Jakten på motforestillingene

 

 

«USA på 60-tallet var USA på sitt beste» kommer det lynraskt fra mannen som sitter ovenfor meg. Mannen er mystisk, med et lurt smil og en fabelaktig kjennskap til sosiologi. Jeg noterer meg “mystisk elite” i notatblokken, og ser meg rundt etter Harald Eia. For det er virkelig som om en slags hemmelig elite sitter her oppe i  toppen av Harriet Holters Hus og pønsker, og jeg har plutselig og overraskende fått ta del i hva de holder på med. Og hva de holder på med – i alle fall denne mannen, Sigurd Skirbekk – er sosiologi av djerveste art. Og Harald Eia har tilsynelatende gjemt seg under et bord – jeg ser ham ikke noe sted.

Mer konkret er det jeg har fått ta del i Sigurd Skirbekks nyeste bok Motforestillinger», en bok med 50 motforestillinger mot mange argumenter som synes å være sementert i samfunnet som det riktige og det ubestridte. Men først vil Sigurd prate om sin tid i USA, og hvem legger seg ut med en mann som har fått personlig velsignelsesbrev fra paven?

Bredde og Hjernevask
Sigurd har delvis sin bakgrunn fra Stanford University i California på 60-tallet. Og selv om han ikke tror det var det beste universitetet i USA, mener han bestemt at bidragene fra historie og biologi tilførte mye til den sosiologiske debatten på universitetet. Også fra Berkeley kom det inspirasjon som påvirket Stanford-miljøet, i positiv art, kan Sigurd bekrefte. I kjølevannet av dette er også Sigurd raskt ute med
å påpeke at alt oppstyret vi har hatt med Harald Eia og hjernevask neppe ville forekommet i USA, rett og slett på grunn av de sterkere relasjonene mellom sosiologi og biologi der. Det ble utviklet en god bredde man rett og slett ikke hadde, og enda ikke har i Norge, mener Sigurd.Men hvem er egentlig Sigurd Skirbekk? 14 bøker og 260 sosiologiske artikler sier sitt. Mastergraden i sosiologi tok han i 1960, med psykologi og etnologi som støttefag. Doktorgrad har han fra 1986, på en avhandling om avsløring av ideologier. Han har hatt en finger med i spillet på mye av det som har skjedd på UIO, og særlig ved
SV-fakultetet. Det er altså ikke rene tilfeldigheter som gjør at vi i Samfunnsviter’n ønsker et intervju med denne samfunnsviteren av rang.

«(…)Alt oppstyret vi har hatt med Harald Eia og hjernevask ville neppe forekommet i USA, rett og slett på grunn av de sterke relasjonene mellom sosiologi og biologi»

Motforestillinger
Konkret følger «Motforestillinger» to andre bøker som Sigurd tidligere har gitt ut, kalt «Gode formål – gale følger» fra 2003 og «Nasjonalstaten – velferdsstatens grunnlag» fra 2008.

Det er vanlig å ta avstand fra totalitære regimer, særlig fordi de ikke tillater motforestillinger, forteller Skirbekk. Liberalisme skal fungere som en motvekt til totalitære regimer, men hvor er egentlig de intellektuelle motforestillingene til nåværende teorier om liberale samfunn og om sosialdemokratiet? Denne boken handler om dette, det å bringe til overflaten motforestillinger som kan utfordre det hegemoniet som liberalere innehar, og den vekst og overforbrukskulturen som ligger over oss som en mørk skygge. De fem debattene som hver vies ti motforestillinger, er innvandring, familiens funksjoner, nasjonal orientering, sivilisasjonsforståelse
og menneskerettigheter og økologisk problematikk, inklusive forbruksnivå og befolkningsøkning – altså noe for enhver smak å fordype seg i.

Samtidig tar boken også opp spriket innen de intellektuelle miljøene. Den nålevende generasjonen «spiser opp» de fremtidiges muligheter, er en tanke hos mange radikale intellektuelle. Og som en reaksjon på det at «vi» ødelegger for den fremtidige generasjon, og på grunn av en mistillit til at demokratiet kan klare å gjennomføre adekvate svar på disse utfordringene, har det her oppstått antidemokratiske grupperinger som bygger sin begrunnelse på noe annet enn uvilje
mot innvandrere.

Dommedag
Det finnes grupperinger av intellektuelle som hevder at 85-95% av verdens befolkning burde utryddes med et virus for at verden skal komme i økologisk balanse. Dette har blant annet vært hevdet av den amerikanske biologen Erik Pianca, som på
årsmøtet for vitenskapsakademiet i Texas i 2006 fikk stående applaus for sin  tankegang. Dette er noe vi overhode ikke kan røre i Norge, kommenterer Sigurd, og han har nok rett. Et av kapitlene i boken hans omhandler også dette fenomenet – den radikale intellektuelle holdningen til motsetningen mellom antroposentriske
menneskerettigheter og menneskeartens overforbruk.

Om motstand og sosialdemokratiske bakben.
Jeg spør om ikke Sigurd bekymres eller plages av skepsis til sin bok. Er folk ute etter ham? Hvordan mottas egentlig den siste boken hans?

«Det er vanlig å ta avstand fra totalitære regimer, særlig fordi de ikke tillater motforestillinger, forteller Skirbekk. Liberalisme skal fungere som en motvekt til  totalitære regimer, men hvor er egentlig de intellektuelle motforestillingene til  nåværende teorier om liberale samfunn og om sosialdemokratiet?»

Ansiktet lyser opp, og jeg får en innføring i hvordan motforestillingene har oppstått. Han kan fortelle at han lenge – svært lenge – (mannen ble født i 1934) har opparbeidet seg et sosiologisk arkiv med informasjon, cases og generelt sosiologisk
arbeid, deriblant mange av disse 50 motforestillingene en finner i boken. For motforestillingene i boken støtter seg hele tiden på empirisk materiale. Mannen finner ikke på ting, og alt argumenteres det hele tiden saklig og logisk for, selv om det kanskje ikke er lesing alle politiske fraksjoner vil finne like spennende eller nyttig. Noe av stoffet er til dels utfordrende, for eksempel for de som ikke ønsker å finne motforestillinger mot innvandring eller menneskerettigheter.

Og tidvis angripes han, for eksempel for å være «brunfarget», som han selv omtaler det. Samtidig innrømmer han at han kan ha vært uforsiktig ved ikke alltid å skille mellom egne syn og det å legge fram andres synsmåter. Dette begrunner han med at det for ham var ubegripelig at han skulle bli assosiert med de høyreradikale. Han
forteller at han som tiåring opptrådte som sabotør mot tyskerne, blant annet ved å kappe en tysk militær telefonledning. Etter krigen traff han en fransk jødisk jente som hadde overlevd krigens Italia.

“Claudine overlevde i det fascistiske Italia, mens Anne Frank ble angitt i Nederland med sterke demokratiske tradisjoner. Hvorfor var det i Italia bare 17 prosent av  jødene som ble likvidert, mens det i Nederland var 71 prosent?” resonerer han over. “Norske samfunnsforskere ser det ikke som en teoretisk utfordring å forklare dette med andre kategorier enn fascisme versus demokrati. Jeg forsøkte, men måtte gi opp prosjektet.”

Menneskerettigheter, demokrati og frihet er goder. Om du ikke har motforestillinger, ser du ikke at liberalismen bare bærer til et visst punkt, men så ender den i det jeg beskriver som gode formål og gale følger, sier Sigurd.

Styresett
Grekerne fant opp ordet demokrati, men de fant også opp ordene despoti, oligarki og anarki. Sigurd hevder framskrittmodellen kunne utfordres av modeller for ”rise and fall ”og modeller for en utvikling som kunne tolkes som en spiral. Etter den sistnevnte modellen vil et samfunn kunne gå fra despoti til oligarki, fra oligarki til demokrati og
fra demokratiet til et anarki, der vi bringer oss i tilstander der mange vil se løsningen i et nytt enmannsstyre. Sigurd stresser at dette er modeller, men at det er viktig å ha flere modeller i hodet samtidig for å kunne se nyanser og nye mulige løsninger. Han er også enig da jeg ymter frempå om at vi i Norge har satt oss på våre sosialdemokratisk bakbein, tilsynelatende tenker at alt går bra og at vi ikke trenger motforestillinger av tidvis kontroversiell art for å utvikle oss.

Troll
Men hva tenker egentlig Sigurd om alle som tilsynelatende ønsker å være ham? Om alle som ytrer seg kritisk, dramatisk, radikalt eller ekstremt på nett? Sigurd fokuserer på forskjellen mellom det å ytre seg med og uten empirisk data, om forskjellen på det å være saklig og usaklig, og det er lett å spore forskjellene.

Samtidig kommenterer han facebookbølgen. Det er et sted han ikke ønsker å være, verken Facebook eller Linkedin. «Jeg er tross alt 78 år nå, det handler om tid.» Å skrive boken om motforestillinger tok ham tre år. Det ville tatt to om han var femti, hevder han. Det går saktere, men det betyr ikke at man ikke følger med. Og det kan man ikke annet enn å være enig i. Boken er på ingen måte noen fartsdump. Den er både interessant og godt skrevet, og anbefales.

Sigurd Skirbekk: Motforestillinger.
Femti påstander møter motargumenter
Historie & Kultur forlag 2012.

Leave a reply