Kan en student være rektor for studenter?

En stilling åpen for alle, eller med et uformelt forbud?

Torkil Vederhus (23) stiller til valg som rektor.

Du tar opp kampen mot nåværende rektor Ole Petter Ottersen. Kan du fortelle litt om bakgrunnen for denne beslutningen?
– Vi fant ut at hvem som helst kunne stille til rektor, også var det en del oppslag i nettavisa Uniforum om at det ikke var noen motkandidat til Ottersen. Så da tenkte vi; hvorfor ikke en student som rektor? Ved å stille, synliggjør vi rektorvalget. Og vi mener jo klart at vi kan gjøre en bedre jobb. Ikke at Ole Petter gjør en dårlig jobb, men han har andre prioriteringer enn oss.

Hva er hovedgrunnen for ditt kandidatur?
– Jeg stiller fordi jeg mener at studenter og undervisning kan prioriteres mye høyere. Vi har veldig stort potensiale når det gjelder den delen av det universitetet driver med.

Hvordan er en studentrektor?

Jeg er nysgjerrig på hvordan Vederhus ser på seg selv i rektorrollen. På spørsmål om hvilke kvaliteter han har som gjør ham egnet til rektorstillingen fremhever han prioriteringer som nøkkelord.

Hvilke kvaliteter har du som gjør deg egnet for rektorstillingen?
– Kvaliteter? Nei, jeg tror egentlig det viktige er hvilke prioriteringer man sier man vil gjøre og politikken man vil føre. I tillegg har jeg ganske grundig kunnskap om universitetsdemokratiet og -systemet. Jeg har for så vidt bare vært på universitetet i seks år, men i løpet av de seks årene så har jeg vært i universitetsstyret og fakultetsstyret, og nå sitter jeg i samskipnadsstyret. I tillegg har jeg sittet i tilsettingskomiteer og vært i møte med Kunnskapsdepartementet for å fronte UiO-politikk, så jeg har blitt kjent med ganske mange.

Vederhus mener han har vært mer omkring på UiO enn mange rektorer har, og ser på dette som en fordel.
– Jeg er av den oppfatning at det ikke er vanlig for en rektorkandidat å ha vært så overalt. Jeg tror man ofte har vært toppforsker på sitt eget institutt, og kjenner sitt eget institutt veldig godt, og så antar man mye om hvordan det fungerer ellers. Man trenger ikke dermed å være ekspert på universitetspolitikk. Jeg er ikke nødvendigvis ekspert, men jeg er ganske god på det.

Merkbare endringer for studentenes hverdag

Hvis du vinner, og blir UiOs neste rektor. Hva vil du vektlegge i åpningstalen til de nye studentene til høsten?
– Åpningstalen har jeg ikke tenkt så mye på. Jeg tror faktisk jeg vil snakke mye om det å lære, om hvor kult det er å kunne være på et universitet hvor man kan velge helt fritt blant all mulig kunnskap og hvor man får sjansen til å kunne utfordre etablerte sannheter. Jeg vil at det å være student skal handle om å diskutere forskning med andre studenter og med forskere. Og så må man engasjere seg, selvfølgelig, for å kunne fortsette. Det hadde vært gøy. Gleder meg til det.

Hvilke forskjeller vil vi som studenter merke i hverdagen, hvis du blir rektor?
– Studentene vil kunne føle seg trygge i læringssituasjonen, noe av det viktigste for å lære bra. Så det første jeg vil gjøre er å sørge for at alle studenter får en veiledningssamtale i løpet av første semester ved universitetet, hvor man ser på hele livssituasjonen deres. Ikke bare veiledning faglig, men også i forhold til det sosiale og om de føler at det er skummelt å stille spørsmål i forelesninger. Det tror jeg er viktig fordi man da får kartlagt hvordan studentene virkelig har det.

For det andre vil jeg også jobbe for at man i mye større deler av undervisningen har kontakt mellom de vitenskapelig ansatte, foreleserne og studentene, og ikke bare har enveiskommunikasjon sånn som det er i dag. Og så vil alt av forelesninger være på nett da, selvfølgelig, i form av podcaster. Alt vil være tilgjengelig for alle. Det vil ikke bare være bra for studentene her, men også for resten av verden, som får tilgang på den kunnskapen som blir formidlet her.

Og det skal jo ikke så mye til heller, å legge ut på nett?
– Nei, det er veldig, veldig lett.

Raino Malnes er en av dem som har sagt at ingen studenter bør være rektor på grunn av ung alder og manglende erfaring. Hva er din kommentar til dette? Er det på tide med litt friske pust og tenking utenfor konvensjonelle rammer?
– Selve grunntanken til et universitet er at argumentene skal telle, og at man skal tenke utenfor rammene. Man tenker jo ofte innenfor rammene til det systemet man kjenner fra før, det er jo naturlig. Men jeg mener at man må se på argumentene og visjonene, og ikke på alder og erfaring. Men det er selvfølgelig veldig lett å tenke som Malnes gjør.

Thomas Hylland Eriksen har også stilt seg skeptisk til ditt kandidatur. Men det er jo ingen formelle hindringer som gjør at du ikke kan stille. Hvorfor tror du folk er så opptatt av aldersaspektet?
– Det er jo ikke så veldig rart. Når man ser for seg en universitetsrektor, ser man for seg en gammel mann. Vi bryter jo med det bildet. Jeg tror tradisjonene er sterke ved UiO, og når man bryter med tradisjonene vekker dette mange reaksjoner. Thomas Hylland Eriksen hadde et veldig morsomt svar. Han sa han er redd for at man glemmer de vitenskapelig ansatte. Og det kan jeg bare forsikre her og nå; at vi kommer ikke til å glemme de vitenskapelig ansatte.
Og hvilke fordeler har du med din unge alder som ikke Ottersen har?
– Jeg mener at akkurat som at forskererfaring er relevant, så er studenterfaring relevant for et rektorkandidatur. Min ferske studenterfaring anser jeg derfor som viktig. Og så lever vi en tidsalder hvor det skjer mye nytt, så der er også min alder en fordel.

Hvorfor er ungt engasjement så urealistisk?

Mange avviser ditt kandidatur som urealistisk med ”ung og dum”-argumentet. Føler du at debatten blir usakliggjort av dette?
– Absolutt. Men jeg tror de mer saklige debattene vil komme. Når Ole Petter har lansert sitt program skal vi komme med de mer saklige utfordringene.

Du er selv ung, student og samfunnsengasjert. Mange av studentene vil derfor kunne identifisere seg godt med deg. Tror du at du dermed har større demokratisk legitimitet enn Ottersen på grunn av din nærhet med studentene?
– Demokratisk legitimitet handler jo kanskje først og fremst om hvem som stemmer og hvor mange som stemmer. Så hvis mange stemmer, og flertallet stemmer på meg, er det først og fremst dette som vil gi med demokratisk legitimitet. Det som egentlig er det største problemet for universitetsdemokratiet er at bare halvparten av de ansatte stemmer og bare en femtedel av studentene. Den lave deltakelsen blant studentene er riktignok lettere å forklare, fordi deres tilknytning til universitetet ikke varer så lenge som de ansattes.

Sko å fylle, men mange vellykkede forgjengere

Første gang Jens Stoltenberg ble statsminister var han 41 år. Obama var 47 år da han ble president i USA for første gang. Er en rektor på 23 år sett i denne sammenhengen så urealistisk som mange vil ha det til?
– Jeg tenker at det er veldig vanskelig å sammenlikne en statsministerjobb med en rektorjobb. Men det er bedre med Hadia og Kulturdepartementet, hun er jo kun 29 år. Men jeg har troa på at unge mennesker også kan lede store institusjoner, og spesielt når det er snakk om politisk lederskap slik rektoratet er. Rektoren er faglig leder og lobbyist for universitetet. I praksis kan man si at rektoren er universitetets sjefslobbyist. Dette tror jeg ikke nødvendigvis avhenger av hvor gammel man er, men om hvilke ideer man har og hvordan man klarer å formulere dem.

I 2009 publiserte BBC en artikkel om Babar Ali, en da 16 år gammel indisk gutt som styrer en skole med over 800 elever under smale kår og lite midler. Sammenlignet med dette vil vel ikke din alder og erfaring være noen spesielt stor hindring?
– Absolutt, det er jeg enig i. Jeg tror det man ofte ser er at unge mennesker utfordrer de strukturene som eksisterer. Så det som er litt spesielt er at je

g faktisk stiller til valg innenfor systemet slik som det er i dag. At det faktisk er mulig at en 23-åring som nettopp har vært student stiller til valg synes jeg er dritkult. Det er en veldig positiv del ved Universitetet i Oslo som de burde fortsette med. At hvem som helst kan prøve å vinne valget og overbevise de vitenskapelige ansatte og studentene om at de er den beste kandidaten.

Hvorfor stemme på Vederhus?

Hvorfor skal vi som studenter og ikke minst de vitenskapelige ansatte stemme på deg fremfor Ottersen?
– Det ene er at med meg som rektor vil man få mye tydeligere fokus på utdanning og undervisning, og at det er studentene som er de viktigste ressursene universitetet har i dag. Jeg vil sørge for at universitetet formidler hva det driver med på en bedre og mer åpen måte enn det man har gjort før. All forskningen og undervisningen som formidles her, vil være mye mer tilgjengelig for samfunnet rundt oss. Og det tror jeg er positivt for hele universitetet.

Til slutt: Hvilke tre nøkkelord vil du si beskriver programmet ditt?
– Studentfokus, åpenhet og nærhet. Jeg ønsker at studentene vil føle seg mer sett. Man ser at det er noen enkle tiltak som skal til. Det er ting som ligger fragmentert rundt på universitetet, og hvis man setter det sammen får vi noe veldig bra. Det har jeg troa på.

Av Vilde Vinge

Foto: Hans Dalane-Hvaal

Bookmark the permalink.