I kontakt med forskningen

Som student i eksamenstiden er det lett å glemme at universitetet ikke bare er seminarer og innleveringer. Hva er det som rører seg i gangene på UiO? Hva slags kunnskap er det som jages etter på kontoret til foreleseren din? I denne utgaven av Samfunnsviter’n har vi spurt tre forskere … Les mer

Til kamp mot sosial vold

Tekst: Atle Günther Sandvand, mastergrad i statsvitenskap  Den nye generasjonen forfattere forener det fysiske og psykiske.   Offentligheten har de siste årene gitt stor plass til fortellinger om psykisk helse. Mediehus og forlag har pushet anekdoter om angst og depresjon. I de første kronikkene om temaet, på starten av 2010-tallet, forsvarte … Les mer

I jerngrepet

Tekst: Amalie Moen Eidet, bachelorgrad i journalistikk  Jeg gisper  Etter luft  Drar fingrene over veggene  Mens mørkets store hånd  Knuger stramt om meg  Melankolsk tomhet  Fyller rommet  Der lattermilde stemmer  Og lystige føtter   Ikke finner veien  Jeg myser mot lysstriper i det fjerne  Men skjermes av mørket   Fast plantet i … Les mer

Buying or Selling Rights?

TEXT Alexander Tropé Stenhagen, Bachelor’s degree in political science  Globalization has defined our modern world, but how does trade with authoritarian states impact the world, and what can the history of trade teach us today?   50 years ago, a plane that would change the world flew over Asia. On board … Les mer

Menn som mister kontakt med samfunnet

TEXT Christina Drange, årsenhet Medier og Kommunikasjon   Utenforskap er et komplekst og bekymringsverdig samfunnsproblem. Det fokuseres ofte på menn som faller utenfor i det offentlige ordskiftet, og dette er det flere grunner til. Blant annet utagerer menn oftere med vold, og er overrepresentert i selvmordsstatistikk.   Det snakkes ofte om utenforskap … Les mer

New language, different world

Text: Afra Porsche, Bachelor student in Social Anthropology  Illustration by Marianne Berg Johansen Languages are important tools for getting in contact with people. In addition to giving us vocabulary to express ourselves, they give us a framework on how we can see the world, where each language offers its own.   … Les mer

Kafirstaten

Francis Moskvil, samfunnsøkonomi bachelorgrad  I et lite hjørne av verden, i de dype dalene i Hindukush, fikk Kafirene leve og utvikle seg i tusenvis av år.  «We’re no little men, so we’re going away to be kings. Kings of Kafiristan» sa en ung, eller rettere sagt yngre, Michael Caine i … Les mer

Kanonbåter og telegraflinjer: Hvorfor ble Japan moderne, og ikke Kina?

Erlend Magnussen Fleisje, MPhil i samfunnsøkonomi  Kontakt med vestlige land ble mangesteds en blandet fornøyelse. Japan og Kina unngikk omfattende kontakt i det lengste, men på midten av 1800-tallet gjorde europeisk hunger for ressurser, handel og herredømme, kombinert med ny teknologi at makthaverne i Kina og Japan ikke lenger kunne … Les mer

RAKETTSKO

Tekst: Amalie Moen Eidet, Bachelorgrad i journalistikk Henger påMens livet gårFort fram Klamrer meg fastMens veien bukter segI krasse svinger Bare suser gjennomSom en rakettI en hastighet Som aldri sakker nedFyker av gårdeTil alt annet blir småttOg ubetydelig Opp, opp, oppGjennom atmosfærenI retning sola Les mer

TUSENÅRSLANDSBYENE: SUKSESS ELLER FLAUSE?

Tekst: Erlend Magnussen Fleisje, Stipendiat ved Økonomisk institutt Tusenårslandsbyene skulle bevise at global fattigdom kan bekjempes med en kortvarig, koordinert innsats. Fungerte det i praksis? Nå har forskere skrevet det nærmeste vi kommer en fasit. Tusenårsmålene – Millennium Developments Goals, eller MDG – har fylt 20 år. Målene, som inkluderte … Les mer

MILJØBEVEGELSE:DERFOR ER SLAGET OM REPPARFJORD EIN VIKTIG MILJØ

Tekst: Jannicke Totland, Lektorprogrammet i kultur og samfunnsfag Redaksjonen kommenterer: Jannicke Totland er ansatt i Natur og Ungdom. Slaget om Repparfjord blir omtalt som ei av dei viktigaste miljøsakene i Noreg etter Alta-aksjonen.Men, kva handlar saka eigentleg om? Og kva gjer den så viktig? I strid med miljøfaglege råd Der … Les mer

HVOR SKAL PENGENE VÅRE ENDE OPP

Tekst: Alexander Trope Stenhagen, Bachelorgrad i statsvitenskap I disse usikre tider er det verdt å ta innover seg hvor pengene våre skal ende opp, og hvordan renten erden store bomben som ikke blir snakket om. Vårt kultur- og samfunnsliv fremhever verdien av sparing som et gode. Staten har bidratt i … Les mer

VALG KREVER GODE TAPERE

Tekst: Atle Günther Sandvand, Master i statsvitenskap Løftes livskvalitetene til idealistene på Blindern av rødgrønt valgskred? Forskning omindividets følelser for felleskapet indikerer at tapet sitter lengst i. Blindern har åpnet dørene igjen. Sommermette studenter er i gang, fulle av uro og åpenhet. Spørsmål om ulike vennskaps potensial og akademiske evner … Les mer

CHINA’S CONTRIBUTIONS TO THE INTERNATIONAL POPULARITY CONTEST

Tekst: Martine Asker, Master’s degree in political science with a Bachelor’s degree in China studies As a growing economic superpower, China has implemented a great deal of measures in orderto promote and redeem themselves within the international sphere. Which “soft power tools”does China’s toolbox consist of? How are China’s attempts … Les mer

NEXT STOP: RELAXATION

Text: Afra Porsche, Bachelor’s degree in social anthropology Our usual way of traveling contributes a lot to the current climate crisis. In the following, Iwant to show how slow traveling can be an enjoyable way of protecting the earth. Environmentally friendly traveling plays an important part in the challenge to … Les mer

KINAS LATE REVOLUSJON

Tekst: Nore Ims, Bachelorgrad i internasjonale studier Kinas millenniumsgenerasjon har nådd et bristepunkt. Dette ble klart i vår, da emneknaggen«Tang Ping» tok av på sosiale medier som en motreaksjon til kravene mange unge møter i detkinesiske arbeidsmarkedet. Hva har vi å lære av dette? Tang Ping-bevegelsen har sitt opphav på … Les mer

AUSTROFASCISME

Tekst: Francis Moskvil Hvor langt er man villig til å gå for å bevare fedrelandets selvstendighet? Den østerrikskediktatoren Engelbert Dollfuss ga opp demokrati, moral og selv sitt eget liv. Etter Napoleons fall ved Waterloo tjente Europa seg rike på et snaut århundre med relativ stabilitet. Dette var et resultat av … Les mer

RUNNING THROUGH A GLOBAL PANDEMIC

Tekst: Ronja Helder, Master’s degree in English language and linguistics Illustration: Vicotria Skogsletten Dalen As the world we knew changed almost overnight and society shut down, somepeople ran, some started running and some stopped running. How has runningchanged during lockdown, and what has it provided for those who continued? I … Les mer

As the world quarantined itself: What happened to Hong Kong?

Tekst: Martine Asker, Master in Political Science with a Bachelor in China studies Foto: Jonathan van Smith //flickr.com In Hong Kong, due to the COVID-19 pandemic the protest movement of the latter half of 2019 was forced to a pause. As the world quarantined itself, the government seized the opportunity to implement … Les mer

Dvale i Ukraina?

Tekst: Aurora Karoliussen Grøndalen, Master i Statsvitenskap Foto: Alexandr Orlov // flickr.com I 2014 ble Krim-halvøya i Ukraina annektert av Russland etter massive protester. Tre år senere ble en assosieringsavtale mellom Ukraina og EU ratifisert. De siste årene har vi hørt lite fra landet mellom øst og vest. Hva skjer egentlig i Ukraina? … Les mer

Isen brytes – betydningen av kinesiske interesser i Arktis

Tekst: Mathilde Israelsen, Bachelor i internasjonale studier /enkeltemner i idéhistorie Foto: Alex Perz // unsplash.com Kina er en «nær-arktisk» stat, fastslo en kinesisk strategi for Arktis i 2018. Beijings interesse for regionen har kommet til uttrykk gjennom initiativer for utvikling av nye handelsruter og digital infrastruktur i regionen. Men under dekke av økonomiske … Les mer

Den sovende giganten våkner

Tekst: Alexander Stenhagen, Bachelor i Samfunnsøkonomi Foto: Wu Yi // unsplash.com Kina er historisk sett ikke bare et land, men en egen sivilisasjon. Solen resten av Øst-Asia roterte rundt. De siste tohundre årene har kanskje vært en tid av opiumskriger, koloniale inntog og fundamentalistisk selvskading, men Kina holder på å vinne tilbake sin … Les mer

Når nyhetene ikke lenger er nye

Tekst og illustrasjoner: Isac Bartvik Jørgensen, Statsvitenskap

Noen ganger kan det virke som at pandemien har satt verden på pause. Hverdagslivet er satt på vent, mens nyhetene presenterer daglige smittetall og ukentlige tiltak. I mellomtiden sitter nordmenn og venter på bedre tider.

Mens pandemien herjer, er det som om alt annet en viruset har stått stille det siste året. Nyhetssendingene er så godt som fulle av nyheter om koronavirusets herjinger, ja også folks liv er vel i stor grad preget av det. Mens folk har mistet sine jobber og blitt satt på hjemmekontor, innstilt fritidsaktiviteter og avlyst sosiale sammenkomster, har mengden fritid skutt i været. For mange har kanskje følelsen av meningsløshet truffet for fullt. Det er ikke så mye annet enn viruset som preger hverdagslivet og det globale nyhetsbildet for tiden.

De fleste er med all sannsynlighet lei av pandemien nå, lei av de repetitive nyhetene om nye tiltak, dramatiske smitteøkninger og avlyste avtaler. Fotballkamper, fulle konsertarenaer og kinosaler er byttet ut med TV-programmer uten live-publikum. Når man omtrent ikke kan slå på TVen eller gå inn på sosiale medier uten å bli minnet på pandemien, kan lysten til å logge av og melde seg ut av verden komme snikende på. Det er ikke lenger noen overraskelse hva som er dagens hovedsak i nyhetene. Ukentlig byr pandemihåndteringen på nye regler, anbefalinger på enten lokalt eller nasjonalt nivå.

For mange har kanskje følelsen av meningsløshet truffet for fullt

I løpet av 2020 holdt regjeringen 140 pressekonferanser knyttet til koronasituasjonen. I tillegg har Oslo, Bergen og andre kommuner holdt lokale pressekonferanser om tiltak rettet til sin befolkning. Totalt sett har nasjonale og lokale endringer i tiltak gjort det siste året til en berg- og dalbane av lettelser og innstramninger. Tiltakspakkene har resultert i et lappeteppe av tiltak som endres raskt, med store variasjoner mellom kommunene. Det hele kan være vanskelig å henge med på, dersom man ikke går aktivt inn for å få med seg de svært frekvente pressekonferansene eller lese nyhetsartikler om dem. Når regjeringen kaller inn til en ny pressekonferanse, kan det nesten regnes som et samfunnsansvar å få med seg hva som blir meddelt av nye regler og anbefalinger.

For noen har kombinasjonen av økt mengde fritid og stadig vekslende tiltak ført til at man i større grad enn før sjekker nyheter eller får inn nyhetsvarsler på mobilen. De inngripende tiltakene som er innført mot spredningen og relevansen de har for folks liv kan være en årsak til at man eksponerer seg selv for nyheter knyttet til coronaviruset. Folk er interesserte i å vite hva slags tiltak som gjelder dem, og hvor lenge de er nødt til å leve med dem før livssituasjonen endelig kan bli litt bedre. Mange har gjort det til en rutine å sjekke de daglige smittetallene, og den siste tiden antall vaksinerte, i håp om å skimte en mer normal hverdag i det fjerne. Kanskje har pandemihåndteringen blitt den største spenningsfaktoren i en tid der det meste av underholdningsverdi er satt på vent.

På den andre siden kan behovet for å bare melde seg ut av hele pandemien komme krypende etter et år med unntakstilstand. De aller fleste nyhetsplattformer har siden mars i fjor vært preget av Covid-19, og for mange er ikke nyhetene lenger verdt å se på fordi de ikke orker å høre mer om pandemien. Stadige budskap om at det ikke ser ut til å bli bedre på en stund, og nye tiltak som setter sterke begrensninger på hverdagen, er ikke det folk trenger når hverdagen allerede synes trist og grå. Stadige pressekonferanser, regelendringer og innstramminger, kan gjøre vondt verre for de som er lut lei hele pandemien. De inngripende tiltakene er krevende å forholde seg til, og noen ganger kan det rett og slett bli for mye.

Gjennom media har regjeringsmedlemmer og helsemyndigheter holdt kommunikasjonen oppe under hele pandemien. FHI presenterer modeller for hvordan smitten kommer til å utvikle seg fremover, og sammen med Helsedirektoratet formidler de hva som kreves av be-folkningen for å til enhver tid holde smitten under kontroll. De norske helsemyndighetene har blitt møtt med høy grad av tillit, faktisk viser undersøkelser at opp mot 90% av befolkningen har hatt tillit til fagpersonene under pandemihåndteringen. Åpenhet og god kommunikasjon gjennom media er pekt på som en av hovedårsakene. Folk flest har sett seg villig til å følge med på hva som formidles av smitteverninfo underveis, og har i stor grad klart å henge med. Oppslutningen synes også å være god, selv om folk i stor grad begynner å bli lei.

Vil pandemien noen gang komme til en ende? Det hele kan virke endeløst, etter et år der smittesituasjon og tiltak bare blir verre hver gang man tror det vil bli bedre. Den ene smitte-bølgen topper den andre, og vaksinene har foreløpig ikke ført til en videre lettelse av tiltakene. I stedet har 2021 så langt rukket å by på 38 coronarelaterte pressekonferanser fra regjeringens side, og mye tider på at vi har flere slike pressekonferanser også foran oss. Inntil videre får vi bare følge med på de daglige smittetallene og vaksinestatistikken, og vente på pressekonfe-ransen som gir oss hverdagslivet tilbake. 

I forbindelse med utviklingen av denne artikkelen, ble det gjort en enkel spørreundersøkelse om hva folk synes om mediedekningen rundt pandemien. Dette er resultatene:

En analyse av FOMO

Tekst: Kirsti Sletten, Enkeltemnestudent Nå som vi endelig har fått en pause fra det: Hva er egentlig FOMO? Er fenomenet nyttig for tilværelsen vår, og vil det komme tilbake med full styrke når samfunnet igjen våkner fra koronadvalen? Studentsamskipnaden SiO stilte i mars spørsmålet om hva studentene har satt pris på under koronapandemien, gjennom Instagram … Les mer