De globale verdikjedenes sorte hull

Tekst og illustrasjon: Cecilie Lilleaas Export processing zones (EPZs), special economic zones (SEZs), free trade zones eller foreign trade zones (FTZs). Kjært barn har mange navn. Likevel er det få som er klar over at mengder av de masseproduserte varene vi konsumerer i dag produseres i geografiske områder spesialdesignet for å unngå skatt og reguleringer av arbeids- og menneskerettigheter i vertslandene.  Frihandelssoner finnes i … Les mer

Social Inequality: Our Responsibility

Text: Dominic MuntonIllustration: Sarah Beaulieu Social inequality is a corrosive phenomenon that negatively impacts all members of society. It is our responsibility to educate ourselves as to what social inequality is, how it affects society and what we as individuals can do about it.  Social inequality is the uneven distribution of … Les mer

Fremtiden – i dine hender

Som individer lever vi våre liv som del av et stort fellesskap, der vi har tillitt til hverandre og får hjelp dersom vi faller utenfor. Samtidig preges verden av klimaforandringer, fattigdom og konflikter. Hva har vi ansvar for?  Tekst: Anna ThylénFoto: Nils Norman/flickr.com Jeg har vært på Framtiden i Våre Hender (FIVH) sitt hovedkontor for å snakke … Les mer

Ensom student

I 2014 viste SHoT-undersøkelsen at én av fire studenter følte seg ensomme. Den oppdaterte undersøkelsen viste at hver tredje student i 2018 sier det samme. Tallene er høye, men tyder heldigvis på at man ikke er alene om følelsen.  Tekst: Jing Aurora TvinnereimIllustrasjon: Elise Gordeladze Studiestart-uka kan være gøy, men selv om det er mange hyggelige mennesker … Les mer

Metoo – midlertidig eller permanent endring?

Etter ett år med metoo kommer spørsmålene på løpende bånd. Hva var det metoo egentlig handlet om? Og har det egentlig ført til noen forandring? 

Av: Evert Whitehouse 

Det er nå over ett år siden metoo-bevegelsen så dagens lys. Nylig diskuterte jeg bevegelsen med en venninne, som sa at metoo handlet hovedsakelig om å stille mektige overgripere til ansvar. Var det jo ikke slik at Harvey Weinstein (en av de mektigste mennene i Hollywood) kunne begå flere voldtekter uten å bli tatt nettopp fordi han var mektig og innflytelsesrik? Var metoo en kjendiskampanje mot de mektige, et forsøk på å redusere maktmisbruk i arbeidslivet, eller noe annet? Og til slutt, har #metoo egentlig skapt en forandring? 

Synliggjøre trakassering 

Emneknaggen #metoo som vi kjenner den i dag ble popularisert av skuespilleren Alyssa Milano som en reaksjon på avsløringene mot mediemogulen Harvey Weinstein. I en twittermelding ba Milano alle som hadde opplevd seksuell trakassering om å svare på hennes melding med emneknaggen #metoo. Tanken var at det skulle synliggjøres hvor stort problemet med seksuell trakassering er. Det som startet som en kampanje mot en kjendis ble raskt til en bevegelse fylt med vanlige folks erfaringer. Uansett hva hovedintensjonen med metoo-bevegelsen var, så er det trygt å si at bevegelsen utviklet seg og dekket etter hvert flere temaer. 

På mange måter var det verre at de ikke skrev noe særlig, det ble kun en bekreftelse på at de hadde opplevd det samme som andre kvinner

Emneknaggkampanje på facebook 

Personlig merket jeg #metoo først i media, det var visst noen anklager mot en eller annen mediemann, noe som dessverre virket ganske vanlig og kjedelig. Samtidig dukket den opp i facebook-feeden min, der flere venninner skrev statuser som inneholdt kun ordene #metoo. Emneknaggkampanjer hadde gått som farsott på facebook før, men det som var oppsiktsvekkende denne gangen var minimalismen i forhold til budskapet. Noen utdypet og fortalte om konkrete hendelser, men flesteparten nøyde seg med ordene #metoo. De trengte kun å skrive #metoo, det ble ikke noen lang forklaring. Her var det hverken snakk om at vi måtte felle en krigsherre (#kony2012), eller at den svarte befolkningen i USA føler seg truet (#blacklivesmatter). 

På mange måter var det verre at de ikke skrev noe særlig, det ble kun en bekreftelse på at de hadde opplevd det samme som andre kvinner, og budskapet man fikk med seg var at problemet var utbredt. 

Hva skjedde? 

Her til lands ble mange forskjellige emneknagg inspirert av #metoo, som oftest for å markere motstand mot maktmisbruk og trakassering i en spesifikk sektor. Blant annet #stilleforopptak for teater- og filmbransjen, #nårmusikkenstilner for musikkbransjen, og #utentaushetsplikt for leger og medisinstudenter. Disse knaggene var med på å rette søkelyset mot trakassering i arbeidslivet som hindrer karrierene til mange. 

Det var ikke kun arbeidslivet som fikk kjenne på konsekvensene av metoo. Det ble mye politisk bråk: Trond Giske måtte til slutt gå av som nestleder i Arbeiderpartiet etter flere varsler om måten han opptrådte overfor kvinnelige AUF-ere, og Kristian Tonning Riise trakk seg som leder i Unge Høyre. Riise uttalte at metoo-kampanjen hadde vært «en vekker» for ham, og i senere tid dukket det opp flere varsler om Riises upassende oppførsel.  

Metoo økte bevisstheten om overgrep og seksuell trakassering, og synliggjorde at problemet er langt mer utbredt enn vi ønsker å tro.

Metoo har ikke vært utelukkende ukontroversiell. Etter en anklage i USA mot komikeren Aziz Ansari ble det debatt om ikke metoo-bevegelsen hadde blitt altfor ivrig, med tanke på at Ansari hverken truet eller forgrep seg på anklageren. Det var mange som anså anklagene som useriøse og undergravende for bevegelsen, som nettopp sentrerte seg rundt at ofre for seksuelle overgrep skulle endelig tas seriøst. 

Resultatet? 

På den ene siden er det få folk som har blitt stilt til ansvar, men på den andre siden kan medieoppstyret, (om ikke tanken på vanlig folkeskikk er tilstrekkelig) være med på å endre holdninger. I etterkant av metoo-kampanjen har hver fjerde nordmann endret sitt syn på hva som bør regnes som seksuell trakassering. Men jeg sitter fortsatt igjen med følelsen av at lite har blitt oppnådd i forhold til mediedekningen i det siste året. Kanskje forandringene kommer i det små, med holdningsendringer som vi ikke ser sumeffekten av før over en lengre periode.  

For hva er egentlig sluttresultatet? At noen politikere, skuespillere og mediefolk ikke har karrierer lenger? Det føles for tidlig å si om metoo kommer til å ha noen langvarig effekt, eller om den kommer til å visne bort som så mange andre populære bevegelser har gjort. 

Økt bevissthet 

Bevegelsen gjorde det lettere for ofre å stå fram, nettopp fordi det var lettere for dem å innse at de ikke var alene. Selv om kjendisaspektet ved metoo er viktig, føler jeg at den folkelige delen er enda viktigere. Det at så mange har turt å stå fram, enten med historier eller kun ordene metoo, har vært med på å belyse problemet på en måte som er viktigere enn det at noen kjendiser og politikere mister jobben. 

Trakassering og voldtekt sluttet å være noe der ute som rammet de få, den ble flyttet mye nærmere hverdagen til alle, selv de som ikke opplevde det selv. Det var ikke lenger noe man hørte om som kanskje en eller to venner hadde opplevd, nå var det plutselig «alle» som hadde en historie. Metoo økte bevisstheten om overgrep og seksuell trakassering, og synliggjorde at problemet er langt mer utbredt enn vi ønsker å tro. 

På ettårsdagen til metoo er det tydelig at den har blitt langt større enn forventet. Men om den skal ha en enda større og mer permanent effekt forutsetter det at vi fortsetter å snakke om metoo, og ikke blir lei.  

Kilder: 

I etterkant av metoo-kampanjen har hver fjerde nordmann endret sitt syn på hva som bør regnes som seksuell trakassering: 

https://www.klassekampen.no/article/20181013/ARTICLE/181019982

Trond Giske måtte til slutt gå av som nestleder i Arbeiderpartiet etter flere varsler om måten han opptrådte overfor kvinnelige AUF-ere: 

https://www.dagbladet.no/nyheter/trond-giske-gar-av-som-nestleder-i-arbeiderpartiet/69319905

Riise uttalte at metoo-kampanjen hadde vært «en vekker» for ham, og i senere tid dukket det opp flere varsler om Riises upassende oppførsel: 

https://www.dagbladet.no/nyheter/trekker-seg-som-leder-for-unge-hoyre/69331216

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/VR1Gp1/Unge-Hoyre-ble-varslet-om-alvorlig-seksuell-episode-i-2014

I en twittermelding ba Milano alle som hadde opplevd seksuell trakassering om å svare på hennes melding med emneknaggen #metoo: 

https://www.theguardian.com/world/2017/oct/20/women-worldwide-use-hashtag-metoo-against-sexual-harassment

“22 July”: A drama where a documentary should have been

Educating the world about the events of 22 July 2011 is essential, but respecting both the victims and the Norwegian people is also crucial. Netflix’s new film, “22 July,” tests the balance between sharing a story and respecting the people of Norway.  Text: Geoff SloanIllustration: Marisa Chantharayukhonthorn The use of film to share stories isn’t uncommon. Filmmakers have a … Les mer

The New Face of Political Participation

Everywhere in Europe, democracies are struggling with a decline in political participation. Meanwhile, digital media and social networks are experiencing a steady increase in usage. Could a more politically focused use of social networks in our societies solve our participation problem?  Text: Robin HetzelPhoto: Stockphoto/unsplash Several different measures of political participation show … Les mer

De forente europeiske stater: en appell til fullført europeisk integrasjon

Drømmen om et forent Europa 

Tekst: Christian Magnus Engeness 

”Therefore I say to you, let Europe arise”- Winston Churchill, 19 September 1946  

Romerriket klarte for første gang å forene Europa; latin var fellesspråket, romersk lov gjaldt over hele riket, og et veisystem ble bygget ut som bandt Europa sammen. Med rikets fall mistet det europeiske kontinentet denne enheten. Nasjonale stater vokste frem og førte kriger mot hverandre. Andre verdenskrig ble selve høydepunktet av all europeisk krigføring, selv om krigen rammet andre verdensdeler utenom Europa utelukkende. Etter krigen fremsto EU som det siste og største håpet til et forent Europa. EU og Europa virket som synonymer for hverandre. 

Til tross for at enkelte europeiske land som Norge og Sveits aldri ble formelle medlemmer, tilhørte begge land likevel et europeisk felleskap som identifiserte seg i stor grad med EU. I Norges tilfelle ble landet gradvis tettere integrert med EU gjennom blant annet EØS-avtalen. Siden har Norge vært en av de største støttespillerne til EU. Etter andre verdenskrig ble Europas vei til enhet annerledes; ikke gjennom militær erobring, slik tilfellet var med Romerriket, men gjennom spredningen av demokratiske prinsipper og markedsøkonomi. Det virket som om det nye Europa hadde gjenreist seg fra ruinene av andre verdenskrig og inntatt sin plass ved siden av USA som verdens to ledende supermakter.  

Likevel fikk Europa en annerledes skjebne. Denne skjebnen visste seg å forbli USAs underordnede partner med en stor økonomi men uten én felles stemme; Europa forble en samling av forskjellige nasjonale stater med forskjellige interesser. Europa var ikke som USA. Førstnevnte forble et kontinent, mens sistnevnte var en enhetlig nasjonalstat. Drømmen om et forent Europa virket å ha vært bare det- en drøm i tiden som fulgte. For med en gang en felles fiende forsvant- Sovjetunionen- mistet Europa en sentral faktor som holdt selve kontinentet samlet. Demokrati, menneskerettigheter og markedsøkonomi var utvilsomt viktige samlingsfaktorer, men den sovjetiske eksistensielle trusselen hadde for alvor sementert nødvendigheten for et samlet Europa.  

Nasjonale interesser var likevel fremstående under Den kalde krigen, blant annet med Frankrikes utgang av NATOs felleskommando som et sentralt eksempel på vestlig og europeisk splittelse. Men til og med dette hindret ikke Europa i å stå samlet med USA mot Sovjetunionen. Fravær av en slik eksistensiell trussel har for alvor avslørt hvor splittet EU, og Europa som sådan, faktisk er. Dagens EU fremstår som splittet og handlingslammet, til tross for iherdige forsøk fra Tyskland og Frankrike om å holde EU sterkt og forenet. I en fremvoksende bipolar verdensorden preget av konkurranse mellom supermaktene USA og Kina, burde EU omdannes til De forente europeiske stater dersom selve kontinentet skal overleve og ha sin egen stemme i verdenspolitikken.  

Veien mot fullført europeisk integrasjon 

”We must build a kind of United States of Europe”- Winston Churchill, 19 September 1946 

Omdannelsen av EU til De forente europeiske stater følger modellen basert på amerikansk føderalisme som pragmatisk rettesnor og er inspirert av europeisk enhet under Romerriket. Hva angår inspirasjon fra Romerriket burde Latin promoteres gjennom utdanningsinstitusjoner og andre arenaer som Europas historiske fellesspråk, et språk som for første gang forenet Europa og dannet grunnlaget for Den vestlige sivilisasjonen. Når det er sagt burde engelsk beholde sin status som Europas lingua franca av pragmatiske grunner. Når det gjelder den amerikanske modellen burde Europa omdannes til en republikansk føderasjon; Europa trenger sin egen valgte president og europeisk utenrikspolitikk må håndteres av de føderale myndigheter, mens innenrikspolitikk burde være overlatt til de nasjonale stater. En slik to-deling ville muligens bidra til større enhet. Dette er selvsagt en krevende oppgave av den grunn at mange stolte europeiske stater ikke ville gi avkall på utøvelsen av sin egen utenrikspolitikk.   

Men i dag er Europa simpelthen nødt til å stå samlet hvis det skal konkurrere USA eller Kina. Dette er to supermakter som opptrer som enhetlige aktører; EU er fremdeles ikke en enhetlig aktør. For å bedre håndtere nye trusler trengs det europeisk enhet.  Hvordan skal et splittet Europa håndtere et Russland som fører krig i Ukraina og en informasjonskrig i resten av Europa? Hvordan skal et splittet Europa håndtere et mer uforutsigbart USA under ledelse av Donald Trump som fører en sanksjonskrig mot sine nærmeste allierte? Og hvordan skal et splittet Europa stå imot den voksende supermakten Kina som viser muskler i sitt nærområde og vil utfordre det vestlige demokratiske systemet med sitt eget ’økonomisk vellykket’ autoritært system? Hvordan skal et splittet Europa motstå økende kinesisk innflytelse i Europa når Kina investerer store summer i enkelte EU land som Tyskland, Hellas og på Balkan? Svaret er åpenbart: dette er en umulig oppgave for et splittet Europa. For et forenet Europa vil selve oppgaven derimot fremstå som mer overkommelig. Men hvilke fordeler og ulemper ville dannelsen av De forente europeiske stater ha.  

Blant de mektige 

Dannelsen av De forente europeiske stater ville plassere Europa på like fot med USA og Kina som verdens tre store maktsentre. Verdensordenen ville dermed bli tripolar, ikke bipolar slik den er nå. Som følge av denne omdannelsen ville Europa være mer i stand til å forsvare sine egne nasjonale interesser uten å være avhengig av USA. Det er selvinnlysende at Europa har alle nødvendige ressurser til å konkurrere på likefot med USA og Kina. Eneste som mangler er politisk vilje og mot til å gjennomføre en slik omdannelse. Selv om EU har en økonomi hvis størrelse måler seg tett med USAs og Kinas, makter ikke ledelsen i Brussel å opptre med én felles stemme for å sikre EUs egne interesser som følge av motstridende nasjonale interesser. For eksempel, EU er maktesløs i å protestere mot amerikanske sanksjoner fordi mange land i Øst-Europa er avhengige av amerikansk militær nærvær av hensyn til Russland. Tyskland er avhengig av russisk gas, men kan ikke protestere mot en tøffere politikk overfor Russland fordi landet er svært avhengig av eksport til USA, samt amerikansk tilstedeværelse i Europa. NATO er fremdeles unnværlig for europeisk sikkerhet, selv om Russland ikke er Sovjetunionen.  

Europeisk splittelse vanskeliggjør jobben mot tettere europeisk integrasjon. For et nøkkelland som Frankrike som streber etter integrasjon har prosessen vært paradoksal. Landet som ønsker et tettere Europa, har også forkastet forslaget om en europeisk grunnlov. En slik grunnlov ville innskrenket fransk autonomi og selvstyre. Dette viser hvor selvmotsigende europeisk integrasjon egentlig har vært. 

Nasjonalisme og selvstendighet etter andre verdenskrig har fremdeles beholdt sin betydning. Storbritannias eventuelle utgang av EU burde ha gjort de lettere for videre europeisk integrasjon og dannelsen av en egen europeisk forsvarsallianse, men faktum er fremdeles slik at Tyskland nøler med å ta på seg et større militært ansvar som følge av historisk erfaring under andre verdenskrig. Landet er fremdeles svært avhengig av gode transatlantiske forbindelser og amerikansk militærmakt. På den ene siden er det beundringsverdig at Tyskland ikke lenger er et militarisert samfunn. På den andre siden er det latterlig at hele det europeiske kontinentet er maktesløs i å forsvare seg selv mot et Russland hvis militærmakt er mye svakere i forhold til Sovjetunionens. Det er tåpelig at Europa er fremdeles avhengig av USA når kontinentet har alt som trengs for å forsvare seg selv mot alle mulige trusler. Det er på tide for Europa å ta seg sammen. Hvor mye til vil kontinentet tåle å være USAs underordnete partner som ikke klarer å si nei og stå samlet imot amerikanske sanksjoner? Den eneste måten Europa kan gjenvinne respekt og annerkjennelse som et selvstendig maktsentrum er å omdanne EU til De forente europeiske stater.  

Mindre nasjonal autonomi 

Et åpenbart problem vil være tap av nasjonal autonomi.  I dette tilfellet ville hver stat miste kontroll over sin egen utenrikspolitikk. Selvsagt ville dette bli møtt med store protester fra et så stolt land som Frankrike. Protestene ville også komme fra tidligere øst-blokk land som nylig hadde gjenvunnet sin selvstendighet. Polen ville lede protesten mot det som landet ville oppfatte som en ’resovjetisering’ av Europa; det vil si at europeisk integrasjon er bare en annen form av tidligere sovjetisk imperialisme som undertrykte de enkelte staters selvstendighet. Men er nasjonal autonomi virkelig et gyldig argument? EU har vært et vellykket fredsprosjekt; et forent Europa ville bare forsterke freden på kontinentet. Selvsagt vil enkelte land vite hva som er best for deres egne nasjonale interesser, men dette burde ikke stå i veien for en samlet europeisk utenrikspolitikk og et samlet Europa.  

Europa burde samle seg og føre en ’Europa først’ politikk. USA kommer etterpå

Tvert imot, et samlet Europa med hele kontinentets ressurser ville være bedre i stand til å svare på amerikanske sanksjoner. Man ville opplevd større suksess samlet enn dersom hvert enkelt land skulle forhandle med USA. Euroen kunne promoteres som mulig konkurrent til dollaren som verdensvaluta. Dette vill gjøre Europa mindre sårbart for amerikanske sanksjoner dersom man handlet med, for eksempel, Iran i Euro og ikke dollar. Et samlet Europa med sin egen forsvarsallianse ville bedre hjelpe Norge i å forsvare seg selv fra Russland ved å redusere den skadelige avhengigheten av NATO og det amerikanske militæret. Europa må innse at NATO ble dannet først og fremst for å ivareta amerikanske interesser. Kun Europa vet hva som er i Europas interesse og hvordan disse skal ivaretas.  

Europa først, USA deretter  

Selv om det er viktig å stå sammen med USA mot Russland, må Europa innse at dersom krig ville bryte ut, ville det europeiske kontinentet være det første som  ble utsatt. USA ville derimot slippe billig unna, noe som gjør at Washington kan uten frykt presse sine ’allierte’ mot en mer konfronterende linje med Russland. Er mulig krig med Russland virkelig i Europas interesse? Er USA virkelig en alliert Europa kan stole blindt på når dets sikkerhets interesser står i fare? Meningen er ikke å kutte alle transatlantiske bånd som har bevart den lange freden i Europa under Den kalde krigen. Meningen er at Europa må lære å stole mer på seg selv og prioritere sine egne interesser.  EU er blitt en viktig økonomisk konkurrent med USA, og det kan ikke utelukkes at USA ville risikere krig mellom Europa og Russland for å svekke EUs økonomi og dermed beholde USAs stilling som supermakt. Dette var tilfellet under andre verdens krig da Europa kriget mot Sovjetunionen og begge var kraftig svekket økonomisk, mens USA ble supermakt i bakgrunnen. Selv om en slik scenario kan fremstå som ytterst usannsynlig og helt latterlig for noen, er det ikke utenfor fornuftens grenser at USA ville vurdere å utsette Europa for fare dersom det ville tjene USAs interesser. Derfor burde Europa samle seg og føre en ’Europa først’ politikk. USA kommer etterpå.  

Realize your potential! Take care of yourself

Text: Valerie A. T. Edited by Dominic MuntonIllustration: Mathilde R. Lid Humans share a common need to feel that they are part of something bigger than the individual self. People often desire to leave a mark on the world that they encounter or to find some way in which they can make a difference. On an individual level, self-worth is frequently connected to … Les mer

Den tyske uroen

Tyskland har opplevd flere ustabile år. Landet går inn i en uvisst framtid om hvilken vei det skal gå. Merkel-æraen, som var preget av forutsigbarhet, stabilitet og tilfredshet, nærmer seg slutten. Hvordan skjedde det?  Tekst: Nicolas SchwarzIllustrasjon: Diana Kuehn/pixabay.com Sommeren 2014 beskrev avisen Der Spiegel den politiske stemningen i Tyskland slik: «Området foran gjerdet (på kanslerens kontor) er nesten tomt, bare … Les mer

Hyklerkoret

Alle som en er vi miljøhyklere. Skal vi gjøre noe med klimaendringene blir vi nødt til å innse det.   Tekst: Johannes R. VoldenIllustrasjon: Victoria Haallmann Hamre «Verden går til helvete», skriver Johan B. Mjønes i en kronikk i NRK 13.10.2018, «På grunn av mine venner». Mjønes’ venner bruker handlenett og drikker biodynamisk vin, men … Les mer

5 at Blindern

This gallery contains 5 photos.

We walked through campus and asked five students for their thoughts on this edition’s theme, Responsibility. We asked each one how they would define responsibility and what they thought about it. Here are the answers from each of their different perspectives:  Text og photo: Mahmoud Berrady Rebecca 24, geophysics  “Responsibility is taking care of each other and taking care of … Les mer

Faux smøreost og fake entusiasme

Vi sitter trygt og godt i 2. etasje på Eilert Sundts hus, drikker økologiske kaffe og lunsjer på hjemmebakte rundstykker med spirer og avokado på. Plutselig fikk jeg fnatt – jeg har mistet troen på at vi vil overleve den største krisen vi står ovenfor.    Tekst: Amandine TosoFoto: Patrick hendry, unsplash  Da Samfunnsviter’n arrangerte paneldebatt tidligere i høst om miljøsikkerhet, opplevde jeg … Les mer

Dronekrigføring: med ny og avansert militærteknologi følger nytt ansvar

Representerer droneteknologi en innovativ og effektiv militærteknologi eller en uønsket utvikling for fremtidens konflikter? Og hvilket ansvar har vestlige stater som innehar avansert militærteknologi som droner overfor stater med svakere militær kapasitet?   Tekst: Sunniva Mowatt Storm Foto: Jonathan Cutrer Droner til bruk i krig går under kategorien unmanned combat aerlial vechile, på norsk fjernstyrte luftfartøy. Droner brukes både til rekognosering og som våpenbærende enheter som missiler. Denne distinksjonen brukes henholdsvis mellom overvåkingsdroner og stridsdroner. Overvåkingsdroner kan være et brudd på en stats suverenitet dersom den benyttes på en annen stats … Les mer

Space for Thought

Gianmarco Donaggio, the artist behind the exhibition Spazio, displayed in Galleri Neuf from October 30th to November 4th, encourages us to contemplate. The exhibition featured six hand-crafted, geometrical sculptures made of chalk. Through a process of detraction, they sought to inspire the observer to see beyond what we usually take for granted.  Text: Cecilie LilleaasPhoto: Gianmarco Donaggio  Regarding me from the other side of a huge … Les mer

Migrasjonspolitikk i støpeskjeen

Av: Eskild Gausemel BergeFoto: EPA/Georgi Licovski  Grete Brochmann har ledet to statlige utredninger om migrasjon, og levert 700 sider med faglig forståelse for politikerne. Det er verdt et kort intervju, i et politisk turbulent 2018.   Migrasjon er et betent politisk tema. I Europa virker de etablerte partiene handlingslammet i møte med innvandringskritiske partier – senest eksemplifisert med … Les mer

En kaffe med Cathrine Holst

Til tross for kort varsel og travel timeplan, takket Cathrine Holst ja til å møte meg på Trygve en fredag formiddag. Vi pratet blant annet om feminisme, begivenhetsløse hverdager og vårt felles ønske om å gjenopplive den sagnomsuste fulltidsstudenten.  Tekst: Fride Selnes Jensen Foto: Johan Ness Gerhardsen  Cathrine finner meg langt bak i Trygves lokaler, og selv om … Les mer

Homokampens rosavaskeri

Bak kjærlighetserklæringer til homokampen mener homoaktivister at det befinner seg mye grums. Rosavasking er det nye begrepet aktivister utstyrer seg med for å avsløre ulven i fåreskinnet. Men dette kan også bidra til en svartmaling av dem som ønsker å støtte kampen.  Tekst: Johan Ness Gerhardsen Illustrasjon: Victoria Haallmann Hamre Ikledd regnbuens farger danset 300.000 mennesker gjennom … Les mer

Sweet sorrow

Text: Dominic Munton Photo: pexels.com ……………………….. Sweet sorrow my sister In the darkening light Come borrow a whisper No need to fight Root and branch Can you not see The space that grows ‘tween you and me Moonlight glides Through silent pines This night your smile Beguiles my mind  ……………………….. Les mer

Mannlig feminist

Tidligere i høst arrangerte Feministisk Initiativ en panelsamtale om mannlige feminister. Betegnelsen «feminist» er på alles lepper, men det er ikke alle som føler seg like velkomne i bevegelsen.  Tekst: Fride Selnes Jensen Illustrasjon: Vendela FH  Det har nå gått et drøyt år siden #metoo-kampanjen raste for fullt og kom som en nødvendig vekker for mange. Hensikten med … Les mer

Samfunnsviter’n møter Samuel Rostøl: Når vår ansvarsfraskrivelse rammer dyrene

Tekst: Caisa Linea HagforsFoto: Tobias Aleksander Moen Dyrerettighetsaktivist Samuel Rostøl taler dyrenes sak her i Norge og tar et grundig oppgjør med ignoranse i det norske samfunnet. Han stiller spørsmål om hvorvidt det er forsvarlig at økonomiske aktører fra kjøtt-, egg- og meieri-industrien får levere skolepensum til barneskolen, eller at … Les mer

Det er mitt ansvar også

Hvordan kan vi nyte solen uten å ha kjent på regnet? Sykeliggjør vi det å ha nedturer i livet? Åpenhet rundt mental helse er positivt, men kan det også ha negative sider?  Tekst: Vilde Haugland BjoråFoto: Kristine Nerbye og Olav Bjorå  Åpenhet   I Norge i dag er det uendelig med overskrifter, podcaster, influencere og programmer … Les mer

Løgn og konservatisme

På høyresiden finnes det enkelte som forsøker å kriminalisere og diskreditere minoriteter som ikke passer med deres politiske agenda. Hva tjener de på dette? Og hvilken betydning vil det ha for minoritetene om deres politikk får gjennomslag?  Tekst: Victoria Bergundhaugen  Demokratiske og konstitusjonelle prinsipper  En måte høyresiden kan oppnå dette på, er å hevde at minoriteten er … Les mer