Tekst og illustrasjoner: Isac Bartvik Jørgensen, Statsvitenskap
Noen ganger kan det virke som at pandemien har satt verden på pause. Hverdagslivet er satt på vent, mens nyhetene presenterer daglige smittetall og ukentlige tiltak. I mellomtiden sitter nordmenn og venter på bedre tider.
Mens pandemien herjer, er det som om alt annet en viruset har stått stille det siste året. Nyhetssendingene er så godt som fulle av nyheter om koronavirusets herjinger, ja også folks liv er vel i stor grad preget av det. Mens folk har mistet sine jobber og blitt satt på hjemmekontor, innstilt fritidsaktiviteter og avlyst sosiale sammenkomster, har mengden fritid skutt i været. For mange har kanskje følelsen av meningsløshet truffet for fullt. Det er ikke så mye annet enn viruset som preger hverdagslivet og det globale nyhetsbildet for tiden.
De fleste er med all sannsynlighet lei av pandemien nå, lei av de repetitive nyhetene om nye tiltak, dramatiske smitteøkninger og avlyste avtaler. Fotballkamper, fulle konsertarenaer og kinosaler er byttet ut med TV-programmer uten live-publikum. Når man omtrent ikke kan slå på TVen eller gå inn på sosiale medier uten å bli minnet på pandemien, kan lysten til å logge av og melde seg ut av verden komme snikende på. Det er ikke lenger noen overraskelse hva som er dagens hovedsak i nyhetene. Ukentlig byr pandemihåndteringen på nye regler, anbefalinger på enten lokalt eller nasjonalt nivå.
For mange har kanskje følelsen av meningsløshet truffet for fullt
I løpet av 2020 holdt regjeringen 140 pressekonferanser knyttet til koronasituasjonen. I tillegg har Oslo, Bergen og andre kommuner holdt lokale pressekonferanser om tiltak rettet til sin befolkning. Totalt sett har nasjonale og lokale endringer i tiltak gjort det siste året til en berg- og dalbane av lettelser og innstramninger. Tiltakspakkene har resultert i et lappeteppe av tiltak som endres raskt, med store variasjoner mellom kommunene. Det hele kan være vanskelig å henge med på, dersom man ikke går aktivt inn for å få med seg de svært frekvente pressekonferansene eller lese nyhetsartikler om dem. Når regjeringen kaller inn til en ny pressekonferanse, kan det nesten regnes som et samfunnsansvar å få med seg hva som blir meddelt av nye regler og anbefalinger.
For noen har kombinasjonen av økt mengde fritid og stadig vekslende tiltak ført til at man i større grad enn før sjekker nyheter eller får inn nyhetsvarsler på mobilen. De inngripende tiltakene som er innført mot spredningen og relevansen de har for folks liv kan være en årsak til at man eksponerer seg selv for nyheter knyttet til coronaviruset. Folk er interesserte i å vite hva slags tiltak som gjelder dem, og hvor lenge de er nødt til å leve med dem før livssituasjonen endelig kan bli litt bedre. Mange har gjort det til en rutine å sjekke de daglige smittetallene, og den siste tiden antall vaksinerte, i håp om å skimte en mer normal hverdag i det fjerne. Kanskje har pandemihåndteringen blitt den største spenningsfaktoren i en tid der det meste av underholdningsverdi er satt på vent.
På den andre siden kan behovet for å bare melde seg ut av hele pandemien komme krypende etter et år med unntakstilstand. De aller fleste nyhetsplattformer har siden mars i fjor vært preget av Covid-19, og for mange er ikke nyhetene lenger verdt å se på fordi de ikke orker å høre mer om pandemien. Stadige budskap om at det ikke ser ut til å bli bedre på en stund, og nye tiltak som setter sterke begrensninger på hverdagen, er ikke det folk trenger når hverdagen allerede synes trist og grå. Stadige pressekonferanser, regelendringer og innstramminger, kan gjøre vondt verre for de som er lut lei hele pandemien. De inngripende tiltakene er krevende å forholde seg til, og noen ganger kan det rett og slett bli for mye.
Gjennom media har regjeringsmedlemmer og helsemyndigheter holdt kommunikasjonen oppe under hele pandemien. FHI presenterer modeller for hvordan smitten kommer til å utvikle seg fremover, og sammen med Helsedirektoratet formidler de hva som kreves av be-folkningen for å til enhver tid holde smitten under kontroll. De norske helsemyndighetene har blitt møtt med høy grad av tillit, faktisk viser undersøkelser at opp mot 90% av befolkningen har hatt tillit til fagpersonene under pandemihåndteringen. Åpenhet og god kommunikasjon gjennom media er pekt på som en av hovedårsakene. Folk flest har sett seg villig til å følge med på hva som formidles av smitteverninfo underveis, og har i stor grad klart å henge med. Oppslutningen synes også å være god, selv om folk i stor grad begynner å bli lei.
Vil pandemien noen gang komme til en ende? Det hele kan virke endeløst, etter et år der smittesituasjon og tiltak bare blir verre hver gang man tror det vil bli bedre. Den ene smitte-bølgen topper den andre, og vaksinene har foreløpig ikke ført til en videre lettelse av tiltakene. I stedet har 2021 så langt rukket å by på 38 coronarelaterte pressekonferanser fra regjeringens side, og mye tider på at vi har flere slike pressekonferanser også foran oss. Inntil videre får vi bare følge med på de daglige smittetallene og vaksinestatistikken, og vente på pressekonfe-ransen som gir oss hverdagslivet tilbake.
I forbindelse med utviklingen av denne artikkelen, ble det gjort en enkel spørreundersøkelse om hva folk synes om mediedekningen rundt pandemien. Dette er resultatene:
