Et økt press på arbeidsmarkedet har ført til at flere studenter frykter for sine muligheter etter endt studie. Spesielt ved de tverrfaglige studiene er usikkerheten stor. Har vi sjansen til å ta arbeidsmarkedet med storm, eller skal vi godta potet-tilværelsen og finne noe bedre og gjøre?
Allerede fra mitt første studieår fikk jeg høre hvor vanskelig markedet var. At færre gikk rett ut i jobb og at dette i så fall krevde umåtelig arbeid, både frivillig og på skolebenken. Kontakter burde vi ha opparbeidet oss allerede før skolestart, og enhver ledig tid skulle brukes til noe fornuftig. «Karriereplanlegging» var nøkkelordet vi fikk servert i møte med professorer, alumner og fremtidige arbeidsgivere. Vi var poteter, ble vi fortalt. Vi satt riktignok på et bredt spekter av kompetanse, men vi fikk ingen spesifikk tyngde som gjorde oss ettertraktet som hovedrett. Poteten har en rekke forskjellige bruksområder, men gjør seg ikke like bra alene. Slik er tverrfaglige studier, fikk jeg høre. Og for å jobbe seg opp til hovedretten måtte det tas grep fra første stund.
Jeg forstod kanskje ikke omfanget av alt karrieresnakket som førsteårsstudent, men i dag, etter fem års høyere utdanning tar jeg poenget. Det lyder et ekko av nervøs latter på SV-fakultetet, og det hviskes i gangene om hva slags jobbmuligheter vi ikke har. Selv har jeg alltid vært positiv til mine egne valg, men et økt press fra omgivelsene rundt meg har gjort at jeg en sjelden gang sår tvil om egne studievalg. Kommer jeg til å få jobb? Gang på gang har jeg forsøkt å overbevise både familie, venner og kollegaer om hva studiet mitt går ut på, og hva jeg lærer, og det er her ofte tvilen melder seg. Hvordan skal jeg få jobb når ingen forstår hva slags kompetanse jeg har?
Så fort temaet «utdanning» dukker opp, vet jeg at spørsmålene kommer snikende, og jeg forbereder meg på kamp. Jeg retter meg opp i ryggen, og går gjennom hva jeg skal svare når tvilen melder seg, hvordan jeg skal gå frem for å overbevise motparten om at jeg har kontroll. Så kommer det! Skepsisen, usikkerheten: fienden! Jeg trekker pusten dypt, legger på et lite smil og gjør meg klar til å svare. Spørsmålene tar meg på senga, og et stikk av tvil treffer meg i magen.
Det er viktig å huske på at du begynner karrieren din allerede det året du begynner på universitetet, og da er karriereplanlegging et nøkkelord.
Jeg forstår usikkerheten til tider. For en utenforstående er det kanskje ikke så enkelt å se for seg hva statsvitenskap, kultur og kommunikasjon eller internasjonale studier kan føre med seg, og å sette dette i en jobbsammenheng blir om mulig enda mer diffust. «Internasjonale studier, ja?» Ansiktsuttrykket til samtlige jeg møter blir omgjort til et gedigent spørsmålstegn. «Er det kultur og sånt det eller?»
En kommunikasjonsutfordring
Til tross for skepsisen og tvilen jeg møter i hverdagen, viser en undersøkelse gjort av Universitetet i Oslo, at 31% av elevene som fullfører en utdannelse ved Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet, er i jobb i løpet av tre måneder etter endt studie.
Gisle Hellsten, leder av UiO Karrieresenter, har også et inntrykk av at de fleste får jobb etter endt studie.
– Vi har ikke inntrykket av at studenter faller fra tverrfaglige studier på grunn av begrensede jobbmuligheter. Tvert imot ser vi på søkertallet at flere velger tverrfaglige studier, og vi har høy oppslutning på studier både på SV og på HF. Selv om man ofte hører at det er vanskelig å få jobb, så ser vi på de tverrfaglige studiene som gruppe, ikke individer. Der sier tallene det motsatte – at de aller fleste får jobb.
Hellsten mener likevel at studenter fra et tverrfaglig studie har en større kommunikasjonsjobb når det gjelder å informere fremtidige arbeidsgivere om hva de har lært.
– Arbeidsgivere er ikke nødvendigvis så opptatte av hva man har studert, men ønsker heller en helhetlig kompetanse. Utfordringen er at noen av de mindre tverrfaglige studiene er relativt ukjente hos mottaker. Her må studentene kommunisere sine studieprogrammer, slik at en mulig arbeidsgiver forstår hva slags kunnskap og erfaringer du sitter på.
Hellsten sier at det faglige innholdet i tverrfaglige studier holder jevnt over god kvalitet, men det er et kommunikasjonsproblem knyttet til betydningen av dette.
– Det er viktig å huske på at du begynner karrieren din allerede det året du begynner på universitetet, og da er karriereplanlegging et nøkkelord. God karriereplanlegging er ofte å gjøre seg selv i stand til å ta gode valg.
Foto: Alexis Brown/Unslpash
Engasjement i studietiden
Ved studiestart blir studenter rådet til å engasjere seg i organisasjoner og frivillige verv ved siden av studiene. Likevel er det mange som føler at de ikke strekker til, og at frivillig arbeid tar for mye fokus vekk fra skolebenken. Det er fort gjort å glemme at en tverrfaglig utdanning kan passe inn i en rekke arbeidsformer, både statlig og privat, og kan kombineres og konkretiseres med andre studier. Én måte å konkretisere dine arbeidsoppgaver, kan være å jobbe ved siden av studiene, enten deltid- eller frivillig. Hellsten er klar på at det handler om din egen fremtid, og da er ditt ansvar å gjøre din CV aktuell for arbeidsgiver.
– Det å engasjere seg vil jeg si er like viktig for alle studenter. Dessverre er det slik at arbeidsgivere ofte har en mulighet til å velge og vrake blant studenter. Og ofte er det karaktergrunnlaget som sorterer folk ut. Erfaring og kompetanse utenom skole, blir neste sorteringsmoment.
Det er viktig å få frem at karakterer og fag teller mye, og noen steder er prestasjoner på skolebenken det som veier tyngst. Andre stillinger legger større vekt på arbeidserfaring, og andre engasjementer. Dette varierer veldig.
– På ingen måte ønsker jeg å underdrive fagene, det er viktig å prestere akademisk. Men det kan også være lurt å ta en titt på sin egen CV, og gjøre seg opp en mening over hva man mangler. Da kan det være lettere å fylle eventuelle hull, og vise at man har bredde på sitt arbeid. Få utenomfaglig erfaring! Vi har et enormt studentdemokrati, og over 450 studentbedrifter. Fagutvalg, instituttledelser, fakultetsstyret, SiO. Det ligger en rekke muligheter rett foran nesa på deg, men disse fruktene må du plukke selv. Karrieresenteret tilbyr her en rekke verktøy for planlegging av karrieren din.
Hellsten mener at altfor få studenter har fokus på egen karriere, men at det heller ikke har vært så tilrettelagt for karrierebygging tidligere. Den enkleste formen er å henvende seg til de tilstelningene som allerede er arrangert på campus, som for eksempel karrieredagen eller foreningsdagene.
– De som tar de små skrittene gjør nesten ingenting, men stiller likevel sterkere fordi de gjør disse få tingene som veldig mange utsetter. Jeg ønsker å gi en oppfordring til alle våre studenter: Hvor står du nå i karriereplanleggingen? Og hva blir det neste skritt?
Du har sjansen til å gå flere skritt, men som Bjørn Eidsvåg sier; du må gå de selv!
– Det er veldig uheldig at studenter ender opp med å snakke ned om sin egen utdanning på grunn av usikkerhet. Man er med på å danne en spiral som peker nedover. Vi må være såpass ærlige og si at tverrfaglige studier er veldig høythengende frukter, og da ligger jobben i å trene på å formidle din egen kompetanse. Om tverrfaglige studenter blir en potet? Nei, vi får svært etterspurt kompetanse som gjør oss attraktive til en rekke spennende jobber i flere sektorer. Vi er ikke en potet som skal ligge ved siden av hovedretten.
Ingenting er umulig
Hvis du studerer et tverrfaglig studie og er usikker på ditt valg, så prøv å tenk på grunnen til at du valgte å studere akkurat dette. Valget er ditt, veien er kanskje ikke enkel, men husk at ingenting trenger å være umulig. Fokuser på skolen, ta små steg ved siden av studiene og ivareta en positiv tenkemåte. Grunnen til at jeg misliker spørsmålene og usikkerheten rundt valget mitt, er fordi det sår tvil om mine egne valg, og plutselig er jeg usikker på om jeg har gjort det rette. Hva blir jeg? Vet jeg egentlig det? Har jeg så kontroll som det jeg later som at jeg har? Tvilen vedvarer helt til jeg sitter i forelesning. Med oppspilte øyne, og pennen i hånda er jeg som en seksåring på vei til sitt første tivoli. Burde ikke det være nok?