«Ja, vi elsker Janteloven»? Stemmer det, som enkelte har hevdet, at «Janteloven er en hyllest til enkeltindividet»? Stemmer det, at praktiseringen av den ikke kan tenkes å være problematisk sett fra et rettspolitisk ståsted?
Janteloven representerer en «anti-moral-lov», første gang presentert i Aksel Sandemose sitt verk En flyktning krysser sitt spor fra 1933. Boken er et resultat av forfatterens observasjoner av menneskers oppførsel mot hverandre. Sandemose ønsket å illustrere «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», og uttrykker et syn om at det er «deg» mot «oss»; altså «alle de andre». Lovens forskjellige «paragrafer» gir uttrykk for folks holdninger, og skal gi en forklaring på folks oppførsel.
I dagens samfunn kan Janteloven best forklares å eksistere som et resultat av konkurranse- og prestasjonsjagssamfunnet, der folk prøver å «trykke hverandre ned» på vei mot «toppen», for å selv bli den vinneren samfunnet i dag forventer. Det er en alment kjent regel at «sølvvinner er den første taper». Det kan trekkes parallell til studier og jobb, der det kun gis et fåtall antall A’er til eksamen, og det er bare èn som får jobben i konkurranse med 100 andre søkere, og det er kun én som blir gift med «drømmemannen» eller «drømmekvinnen». Dagens prestasjonsjagssamfunn kan derfor bli svært tøft å leve i for mange talentfulle individer, i sitt møte med Janteloven.
Det moderne samfunnet er mer styrt av sosiale normer enn juridiske regler, og sosiale normer er ikke straffesanksjonert. Imidlertid bør en undersøke om praktisering av Janteloven kan tenkes å stå i strid med vårt lands strafferett?
Foto: Eivind Kvamm-Lichtenfeld
Janteloven vs. Straffeloven
Jantelovens bud nr. 1 lyder slik; «Du skal ikke tro at du er noe». Denne holdningen representerer en holdning i strid med Menneskerettsloven, som representerer det fundamentale rettssynet at alle mennesker har en iboende verdi, samtidig som alle har samme verdi qua menneske. Loven er opprettet for å beskytte den menneskelige integritet, noe alle «eier», så fremt de tilhører «homo sapiens». «Untermensch» finnes ikke.
Jantelovens bud nr. 2 lyder; «Du skal ikke tro at du er like så meget som oss». Denne holdningen representerer et syn som er i strid med Menneskerettslovens rettslige fundament om at alle mennesker er likeverdige. Handlinger i strid med dette synet er straffesanksjonert etter Menneskerettsloven art. 14 – Forbud mot diskriminering. Norge har vedtatt 4 diskriminerings- og likestillingslover som resultat av bestemmelsen i Menneskerettsloven: Likestillingsloven, Lov om etnisk diskriminering m.v., Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, og Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Et eksempel på hvor praktiseringen av Janteloven vil være straffbar, er således diskriminering på en arbeidsplass på grunn av kjønn – jf. Likestillingsloven, eller nedsatt funksjonsevne – jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Jantelovens bud nr. 8 lyder; «Du skal ikke le av oss». Latter er ikke straffesanksjonert etter straffeloven – det er en av de grunnleggende frihetene en har i samfunnet vårt. Men humor har til alle tider vært et yndet ytringsmiddel mot dårskap (f.eks. «Erasmus Montanus»), pompøsitet eller som politisk våpen (Mohammed-karikaturene): jf. Grunnlovens ytringsfrihetsparagraf (Grl. § 100); «Frimodige ytringer er enhver tillatt». Å pålegge noen et forbud mot å opptre slik at andre blir til latter, kan i visse situasjoner imidlertid tenkes å være straffbart etter straffelovens bestemmelser om forbrytelser mot den personlige frihet, jf. strl. § 222; «tvinge nogen til å undlate noget».
Jantelovens bud nr. 9 lyder; «Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg». Dette budet kan tenkes å representere en krenkelse av Menneskerettsloven Art. 8 – Retten til respekt for privatliv og familieliv. Det er således forbudt for myndighetene å intervenere i befolkningens privatliv etter denne bestemmelsen. Nettopp fordi Menneskerettsloven bygger på det motsatte syn – at alle mennesker har en verdi – og at det er noen som bryr seg om en. Jf. Grl. § 102 (vedtatt 2014); «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»
«Bygdedyret» representerer en folkeskikk som nettopp består i å «trykke andre ned» ved hjelp av falske rykter, baksnakkelse etc. Det representerer undertrykkelse av andre mennesker, som i enkelte tilfeller kan ende i trakassering eller mobbing. Dette kan være straffbart etter straffeloven dersom det består i straffbar krenkelse av en annen persons liv, jf. strl. § 222; «tvinge noen til å tåle noe». Hånlige ytringer som er egnet til å skape hat overfor personer eller persongrupper er straffbart etter strl. § 135 a.
Et annet eksempel kan være netthets, der regjeringen nå ønsker å innføre lover for å regulere dette samfunnsproblemet. Den største utfordringen her er imidlertid å avsløre identiteten til personer bak anonyme nettuttalelser. For øvrig er mobbing («bygdedyret») i det virkelige liv langt alvorligere enn netthets. «Bygdedyret» har aldri vært noe å ha tiltro til i den virkelige verden, og derav heller ikke i nett-verdenen – «den virtuelle verdenen».
Oppsummert kan altså Janteloven tenkes å representere brudd på vårt lands strafferett, dersom praktiseringen av den går såpass langt at den overskrider grensene for straffri atferd. Summa summarum, vil følgelig det å påtvinge eller pådytte andre mennesker å etterleve Janteloven (vårt lands «Den 2. Tillatte Straffelov»?), være straffbart etter straffelovens bestemmelser om forbrytelser mot den personlige frihet; jf. strl. § 222; «den som… tvinger nogen til å gjøre, tåle eller undlate noget…». Dvs., her: Tvinge noen til å etterleve en lov en selv ikke vil etterleve. Det representerer således den virkelige krenkelse av en persons liv og frihet – nemlig retten til, og friheten til, å være det gode mennesket en er, og ønsker å være.
Teorien om paradigmeskifter
Professor i kulturhistorie, Knut Aukrust, sier at «Janteloven går aldri av moten. Du møter den overalt. På jobben, på UiO eller andre indoktrineringsinstitusjoner, og blant familie og de du tror er dine venner.» Videre forteller Aukrust;«Bygdedyret er destruksjon. Og det er en måte å pasifisere og drive til vannvidd en som har noe å komme med, og nevner at bygdedyret lever i beste velgående på UiO.» Er det således teorien om at «ingen er profet i eget land», som professoren kan tenkes å mene gjelder ved UiO? Eller forsåvidt andre samfunnsinstitusjoner?
En kan forklare det som teorien om paradigmeskifter (lansert av Thomas Kuhn). Denne teorien fører til at en spenner beina under fremragende flinke folk, fordi de utgjør en trussel mot hegemoniet. Detteutgjør Jantelovens bud nr. 1; «Du skal ikke tro du er noe bedre enn oss». I følge Kuhn går prinsippet ut på at «man kan ikke regne med at sikker ny innsikt og kunnskap slår igjennom før eieren av de gamle sannheter går i graven.» Ny kunnskap er følgelig en trussel mot eieren. Praktiseringen av denne teorien er vanlig innenfor legevitenskapen eller økonomi, derdet ofte forekommer såkalt legitimasjonsforskning; hvor eier har bestilt forskning og konklusjonen er gitt på forhånd. Forskningen skal legitimere det eier av den bestående sannhet innehar. Nettopp som følge av Jantelovens bud nr 5; «Du skal ikke tro du vet mer enn oss». Etterfølgning av denne teorien er typisk norsk.
Hannah Arendt, statsviter som har skrevet boken Vita Activa, viser i boken sin til eksempler på Janteloven. Hun var selv en forfulgt jøde i Tyskland under krigen. Imidlertid, noe oppsiktsvekkende, skriver hun i boken at hun skjønner at flere av de fremragende forskerne støttet Hitler før krigen. Hun forstod dem fordi de ikke fikk sin rettmessige plass i samfunnet; de ble nektet den rettmessige posisjon som de hadde krav på ut fra sitt intellekt – nettopp fordi de truet etablerte sannheter, jf. Thomas Kuhn; «motstanden mot paradigme-skift».
En hyllest til enkeltindividet?
En som ønsker å utfordre Janteloven, er Petter Stordalen, som imidlertid sier at hanikke selv er rammet av den, i TV-intervju med NRK, se; http://tv.nrk.no/serie/trygdekontoret-tv/MUHH50000614/sesong-8/episode-6. Hans forretningside er å utfordre Janteloven, og Nordic Choice hotellene og dets kultur innbefatter å fremelske de som er annerledes – og dermed slik vise hvordan Janteloven skaper muligheter. Han mener Janteloven er en hyllest til enkeltindividet. Det er ikke godt forklart hvordan han kan trekke denne konklusjon. Janteloven kan således antas å bare være en hyllest til de som klarer å «overleve» denne «ondskapens lov».
Det er stadig nettavis-nyheter om kjente personligheter som mener seg rammet av Janteloven, men en kan ikke konkludere noe om årsak som er basert på antakelser. Spekulasjoner er ikke regnet for gyldig dokumentasjon. Konstruktiv kritikk er ikke det samme som Janteloven. Det kan like gjerne være «mannen i gata» som er rammet av Janteloven, såvel som kjente personer. «Finansfruer & Janteloven» er en annen nettavis-nyhet, hvor vi får lære at finansfruer mener seg rammet av Janteloven. Imidlertid kan ikke forfatter av artikkelen (Anita Krohn Traaseth) trekke den konklusjon at det er Janteloven som ligger bak uten å ha for seg foreliggende data om årsak. Det kan like gjerne være konstruktiv kritikk.
«Lykken er å føle seg nyttig» – det er velmenende ord fra en annen lege-frue/ finansfrue (Fru Stordalen). Vel, lykken for alle oss andre er å slippe å etterleve Janteloven.
Det er såledeset paradoks, hvorledesvi roser og priser, og deler ut Nobelpriser til «vinnerne og enerne» her i samfunnet (de få som har klart å overleve Janteloven?), når maktsentra på den andre siden motarbeider det så langt det er mulig, og så lenge det går, pga. trusselen mot hegemoniet. Hegemoniet er de som eier kunnskapen; de som står i fare for å bli revet ned, pluss tape økonomisk. Det fremkommer aldri hvor tøft Jantelov-ofrene har hatt det; blitt motarbeidet – på veien til suksessen, eller undergrunnen. Men kanskje betyr det at «vinnerne» faktisk aldri har opplevd Janteloven? Etter mitt syn er derfor Janteloven langt fra noen hyllest til enkeltindividet, snarere tvert imot. Praktiseringen av Janteloven er problematisk sett fra både et juridisk og et rettspolitisk ståsted.