I et demokratisk samfunn det pressens viktigste oppgave å kontrollere de makthavende instanser. Slik er det også i vårt demokratiske liksomsamfunn her på Blindern. Når denne avisen går i trykken vil atter et studentvalg være overstått. Oppslutningen vil trolig havne på mellom 14-18 % som i de foregående år og resultatet vil nok være enda et kaksestyre i Villa Eika.
Misforstå ikke. Studentdemokratiet er i utgangspunktet en god ting. Det er en arena der studenter kan stå på barrikadene for sakene som angår oss med realistiske forventinger om å få gjennomslag. Bare synd det ikke er slik. Atter en gang virker det som om studentpolitikerspirene ikke evner å se at det de burde drive er lokalpolitikk på campus og ikke rikspolitikk via Aftenpostens kronikksider. Å stille til valg med slagordet «Fred, Frihet og Flinkere Forelesere» er omtrent like blåøyd som å love fantastisk studentvennlige endringer i statsbudsjettet i form av større studielån og flere studentboliger (for ikke å snakke om pensjonspoeng for å studere).
Å være studentpolitiker gir nok viktig erfaring for de som vil opp og frem i offentligheten og det ser nok også svært bra ut på CVen slik andre studentverv gjør. Studentpolitikere får også en god dose kulturell kapital som (skamløst?) kan løses inn i spalteplass i landets største aviser med den – til tider – dårlig skjulte hensikten å skape seg et navn.
Resultatet blir at blikket løftes for høyt. Fremfor å ta opp de virkelig viktige sakene på campus der studentene fortjener å bli hørt, fokuseres det på utopisk symbolpolitikk som alle kan være enig i. Sjansen for at et studentparlament med en legitimitet basert på 18 % oppslutning klarer å påvirke regjeringens budsjettforhandlinger er mildt sagt liten. Men dersom samme institusjon skulle bestemme seg for å gjøre noe med SiOs monopol på Blindern og det påfølgende elendige kantinetilbudet eller Akademikas skakkjørte økonomi er mulighetene for å få utrettet noe betraktelig større.
Nå skal det sies at det finnes hederlige unntak. En grønnere campus med døgnåpen lesesal er prosjekter som det er verdt å kjempe for – nettopp fordi de er gjennomførbare for et studentparlament. Samfunnsviter’n håper politikerspirene innser dette og velger sine kampsaker ut fra hva som er gjennomførbart. Det er ikke studentparlamentets jobb å tale alle studenters sak – til det har vi Norsk Studentorganisasjon. SP skal representere studentene på Blindern og for at de skal gjøre det må de forlate symbolpolitikken og kjempe for sakene som faktisk er relevante for studentene her på campus. Klarer de det, så får de kanskje en litt mindre latterlig oppslutning med på kjøpet.
Av Helge Skivenes
Ansvarlig redaktør