Velkommen til landet hvor taco er religionen og sofakroken paradis. Velkommen hjem til tacofolket fra nord.
Her får Santa Maria mer hylleplass enn brød og melk, og Meny mener vi kan ha tacofredag hele uka. Vi har NM i taco, vi har tacoemoji, og vi har tacogryterett. For ikke å glemme tacosalat og taco-Grandis. Snart lanserer sikkert også Freia egen taco-sjokkis.
Kosmos er med andre ord taco. Tacofredag gir retning i tilværelsen, og slik har vi nordboere alltid en fredag å se frem til. Ikke minst en fredag å faste til.
Det er kanskje tøysete å sammenligne hvetetortillaer fylt med salat og krydra kjøttdeig med religion og medfølgende høytidstradisjoner. Men én ting har de i hvert fall til felles: De samler folk. Det har visstnok taco gjort siden 1995, da NTB meldte at «taco slår ut kjøttkaker». Nå, 20 år seinere, spiser halvparten av den norske befolkning taco minst én gang i måneden.
«Tacofredag gir retning til tilværelsen, og slik har vi nordboere alltid en fredag å se frem til.»
Såvidt undertegnede bekjent, er det ikke spesielt sosialt akseptert å spise taco mutters aleine. Heller ikke å tilberede måltidet aleine – i hvert fall ikke sånn altfor ofte. Sammenlignet er det heller ikke ideelt verken å lage eller spise julemiddag aleine. I høytider spiser du i selskap med andre (enten du liker dem eller ei), og alle har også sine designerte oppgaver. Mat samler de merkeligste kombinasjoner av mennesker, men så er det liksom hyggelig på sin måte allikevel, for man har noe å samles over. Taco er intet unntak. Det er jo heller ikke hver dag høytiden tacofredag inntreffer.
Et annet aspekt ved tacomåltidets samlende funksjon, er at det til og med er plass til de stakkars gluten- og laktoseallergikerne. For ikke å nevne vegetarianere, veganere, pescetarianere og frutarianere. Her er alle velkomne!
Illustrasjon: The Last Supper/OpenClipart.org. Redigert av Hannah Kvamsdal.
Som høytid er også tacofredag avhengig av klare regler for praktisering. Om ikke eksplisitt, finnes det i hvert fall et helt sett med uskrevne regler. Religionstradisjonen tro deler man gjerne opp i flere hovedretninger.
Hos tacofolket snakker vi her om to grupper. Det er de som har en fast rekkefølge på ingrediensene tortillaen skal fylles med, og det er de som ikke kunne brydd seg mindre. Begge syns forøvrig den andre parten er helt på jordet.
For det er altså en usannsynlig lang liste «regler» å ta stilling til, skal man tro de menneskene jeg har forhørt meg med. Disse bekjente vil jeg forøvrig karakterisere som helt vanlige tacospisere, skal man dømme ut ifra norske taco-standarder. Det går i salsa, rømme, guacamole, kjøttdeig (karbonadedeig for de mer bevisste), ost, mais, agurk, tomat, salat, paprika og rødløk. Allikevel kommer undertegnede og venner enhver tacofredag inn på et eller annet påfallende med taco-konstruksjonen til en av de andre rundt bordet:
Skjærer du osten med ostehøvel!? Har du guacamole på toppen? Hvorfor har du ikke osten oppå kjøttdeigen? Du veit at alt fyllet kommer til å dette ut på andre sida nå?
«Også er det jo selvfølgelig det evigvarende dilemmaet: Skjell eller lefse.»
Bretteteknikk spiller en helt sentral rolle i din status som bevisst, praktiserende tacospiser. Mestrer du ikke kunsten å brette sammen en hvetetortilla proppa med alt for mye fyll, kan det i verste fall ende i en real omdømme-smell. Sølte du på tallerkenen i løpet av spiseprosessen? Da venter det sannsynligvis sanksjonerende kommentarer fra i hvert fall én av dine kompanjonger.
Også er det jo selvfølgelig det evigvarende dilemmaet: skjell eller lefse. Jeg veit egentlig ikke hvor mye mer jeg trenger å si om det. Vi kjenner alle til det.
Så er jo spørsmålet om tacoens åndelige enevelde på fredagskvelden vil fortsette, med såpass mange sterke konkurrenter. Pizza er alltids en god nummer to, og eksperter spekulerer i hvorvidt sushi kan bevege seg opp mot pallen. Fortsetter trenden slik den er nå, tror jeg dog vi kan slappe av en stund til. For tiden ligger det såpass stor prestisje i å lage det mest fancy tilbehøret, helst så hjemmelaga som mulig, at nordmenn nok ikke er klare for å gi slipp helt enda. Mangosalsa, pico de gallo og grilla indrefilet av svin rulla i utvalgte krydderier? Pakka i en egenkjevla lefse av mais grodd i drivhuset på familiehytta? Ikke uvanlig.
Bare du ikke er en av de som på død og liv skal snakke om hvor «godt det faktisk er med banan i tacoen».
Ta deg en burrito og hold kjeft. Det får da være grenser.
Amen.