Bak kjærlighetserklæringer til homokampen mener homoaktivister at det befinner seg mye grums. Rosavasking er det nye begrepet aktivister utstyrer seg med for å avsløre ulven i fåreskinnet. Men dette kan også bidra til en svartmaling av dem som ønsker å støtte kampen.
Tekst: Johan Ness Gerhardsen
Illustrasjon: Victoria Haallmann Hamre
Ikledd regnbuens farger danset 300.000 mennesker gjennom Oslos gater i anledning sommerens Pride-feiring. Det var vanskelig å skjule et smil om munnen. Hvem blir ikke glad av en dag fylt med så mye kjærlighet? Den sterke progresjonen kampen har hatt de siste ti årene her i Norge er til å være svært stolt av og takknemlig for. Dette måtte feires.
Det smakte derfor bittersøt når det i kjølevannet av Pride begynte å florere av kritikk. Anklager om rosavasking ble kastet ut mot velger-søkende politikere og profittmotiverte klesselskaper. Min første tanke var: ‘’Hvor tynnhuda går det ann å bli?’’ Derimot innså jeg fort at anklagene konstaterte et reelt problem. Frustrasjonen som ble rettet mot blant annet FrP, H&M og Primark var på en side helt forståelig, og gjenkjennelig. På en annen side klarte jeg ikke å tolke FrP og Primark’s nye homovennlige profil som å bare være rosavasking av egne, egoistiske intensjoner. De siste ti årene har mange tidligere konservative og opposisjonelle krefter her i Norge måtte endre holdningene sine i møte med homokampen. Hvorfor skulle ikke dette gjelde H&M og FrP også? Handler de bare ut fra kynisme, eller kan handlingene forstås som et reelt ønske om å bidra i kampen?
Dobbeltmoral
Rosavasking, eller ‘’pinkwashing’’ på engelsk, beskriver i LHBT+-sammenheng det å smykke seg med meninger og handlinger som ved første øyekast ser ut til å støtte homokampen, men som egentlig har andre underliggende mål. Høyresiden, og da særlig FrP, har fått mye tyn for en retorikk som motstandere hevder er et skalkeskjul for underliggende interesser. Christian Tybring-Gjedde ble tidligere i år kritisert for rosavasking da han i et innlegg i Aftenposten forfektet skeives rettigheter, men benyttet dem som et argument for opposisjon mot Islam. Videre var mange kritiske til at Siv Jensen mottok prisen for årets FagHag på GayGallaen i februar, og da Solveig Horne dukket opp i Pride-paraden i 2016, fikk hun en kake i fleisen. Oppsummert mente kritikere at FrP’s intensjon bak handlingene var, og er, å rosavaske sin homofiendtlige historie for å bevare velgerskaren.
I takt med at støtten for skeives rettigheter økes, øker også insentivene for å tjene økonomisk på dette: de selger støtte til saken.
FrP og andre partier skal stå til ansvar for den politikken de fører, og partiet har en grumsete historie når det kommer til støtte av skeives rettigheter. Det er derfor høyst forståelig at en skepsis foreligger rundt partiets plutselige bråvending i saken. Enda mer frustrerende er det når Tybring-Gjedde påberoper FrP en rolle som Stortingets mest ‘’ihuga homoforkjemper’’, noe som rett og slett er løgn. I 2008 stemte Siv jensen, Solveig Horne og resten av FrPs representanter mot ekteskapsloven som vedtok ekteskap for likekjønnede. Videre har uttalelser fra prominente FrP-politikere som Carl I Hagen og Sylvi Listhaug ikke akkurat hjulpet på et mer homovennlig bilde av partiet. En skepsis er derfor helt forståelig, og også viktig: det er viktig for kampens integritet at dem som uttaler seg på vegne av skeives rettigheter faktisk kan gå god for dens kampsaker. Og da kan det være vanskelig å glemme utsagn som bryter med FrPs ønskede konvergens i retning en mer homovennlig profil, slik som Hagens ‘’gullkorn’’ fra 1997;
‘’Et samfunn uten etniske minoriteter er et samfunn i harmoni’’.
Rosa markedsføring
Også klesbransjen fikk kritikk. ‘’Pink capitalism’’ er Rosavaskingens nyfødte datter. Begrepet brukes for å beskrive kommersielle aktørers målrettede integrering av det homofile miljøet inn i markedsøkonomien. I takt med at støtten for skeives rettigheter økes, øker også insentivene for å tjene økonomisk på dette: de selger støtte til saken. Personlig har kapitalismebegrepet flere negative konnotasjoner, men i denne sammenheng så jeg ikke umiddelbart hvordan kjeder som H&M, Nike og Primark kunne skade homobevegelsen gjennom å lansere midlertidige pride-kolleksjoner.
Innvendingene er derimot mange. Hovedkritikken mot markedsføringen går ut på at den endrer Pride-feiringenes karakter fra å tradisjonelt være politiske kamper til å likne mer kommersialiserte fester. Kritikerne mener at et slikt skifte legger lokk på viktige politiske kampsaker som fortsatt trenger eksponering. Bidragene som kommersielle aktører angivelig gir til saken hevdes å ha minimal effekt, muligens også tvert imot: at de skader kampen. The UK Pride Organizers Network understreker dette, og peker på at Primark’s homovennlige pride-kolleksjoner øker konkurransen lokalt. Dette er dumt for lokale organisatorer og forhandlere som allerede sliter årlig med finansiering, og utgjør en betydelig trussel for lokale pride-feiringers eksistens. Endelig mener flere motstandere at det å ‘’selge bevissthet’’ om en sak ikke gir noen garanti for et håndgripelig utfall. Det er et for vagt bidrag uten reelle effekter, hevdes det. Slik markedsføring gir samtidig kommersielle aktører en mulighet til å kjøpe seg ut av problemet og økt sin kredibilitet. Litt det samme som hva klimakvoter kritiseres for. Oppsummert mener kritikerne at det hele fremstår som en nøye planlagt markedsstrategi som gagner aktørene mer enn homomiljøet.
Er vi alle kyniske?
Anklagene om rosavasking er i utgangspunktet essensielle for å sikre kampens integritet. Å kritisere feiltakelser er viktig for å føre bevegelsen inn på rett spor, og i alle velfungerende demokratier skal folkeopposisjon sikre nettopp dette. Samtidig klarte jeg ikke å se på politikernes og selskapenes tilnærminger til homomiljøet utelukkende som kynisme. En genuin godvilje, et faktisk ønske om å støtte kampen, kan også ligge til grunn.
Homokampens progresjon har hatt og er i en bratt kurve oppover. Holdningsendringene vi har opplevd de siste ti årene er nye og gjennomslagene er mange. At kampen fortsatt er ny og i utvikling, kan føre til en viss usikkerhet blant folk om hvordan man tilnærmer seg saken på best mulig måte. Flesteparten av dem som deltar i Pride vil jeg påstå gjør det for å støtte saken, og ikke av kyniske interesser. Til en viss grad kan derfor feiltråkk i homokampen også forklares på grunnlag av en slik usikkerhet.
For det første kan homokampens nye og enorme utfoldelse føre til at mange motstandere ikke før nylig har blitt tvunget til å gruble over egne holdninger. Homofili var lenge et tabubelagt tema man snakket lite om, men nå som det er på dagsordenen kan dette tvinge flere til å konfrontere egne fordommer og holdninger. Folk som var imot homofiles rettigheter for et år siden, trenger ikke nødvendigvis å mene det samme i dag. En slik drastisk holdningsendring kan komme av en frykt for ‘’å miste toget’’ – som mange vil mene er tilfellet for FrP – men også som et resultat av en genuin realisering om at skeive er akkurat som alle andre. Her er det viktig for de av oss som bryr seg skikkelig om homokampen å anerkjenne at det er lov å endre mening. Carl I Hagen ba i 2016 om unnskyldning for FrPs’ motstand, blant annet mot partnerskapsloven. Også Siv Jensen har erkjent at partiet har vært for strenge ovenfor homofile. Dessuten har andre FrP-politikere stått opp for homofile i de tilfeller hvor negative røster innad i partiet har bestått. FrP-politiker Christian Haugen har kritisert Sylvi Listhaug for å være en brems for saken og partiets kjerneverdier, noe som kan antyde en holdningsendring også innad i partiet. Jeg har vanskeligheter for å oppfatte disse snuoperasjonene som 100% rosavasking.
Det handler jo tross alt om kjærlighet
For det andre kan mange føle seg på villspor i møte med homokampen. Hva som anses som ‘’riktig’’ homoaktivisme er ikke nødvendigvis implisitt for outsiders av homomiljøet; vi skeive vet best hvordan midler burde disponeres for sakens beste. Men dette er også et av de største problemene for homokampen; hvor skal støtte gå, og til hvem? I brystkreftsaken, som eksempel, har arbeidet vært lettere fordi man vet hva målet er, nemlig å finne en kur. Homokampen er vanskeligere, fordi man ikke bare har ett, men flere mål. Når H&M da ga 10% av sin totale omsetning av Pride-kolleksjonen til FN-kampanjen ‘’UN free and Equal’’ – en kampanje som jobber mot diskriminering på grunnlag av legning – så kan dette forstås som hva H&M oppfattet kunne gagne kampen mest, ikke nødvendigvis først og fremst som et intendert forsøk på å rosavaske markedsføringen. Det er mulig at H&M oppfattet at den multinasjonale kampanjen, i regi av FN, kunne gagne homokampen relativt mer enn å donere samme støtte til en lokal pride-feiring 10 minutter utenfor London. Gjennom et slikt perspektiv blir det klart at den riktige intensjonen er der, men at problemet er mangel på kunnskap om hva som faktisk er den riktige fremgangsmåten for støtte. At H&M og Primark anklages for rosavasking kan dermed på en side fremstå som illegitimt.
Homokampen har kommet til et nivå hvor ingenting annet enn perfekt er bra nok. Det er fantastisk. At kritikken nå hovedsakelig handler om hvordan kampen føres, sammenlignet med at det for 40 år siden handlet om å sikre skeives rettigheter for vår egen sikkerhet, er et helt tydelig tegn på dens fremgang. Det betyr derimot ikke at vi skal slutte å kritisere, og anklagene om rosavasking er helt essensielle for å opprettholde en kontinuitet i kampen. Men med hensyn til hvor nytt det hele kan oppfattes for mange, burde rosavasking og skepsis presenteres med omhu mot dem som tar de første skrittene mot aksept. Jeg tror nemlig ikke at alle som endrer mening om homobevegelsen gjør det av kyniske interesser. Mange endrer faktisk bare mening. Det handler jo tross alt om kjærlighet.
Kilder:
https://www.aftenposten.no/osloby/i/kaOGaX/Oslo-Pride-med-nye-rekorder–ogsa-okonomisk
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/KmL5/Blabla-homovennlighet-er-en-blabla-skrone
https://www.dagen.no/Innenriks/Homopartiet_Høyre-29676
https://www.dagbladet.no/kultur/en-historisk-viktig-lovendring/69906108
https://en.wikipedia.org/wiki/Pinkwashing_(LGBT)
https://en.wikipedia.org/wiki/Pink_capitalism
https://www.vg.no/rampelys/i/P3oy76/kritisk-til-jensens-homopris-ikke-vaar-minister
https://www.minervanett.no/tusen-takk-streitinger/
https://m.nettavisen.no/nyheter/3210631.html
https://www.vox.com/2018/6/25/17476850/pride-month-lgbtq-corporate-explained