Et nytt semester er i gang, og vi i redaksjonen gleder oss over å kunne servere et rykende ferskt nytt nummer at Samfunnsviter’n. Etter et sterkt vårsemester har vår innsats blitt kronet med prisen for ”Årets studentpublikasjon” ved UiO. Som redaktør vil jeg gjerne få takke hele redaksjonen og alle de andre som har hjulpet til med å løfte avisa oppover.
I nummer 1.09 skrev jeg at mørke skyer henger over UiO og universitetsnorge. Et semester og et stortingsvalg senere, er sektorens symptomer de samme, og en passende kur ser heller ikke nå ut til å være på vei. Dette blir ekstra tydelig når vi tenker på at valgkampen forløp uten at høyere utdanning fikk særlig mye scenetid. Universitetets nye rektor, Ole Petter Ottersen, skal imidlertid ha ros for sine forsøk på å nå frem. At to av de partiene som prøvde å få utdanning med i valgkampen ved valgnattens slutt var nær utslettelse, taler sitt tydelige språk.
At det ikke finnes politisk vilje til å styrke sektoren for høyere utdanning er ille, og det at landets største parti ikke har tatt seg bryet med å meisle ut en selvstendig politikk for området er svært beklagelig. Imidlertid er det ikke bare her problemene ligger. Som Knut Olav Åmås nylig påpekte i Aftenposten, har sektoren selv en stor jobb å gjøre for å sikre at knappe ressurser blir forvaltet på en fornuftig måte. Mye kunne vært gjort for å strømlinjeforme de administrative enhetene ved UiO og de oppgavene de er satt til å utføre. SV-fakultetet er neppe noe unntak i dette henseendet, noe enhver student som har forsøkt å få svar på noe som ikke står i infobrosjyrene nok vil kunne underskrive på.
For å nyansere litt, det er også mye som fungerer bra, og jeg er sikker på at de fleste av de ansatte gjør så godt de kan. Men de strukturene som styrer arbeidet i og størrelsen på de administrative avdelingene kan ikke være annet en svært tilgrodde.
Derfor er det behov for nytenkning og helhetsblikk for å få universitetet, og sektoren for øvrig, på rett kjøl. Men som UiOs nye rektorat påpekte i sitt svar til Åmås, det er også strengt nødvendig med en helt ny kurs fra regjeringens side. At de har finansiert noen nye studentboliger bør ikke være nok, og er på ingen måte relevant for nivået og ressursene til sektoren. At studentpolitikerne har fokusert så mye på dette feltet er derfor urovekkende.
Oppfordringen er dermed gitt, både til den utøvende og utdannende makt!