Mye av moderne kunst i dag er preget av minimalistiske og stiliserte kunstuttrykk akkompagnert av frodige forklaringer og omfattende bakgrunnshistorier. Det er mye som tyder på at ideen bak kunsten har blitt viktigere enn uttrykket i seg selv.
Tekst: Vilde Viktoria Tysland
Store norske leksikon definerer intellektualisering som «en forsvarsmekanisme der man ved overdreven bruk av teori og tilsynelatende fornuftige (bort)forklaringer av bakgrunnen for egen adferd og væremåte unngår kontakt med og erkjennelse av egne følelser og konflikter. Kan man si at moderne kunst i stor grad preges av dette, og er det i så fall en utelukkende negativ tendens? Bør et kunstverk formidle kunstnerens budskap i seg selv eller har historien og forklaringen bak et kunstverk en virkning som beriker opplevelsen?
Intellektuell og emosjonell persepsjon
For å kunne tilnærme seg disse spørsmålene er det først nødvendig å definere intellektualisering i henhold til kunst. På bakgrunn av den tidligere nevnte definisjonen av intellektualisering, kan man i dette tilfellet si at kunst, hvis bakgrunnshistorie og forklaringer tilsidesetter den umiddelbare sanselige opplevelsen, er intellektualisert. Dette fordrer imidlertid at det er et skille mellom den sanselige og den intellektuelle forståelsen av et kunstuttrykk. Er det i det hele tatt mulig å definere et slikt skille? Dette er et komplekst spørsmål som dreier seg om menneskelig persepsjon, og vil nødvendigvis forbli ubesvart, men antagelig vil det på et visst nivå være vanskelig oppfatte noe uten noen form for intellektuell innblanding.
Altså vil et skille mellom intellektuell og sanselig oppfatning ikke nødvendigvis være konstruktivt i denne sammenheng så lenge det er snakk om subjektiv menneskelig persepsjon. Kanskje er det heller et skille mellom den subjektive tolkningen av et kunstverk og en mer objektiv intellektualisering hvor det eksterne budskapet ikke er et subjektivt inntrykk, hverken emosjonelt eller intellektuelt? I så måte kan man si at intellektualiseringen i noen tilfeller står i veien for opplevelsen av kunstverket i seg selv fordi den hindrer den subjektive tolkningen.
Det kan virke som om mye moderne kunst i dag appellerer til den intellektuelle delen av mennesket som i senere tid synes å bli særlig verdsatt
På bekostning av tradisjonelle kunstformer
Det er denne formen for intellektualisering hvor budskapet forklares med ord som ofte blir sett på som en negativ tendens. Bør ikke kunstverket i seg selv formidle noe? Mister kunsten i seg selv verdi når den må forklares? Med tanke på hvor subjektiv opplevelsen av kunst er kan det virke fåfengt å moralisere over slike spørsmål. Det som imidlertid kan ses på som problematisk er omfanget av denne tendensen. Dersom intellektualisering av kunst blir en så stor tendens at den marginaliserer kunst som vektlegger andre former for persepsjon er det ikke lenger et spørsmål om hvorvidt det er rett eller galt, men heller om hvorvidt mer tradisjonelle kunstformer går tapt i denne prosessen. Spørsmålet er i så fall hvorfor dette har blitt en så stor tendens i dag.
Mye av den moderne kunsten man eksponeres for i dag er i stor grad preget av intellektualisering og til tider kan det virke som om historien bak tar mer plass enn selve kunstverket. Kanskje er dette en tendens som i seg selv blir svært dominerende i markedet fordi det er en god markedsføringsstrategi. Dersom historien bak selger bedre enn kunsten i seg selv vil dette fort være en nødvendig forutsetning for å kunne overleve som kunstner. På den andre siden, sier dette kanskje mer om dagens kunstforbrukere enn noe annet. Kunstmarkedet er som alle andre markeder styrt av tilbud og etterspørsel, og dersom det er etterspørsel nok etter intellektualisert kunst vil dette fort kunne vri markedet i en slik retning.
Den postmodernistiske glorifiseringen av språket
Kanskje sier intellektualiseringen av kunst altså mer om dagens samfunn som helhet enn man skulle tro ved første øyekast. Det kan virke som om mye moderne kunst i dag appellerer til den intellektuelle delen av mennesket som i senere tid synes å bli særlig verdsatt. Det er påtagelig, om ikke problematisk i seg selv at til og med kunst, som tradisjonelt har vært noe mer sanselig og emosjonelt, i dag gjerne må forklares og settes ord på for å ha noen verdi. Dette kan ses i sammenheng med postmodernismens fokus på det språklige som selve grunnlaget for oppfatning. Kanskje er dagens intellektualisering av kunst bare en fortsettelse av en mer generell tendens.
(Bilde øverst: Samuel Zeller/Unsplash)