Skam kan kanskje sies å være en av de vondeste følelsene vi mennesker kan oppleve. Forskere har imidlertid undersøkt om også denne følelsen kan snus til noe positivt.
De fleste av oss har nok opplevd en viss følelse av skam eller skyldfølelse fra tid til annen; vi sier eller gjør noe dumt eller sårende, og skammens rødme dekker plutselig ansiktet som en dårlig malt versjon av Skrik. Til daglig bruker vi ofte skyldfølelse og skam om hverandre, men fra et psykologisk perspektiv refererer skyldfølelse og skam til to forskjellige opplevelser, med ulike grader av påvirkning på vår psykologiske helse. Mens skyldfølelse for det meste innebærer empati med andre og at vi har dårlig samvittighet for å ha forårsaket dem smerte, vil skam være mer rettet mot oss selv. Det er noe galt med oss, vi er latterlige, uærlige eller lignende. Sistnevnte er dermed ikke nødvendigvis et resultat av at vi har gjort noe, men heller en refleksjon av hvilken type personer vi er. Vi opplever altså at i stedet for å ha gjort noe galt (skyldfølelse) så er det noe galt med oss (skam). En av de fremste innen skam-forskningen er Gershen Kaufman som har en doktorgrad innen klinisk psykologi. Han mener at en av de mest forstyrrende opplevelsene vi kan ha av oss selv er nettopp skam. Dette er fordi når vi opplever skam kan det føles som om selvet blir såret innenifra.
Det er altså ikke nødvendigvis en abnormal følelse eller et symptom på sykdom eller underliggende emosjonelle arr, tvert imot er det en relativt vanlig følelse om oss selv og vår oppførsel.
Skam er likevel ikke en uvanlig følelse. Ifølge Alen J. Salerian, en psykiater og medisinsk direktør ved Washington, D.C., Psychiatric Center Outpatient Clinic, er skam en kompleks emosjonell respons som alle mennesker tilegner seg tidlig i utviklingen. Det er altså ikke nødvendigvis en abnormal følelse eller et symptom på sykdom eller underliggende emosjonelle arr, tvert imot er det en relativt vanlig følelse om oss selv og vår oppførsel. Det kan tvert imot heller være abnormalt å ikke oppleve den. Av og til kan til og med skam være en positiv emosjon. Et eksempel på dette er ydmykhet. De fleste vil si at det å ha en liten porsjon ydmykhet generelt er en god egenskap, men det er like fullt en av formene skam kan komme i.
I en relativt ny studie publisert i det psykologiske tidsskriftet Emotion er også sammenhengen mellom skam og vår motivasjon til langsiktig endring blitt undersøkt nærmere. Forskerne var her interessert i å finne ut når vi mennesker var mer sannsynlig å endre oss til det bedre. I undersøkelsen ba de derfor deltakerne om å skrive om en gang de hadde følt skam, skyldfølelse, flauhet eller anger, og å spesifikt beskrive hva som hadde skjedd, hvordan de reagerte, hvordan de følte og hva de gjorde etter hendelsen. Etter denne skriveøvelsen, ble deltakerne så bedt om å rangere en rekke påstander, blant disse hvor mye de ønsket å forandre noe langsiktig ved hvem de var som personer.
Resultatene viste at både det å gjenkalle skyldfølelse og det å gjenkalle skam begge vekket en viss motivasjon til å endre seg selv langsiktig. Overraskende nok var det imidlertid de som hadde husket en gang de følte seg skamfull som hadde størst motivasjon. De som husket en hendelse de kun hadde følt seg skyldige i opplevde altså motivasjonen i mindre grad enn de i skamfull-gruppen.
Slik kan denne følelsen være en svært effektiv motivator, fordi den opprettholder dette brennende ønsket om endring kontinuerlig over lengre tid.
En forklaring på dette er at i motsetning til skyldfølelse er ikke skam en ”flytende” følelse som forsvinner så fort vi har fått sagt ordentlig unnskyld og gjort det ”godt igjen”. Kanskje nettopp fordi skam er slik en personlig følelse – vi føler at det er noe galt med oss som mennesker – så vil denne som oftest kunne henge igjen i tankene våre i ukesvis, månedsvis eller til og med årevis. Slik kan denne følelsen være en svært effektiv motivator, fordi den opprettholder dette brennende ønsket om endring kontinuerlig over lengre tid.
Det kan derfor virke som at selv om skam er en veldig smertefull emosjon, og vond opplevelse for de som har den, kan det komme noe godt ut av hendelsen. Skam kan føre til store positive psykologiske omveltninger, men det er viktig at vi er bevisst på følelsen og hvorfor den er der. På denne måten kan vi enten behandle skammen eller gjøre noe med de aspektene ved oss selv vi føler er negative. Dersom vi sliter med skam over lengre tid, uten at det egentlig er noe forsøk på endring, kan vi imidlertid få et psykologiske sår som vokser seg større og større, og til slutt sluker oss. Som alltid kan det derfor synes som at kunnskap er makt, og at det er viktig å handle proaktivt når vi føler skammen komme snikende. Slik kan vi selv velge å gjøre en i utgangspunktet negativ hendelse til noe positivt for oss selv, og utvikle oss som mennesker.
[toggle title=”FAKTABOKS:” load=”show”]Skam er ikke det samme som skyldfølelse
Det er helt vanlig å føle skam
Det er viktig å oppsøke hjelp ved langvarig skam[/toggle]