Hjemme alene

Hjemme alene

Dette året har vi måtte tilbringe mer tid hjemme enn de fleste av oss er vant med, hvordan har det påvirket vårt forhold til hjemmet?

tekst: Signe Landsverk Holst, Statsvitenskap master
illustrasjon: Lotta Köhler

Vi kommer nok til å snakke om koronakrisens påvirkning på samfunnet i lang tid. Allerede nå snakker viom et før og etter. Ting vi tok for gitt er blitt et luksus: Å håndhilse, å klemme, å dra på utenlandsferie og å dra på fest. Koronakrisen har snudd opp ned på alt dette. Den 12. mars kom Erna Solberg og regjeringen med de strengeste tiltakene i Norge i fredstid. Alle ble oppfordret til å holde seg hjemme og selv det å dra på hytta hadde blitt forbudt. Siden da har vi måtte lære oss å gjøre alt fra utsikten av vår egen stue-både arbeid, trening og til og med sosialisering. Det siste året har vi tilbrakt mer tid hjemme enn det de aller fleste av oss er vant med. Hvordan har dette påvirket vårt forhold til hjemmet?

Når hjem blir alt, hva blir så et hjem?

Ideen om et hjem

Et hjem er både et grunnleggende behov og en forutsetning for liv og arbeid. Ideen om et hjem har også hatt en spesiell plass i vår kultur, vår historie og vårt språk. Ord og uttrykk som “borte bra, hjemme best”, “hjemlengsel”, “hjemmekjær”, “hjemmebrent”, “hjemmelaget” og “hjemover” vitner om et sterkt behov for et hjem. Alle vet hva et hjem er og det forventes å ha sted å høre til. Det er ikke gitt at det er slik. På fransk har de for eksempel ikke et eget ord for «hjem». I stedet sier de “à la maison” som betyr “i huset”. I Frankrike har de en kultur for å leve og spise mer ute. Dette henger sammen med klima. Mens det er kaldt og mørkt her i nord, nyter de lange, varme dager i sør. Det gjør at de tilbringermer tid ute, mens vi i Norden trekker oss inn i stua.

Historien om et hjem

Klima og geografi påvirker våre levemåter mer enn vi tror. Ifølge SSBer kun 3,5 % av landjorden i Norge brukt til jordbruksareal. Den store andelen bar fastmark har gjort det vanskelig å konsentrere store private eiendommer og har ikke gitt forutsetninger for adelskap, ifølge professor i historie May-Brith Ohman Nielsen. I stedet har folk bosatt seg der de kan. Det har ført til et spredt ruralt bosettingsmønster med mange små jordeiere og fiskere. Drar du rundt i Norge vil du finne mange små gårdsbruk på de mest usannsynlige steder. De karrer seg fast i de bratteste fjellskrenter, ut på de høyeste stup og under de største kampesteinene. Det er mange som bor «der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

«Hjemmet blir ikke lenger et sted man kommer tilbake til for å hvile etter en lang dag, men et sted man ikke forlater»

Moderne hjem

Tidene forandrer seg. Mens vi før bodde spredt, bor vi i dag trangere og mer konsentrert. I byen kan man gjøre det man ikke kan i bygdene; man kan forsvinne i mengden. Allerede før koronaviruset tvang oss til å holde oss hjemme, har selvpålagt isolasjon blitt stadig mer utbredt blant unge i Japan. Dette skrev professor i psykologi, Finn Skårderud i sitt intervju med Saitõ Tamaki i Aftenposten. Tamaki er professor i psykiatriog definerte allerede i 1998 sosial tilbaketrekning som en egen diagnose. Han kaller fenomenet “Hikikomori” og anslår at om lag en million mennesker har meldt seg ut av samfunnet og leveri dagi isolasjon i sine familiehjem. Samme fenomen kan observeres i andre asiatiske kulturer slik som Kina, Hongkong, Sør-Korea og Taiwan. På denne måten kan hjem både bli en trygg havn og en tilflukt fra verden utenfor. Hjemmet blir ikke lenger et sted man kommer tilbake til for å hvile etter en lang dag, men et sted man ikke forlater. Når hjem blir alt, hva blir så et hjem?

En slik tilbaketrekning fra samfunnet hadde ikke vært mulig uten en stadig økende digitalisering og servicesektor. Nå trenger vi ikke lenger å gå ut av vårt eget hus for å skaffe oss livets nødvendigheter -alt kan gjøres hjemme. Mat kan du bestille hjem og få levert på døren, dine venner er bare noen tastetrykk unna og trening kan du gjøre i din egen stue. Før måtte man gå på teater eller kino for å få underholdning. Nå har Netflix og andre strømmetjenester flere underholdningstilbud enn det finnes timer i døgnet. Foodora har dessuten sørget for at du kan spise ute -inne. Man trenger ikke lenger å gå ut for å ha et liv.

Bowling alone

Det er ikke bare i asiatiske kulturer man ser en økende tilbaketrekning fra samfunnet. Allerede i 2000 skrev Robert Putnam om en stadig nedadgående trend i sosial kapital i det amerikanske samfunnet. I sin bok Bowling alone dokumenterte han hvordan forandringer iblant annet arbeidsliv, familiestruktur og utviklingen av TV og datamaskiner har bidratt til en økende isolering. Medlemstall i organisasjoner faller, stadig færre går i kirken, bånd til familie og venner blir svakere og antallet timer foran TV ́en øker. Vi gjør stadig flere aktiviteter alene -til og med bowling. Siden Putnam skrev Bowling alone har digitalisering erstattet stadig flere av våre fysiske møtepunkter, og under koronakrisen ble alt digitalt. Med hjemmekontor har det blitt mye vanskeligere å skille mellom jobb og fritid – alt foregår under samme tak. I sommer gikk Telenor ut med beskjeden om at ansatte fremover kan velge om de vil sitte på kontoret eller hjemme, pandemi eller ei. Facebook har også kommet med tilsvarende forslag. Argumentene som løftes frem er større fleksibilitet og mer effektivitet. Det er likevel ikke mange som vet hva de sosiale konsekvensene av hjemmekontor vil medbringe. En ting som er sikkert, er at vi må leve med korona-viruset og smittevernstiltakene en god stund fremover. Så om du sitter alene hjemme en kveld, kan du tenke på hvor mange andre som også sitter hjemme. Det er antakeligvis flere enn før.■

Leave a reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *