Berlins gater bærer fremdeles merker etter en stormfull historie – og likevel fremstår byen som en florerende europeisk hovedstad preget av stadig økende samhold.
Brandenburger Tor: Et av de største symbolene på Berlin og Tyskland. Store deler av porten ble ødelagt under den andre verdenskrig, og den ble ferdig restaurert i 2002. Foto: Daniel Mennerich/ Creative Commons.
Metropolen Berlin har en fortid preget av høy turbulens og nød. Likevel opplever byen drøyt 20 år etter gjenforening en ny oppblomstring. Det kan nesten snakkes om en «løvetannsby». Historien har satt dype spor i hovedstaden. Minnesmarkeringer fra offer under Nazi-Tyskland og deler av Berlinmuren som fortsatt består, vitner om at Berlin ikke skal glemme. Likevel bærer hovedstaden preg av at den ikke er fanget i fortiden. Nettopp denne kombinasjonen har ført Berlin som by dit den er i dag.
Det nye Berlin
Er man på weekendtur i europeiske hovedstater, vil man få et godt innblikk i det typiske kulturelle og historiske severdigheter byen har å tilby. Har du gått rundt Centro Storico, besøkt Vatikanstaten og drukket espresso på en liten cafe gatelangs, har du i stor grad blitt kjent med Roma. Likeså er en bestigning av Eiffeltårnet, en visitt nedover Champs-Élysées, samt et besøk på Notre-Dame et must i Paris. Og da har du også opplevd det meste. Dette føles ikke på samme måte i Berlin. Etter fem dager i Berlin jeg hadde så vidt fått touchet overflaten av byen.
På sett og vis representerer bydelene byer i seg selv. Fra Charlottenborg i vest, med sine merkebevisste klesbutikker og brede gater, til Freidrichshain i øst, med trange smug, vintage-butikker og østblokkbygninger. Berlin er en blanding av gammelt og nytt; pent og stygt. Det er nettopp dette som utgjør mye av byens sjarm.
Kulturhovedstad
Den tyske hovedstaten har et enormt mangfold med utallige strømninger. Berlin fostrer kjente artister. Uansett musikksmak er nattelivet i byen upåklagelig. Eten man ønsker intime, trendy jazzbarer, eller 48 timer i strekk med dansing til techno i forlatte industribygg, er Berlin stedet å være. Med over 500 teatre, 175 museer og 300 gallerier er det noe kulturelt for enhver smak. Det er ikke rart at Berlin er regnet som den europeiske kulturhovedstaden. Byen er kreativ og pulserende, en fremadgående moteby, designby, kunstby og partyby. For og ikke glemme homseby; Berlin har et levende homomiljø, med hele 150 barer, klubber og dansekurs for homofile og lesbiske. Dette følger av at Tyskland har et av de mest liberale homofililovene i Europa, det er lovgitt forbud mot å diskriminere homofile.
Åpenhet er et ord som beskriver Berlin godt. Etter egne erfaringer, er berlinere usedvanlig behjelpelige mennesker. Etter noen dager i byen hadde vi kommet i snakk med utallige berlinere, som ikke bare gledelig ga tips til kafeer, restauranter, skjulte shoppingperler, museer; noen fulgte oss til og med til ulike severdigheter. Minst femten personer hadde skrevet ned forslag og tegnet på kartet i sightseeingboka vår. I kontrast til hjelpsomme berlinerne, er nordmenn beskrevet som kalde. Det er tvilsomt om vi hadde oppført oss på samme måte.
Historisk turbulens
Hvordan ble Berlin en slik internasjonal, åpen og kulturell metropol som den er i dag? Berlins fortid har stor betydning for dette. I det 20. århundre har byen vært i hardt uvær. Berlin led stort økonomisk sett etter Den første verdenskrig. Tyskland, som den tapende part, hadde høye krigsomkostninger og skyldig enorme krigserstatninger til seiersmaktene som følge av Versaillestraktaten. I Berlin ble dette gjenspeilet i store sosiale forskjeller og høy matmangel. Med amerikansk hjelp bedret tilstanden seg utover 1920-tallet, og byen utviklet seg til å bli en industrihovedstad på det europeiske kontinentet. Det var tale om at Berlins «gullalder» var kommet.
Likevel var arbeidsledigheten relativt høy. Samme år som krakket i 1929 ble representanter fra Nazi-partiet (NSDAP) for første gang valgt inn til bystyret. I 1932 ble den sosialdemokratiske regjeringen avsatt i ett kupp, og Hitler ble kansler i Tyskland. Riksdagsbrannen avløste «de lange knivers natt», og Hitler utnyttet muligheten til å etablere seg som diktator. Dette utløste en rekke hendelser; bokbrenningen på Opernplatz og starten på forfølgelse av nazistenes utpekte fiendegrupper; i fremste rekke berlinske jøder. I 1939 befant det seg 75 000 jøder i Berlin; av dem ble 50 000 deportert til konsentrasjonsleire, hvor de fleste ble drept. Under krigen var Berlin preget av matmangel og rasjonering. Den allierte bombingen av Berlin startet i 1943 og vedvarte frem til krigens slutt i 1945. Krigen førte til enorme materielle skader på infrastrukturen og bygninger i byen, samt tap av 50 000 sivile.
Etter krigen ble Berlin tildelt seiersmaktene fra andre verdenskrig, Vestmaktene okkuperte Vest-Berlin, mens Øst-Berlin ble overtatt av Sovjetunionen. Grunnet høy innflytning fra øst til vest, bygget det sovjetiske regimet Berlinmuren i 1961, som delte byen i to. Den sto som det fremste symbol på jernteppet som skilte Europa i øst og vest. Etter omfattende protester og demonstrasjoner fra befolkningen i Berlin, falt muren 10. november 1989. Omkring 260 hadde til da blitt drept i fluktforsøk over Berlinmuren.
Tosidighet
Hva gjør en slik historie med et by? Berlin har klart seg, og det med glans. Det er nok Berlins sterke oppgjør med fortiden som har gjort at den har kommet dit den er i dag. Her ligger det en balansert tosidighet som er helt avgjørende for Berlins nye oppblomstring: Berlin glemmer ikke, men lever heller ikke i fortiden. På tross av, eller kanskje på grunn av, den vanskelige fortiden, har de klart å skape en så liberalistisk, mangfoldig og åpen by. Berlin representerer et stekt standpunkt; Her skal ikke historien gjenta seg.
Et godt eksempel på berlinernes syn på sin egen by, er en historie fra en kompis av meg. Han satt i en taxi på vei til et utested i Berlin, og spurte taxisjåføren om utestedet lå i Øst- eller Vest-Berlin. Sjåføren svarte raskt «it’s only one Berlin!». Sjåførens utsagn gjenspeiler så å si alt Berlin står for; «Vi skal ikke glemme, men vi har kommet videre». Berlin er en samlet by som innbyggerne er stolte av å være en del av i dag. Og dagens by, har absolutt berlinere stor grunn til å være stolte av.