Ikke bare abort

Ikke bare abort

Abort, fenomenet som stadig vekker protestånden i folk, både i Norge og i resten av verden. Hvorfor er det akkurat dette en hel verden protesterer for eller mot? Hva er det med abort som vekker engasjement hos folk?  

Tekst: Aurora Karoliussen Grøndalen, Master i Statsvitenskap 
Fremhevet bilde: Kvinnedagen 2014 // Flickr

Selv om man kanskje skulle tro at kampen var over, er abort likevel et stadig tilbakevendende protestfenomen verden over. For bare noen måneder siden fyltes Polens gater med protesterende kvinner og menn. I USA er det innsatt enda en høyesterettsdommer som er tydelig kritisk til abort, mens i desember ble Argentina det andre landet i Latin-Amerika til å tillate abort. I Norge begynte kampen for abort i 1913, men likevel er abort fortsatt et hett tema i dagens politiske bilde – et spørsmål som avgjør fremtiden til regjeringer og får hundrevis ut i gatene for å protestere. Hvorfor er abort fortsatt et så hett tema, også i Norge, der det har vært tillatt i årevis?  

Abort har beviselig eksistert mange hundre år før vår tidsregning. Grekerne diskuterte metoder og anbefalte urter for å stoppe et uønsket svangerskap, mens tekster på sanskrit gjengir noen av metodene kvinnene benyttet. Selv om stoikerne aksepterte abort, innskrenket romerne senere abortlovene. Det var likevel ikke før kristendommen ble spredt at abort virkelig ble fordømt og likestilt med drap. Strenge lover mot abort ble innført i store deler av vesten på 1800-tallet, men praksisen fortsatte. 100 år senere begynte kvinnesaksforkjempere å ta opp det omdiskuterte temaet. I Norge begynte abortkampen så smått allerede i 1913, men det ble ikke tillatt med selvbestemt abort før så sent som i 1978. I verden er abort fortsatt en høytaktuell kamp. Women on Waves anslår at 25% av verdens befolkning fortsatt bor i land der abort er forbudt eller kun tillatt når det er farlig for mors liv. Dette påvirker mer enn 700 millioner kvinner, ifølge Senter for Reproduktive Rettigheter.  

Abort har blitt et symbol som polariserer en befolkning. En identitetsmarkør brukt både av høyre- og venstresiden, de radikale og de konservative

Selv om lovgivningen er forskjellig rundt om i verden, er abort et vedvarende protestfenomen. Vi husker fortsatt hvordan folk tok til gatene i vårt eget land, da reservasjonsretten var til diskusjon i 2013. 6 år senere gikk Knut Arild Hareide av som partileder for KrF etter opphetet debatt blant annet rundt abortspørsmålet og i 2019 var abort hovedparole i 8. mars-toget. Alt dette skjedde over 100 år etter at debatten begynte i Norge. At abortlovgivningen i Norge er milevis foran de fleste andre land spiller ingen rolle. Abort vekker fortsatt følelser og får til og med det fornøyde norske folk ut i gatene. I Norge symboliserer abort selve kvinnekampen på mange måter. Det at den fortsatt er under diskusjon gjør at norske kvinner kan oppleve at de fortsatt har noe konkret og verdifullt å kjempe for.  

Hva handler så egentlig abort-protestene om? Er det bare politikk, eller er det moralen som får folk til å mobilisere? I en verden der politikk i stadig større grad søker de populære massene, er abort et tema som fremstilles som noe lett å ta stilling til. Noe man er for eller mot, mens de som mener det motsatte er noen idioter. I en artikkel fra Global Political Trends Center, blir populisme satt i sammenheng med abort. Følger vi Cas Muddes definisjon på populisme, handler det om å mobilisere tilhengere ved å presentere en fiende folk kan samles om. Noe som skaper et «vi» mot «dem». I denne sammenhengen fungerer abortspørsmålet ypperlig. Abort blir et symbol som deler en befolkning i to, «vi» som mener det som er riktig, mot «de» som mener det som er feil. Ved hjelp av abort blir det lett å mobilisere, lett å samles om ett tema og lett å finne en politisk motstander å kjempe mot. De konservative og utdaterte religiøse, eller de ekstreme feministene. En motsetning som ikke bare former politikken, men også deler samfunnet inn i kategorier med bestemte merkelapper. En av aktualitetens beste populister har visst å bruke dette for alt det er verdt, og sikret med det viktige stemmer, selv om han til slutt måtte se seg slått.  

Bilde: abortprotest i argentina // Flickr

Abort har blitt et symbol som polariserer en befolkning. En identitetsmarkør brukt både av høyre- og venstresiden, de radikale og de konservative. Det er blitt en måte å få folk til å ta stilling til hva de ønsker, men også til å ta avstand til det de ikke ønsker. Slik vekker abort sinne og polariserer i de populistiske politikernes favør. Denne stadig voksende gruppen har tatt abortmotstand til sitt bryst og mobiliserer på samme måte som feministene for en sak som binder dem sammen mot de utenforstående. Det er påfallende at mange populister plutselig er blitt konservative. De som vil ha forandring, vil tilbake til det som var før. Samtidig finnes det også mange land der abort fremdeles er strengt forbudt. Der mobiliserer venstrepopulistene, som i dette tilfellet representerer nettopp forandring.  

Ved hjelp av abort mobiliseres naboer mot hverandre i kampen mot det «onde».

For mange er abort mer snakk om etikk og moral enn politikk. Abort handler om verdier. I Durkheims tradisjon, kan vi likevel påpeke at disse verdiene er basert på sosiale normer. Normer som stadig er i forandring, men som etter år med abortkamp lener seg mot en bestemt retning. Kanskje dette kan forklare hvorfor hundrevis tok til gatene i den norske reservasjonsrett-debatten? Abort har rett og slett vært lov så lenge at den norske majoriteten kan se ut til å ikke akseptere innstramminger. Latin-Amerika ligger årevis bak Norge i abortspørsmålet, men kan vise til en stadig større mobilisering for abort. I Argentina har undertegnede vært vitne til en gradvis forandring i de sosiale normene. På få år har abort gått fra å være utenkelig til at de aller fleste unge er for en reform. Myndighetene svarte til slutt på tiltale og venstresiden gikk til valg med løfte om å innføre abort. Også i Norge har regjeringen måttet tilpasse lovforslag angående abort etter massive (til Norge å være) protester. Det kan med andre ord virke som om abort ikke «bare» er politikk, men et større spørsmål om verdier.  

Dagens politiske landskap tegner imidlertid ikke opp skillelinjer mellom politikk og moral. Det er i stadig større grad blitt to sider av samme sak. Politikere verden over mobiliserer ved å snakke om «de rette» verdiene. Noen steder knyttes det til nasjonalisme og kjennetegner en ekte ungarer, franskmann eller amerikaner. I denne konteksten er abort et ypperlig tema å trekke frem. Et fenomen som knytter politikk og moral sammen, samtidig som det gjør det mulig å skille «det sanne folket» fra fienden. Ved hjelp av abort mobiliseres naboer mot hverandre i kampen mot det «onde». Hver leir kjemper for sitt verdensbilde. Sitt syn på livet. Slik blir abort et protestfenomen som passer ypperlig i en polarisert og populistisk verden.  

Abort handler om verdier og vekker følelser, følelser som er viktige når man skal protestere. Samtidig gjør verdiene abort til et perfekt objekt for populister. Politiske ledere som ønsker å samle en del av befolkningen ved å sette den opp mot en annen. Ved hjelp av abortspørsmålet kan de lykkes med å polarisere samfunnet. På denne måten kan det virke som om dagens politiske kontekst opprettholder abort som et høyst aktuelt protestfenomen. Det trenger ikke nødvendigvis være noe negativt, så lenge vi klarer å se nyansene og ikke lar oss lede inn i en tankegang der de som mener noe annet representerer fienden. Lykkes vi med dette, har vi muligheten til å snu populistenes retorikk til vår fordel, og la abort stå på dagsordenen ikke bare i Norge, men også der den fortsatt ikke er legalisert.