «mer enn jeg burde» og samtidig synes det er «gøy, inspirerende og utfordrende» – at det hun gjør oppleves meningsfullt – kan være med på å flytte henne oppover på en god-helseskala. Kanskje gjøre henne mer lykkelig? Det å engasjere seg i frivillig arbeid, engasjere seg i andre mennesker, er meningsfullt – også i et større perspektiv.

Helsefremmende å ta sosialt ansvar

Æ kan være en venn. eller Sosialt ansvar handler om å ta seg tid til å ta del i andres hverdag. eller ”Alle har ansvar for sin egen helse, men helsen er også alles ansvar”, Jonas Gahr Støre. Foto: Tove Hertzberg

For engasjement uten at man må, handler i bunn og grunn om å ta sosialt ansvar. Om å tørre å ofre litt av sin egen tid for å være til stede i andres. Og jommen er ikke deler av det norske samfunnet på riktig vei. For eksempel er det en økende interesse for sosialt entreprenørskap, der målet er innovative løsninger på sosiale problemer. Historisk sett har dette fantes lenge, med Sanitetskvinnene som et tidlig forbilde (både helsestasjoner og barnehager er resultater av sanitetskvinnenes engasjement). Med frivillig arbeid møtte de behov som myndighetene verken hadde ressurser eller muligheter til å møte – de tok sosialt ansvar. Som Kathrine Aspaas så treffende skriver i hennes bok «Raushetens tid» er det dette det handler om. Å være raus, åpen og villig til å sette sin egen agenda til side for et øyeblikk. Ta seg tid til å ta del i andres hverdag; snakke med innvandrerungdom, bli kjent med en ensom gammel dame eller engasjere seg i lokalmiljøet. Opparbeide forståelse og kanskje empati for de som ser verden fra et annet perspektiv enn deg selv. Og dermed øke barrierene fra å dømme.

Tenk en skoleklasse der dumme spørsmål blir ledd av, skoleflinke jenter blir tråkket ned og det er én på bakerste rad som bestemmer hva som er kult og ikke. I lengden vil kanskje de med dumme spørsmål miste troen på seg selv, de skoleflinke vil tie og den kule vil få bekreftet sine meninger som de eneste rette. Muligheten for problemløsning, kreativitet og fellesskap vil forsvinne. På samme måte er et samfunn nødt til å ha en raus kultur, en kultur der det er lov å være samfunnsborger på mange ulike måter – der alle tar ansvar både for seg selv og de rundt seg, og vet at det kun er sammen vi kan løse problemene som til syvende og sist ikke rammer enkeltpersoner eller -grupper, men et helt samfunn. I følge helseminister Jonas Gahr Støre «har alle ansvar for sin helse, men helsen er også alles ansvar». Og dét er det det handler om, spør du meg.

Just do it / Tør DU å tenke litt større?
Min oppfordring til deg er å tørre å tenke litt større, men begynne i det små. Det å engasjere seg og ta sosialt ansvar er helsefremmende både på individ- og samfunnsnivå. Med hvert menneske du blir kjent med, med hver virkelighet du tar deg tid til å prøve å forstå, med hver meningsfulle opplevelse du fyller livet ditt med, jo nærmere kan vi som samfunn komme store mål som inkludering, livskvalitet og lykke for flest mulig mennesker – inkludert deg selv. I en helsefokusert virkelighet ville jeg hatt mye bedre samvittighet for å ha spurt naboen om han har det bra enn å ha droppet sjokoladen til kaffen. Kanskje det er oppskriften på et lykkelig liv?

Av Anna Opland Stenersen

Leave a reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *