Tekst: Jonas Ravn Det er så godt å gå til jobben. I dag, for eksempel, fant jeg en Sverres kredittkort, og det var gullbelagt. Sverre jobber i eller på Barcode i et konsulentfirma som for tiden er hyrt inn til et stort infrastrukturprosjekt på oppdrag fra Samferdselsdepartmentet. Sverres oppgave er helt concrete å undersøke mulighetene for å bruke færre kroner per asfaltmeter enn det har blitt gjort til nå. En meter tofelts vei koster Norge mellom femti og nitti tusen kroner, mens Sverres potensielle vei videre havner rett under fire tusen meteren, for å være helt presis, anslagsvis. Det samme beløpet er timeslønnen til Ketil Solvik-Olsens smilecoach, hvilket faktisk er velanvendte penger, så mannen i stadig mindre grad ligner et trafikklys med døde pærer. Asfaltfeltet er i stor bevegelse, og foruten å flytte biler forsker asfaltørene intensivt på forbedring av selve asfaltmassen, som primært består av innmari varm grus. Fremstilling av denne grusen er i tillegg grusom for miljøet, og setter et langt større karbonavtrykk enn grusom strøs når det er glatt ute. Særlig opptatte av dette er tyskerne, med sin sedvanlige infrastrukturalisme og åpenbart enorme vedlikeholdsbehov de kommende årene. Et sted i USA har de bygget en slags betongfanger under en stor bro for å hindre person- og materialskader på veien broen – Bron, The Bridge – krysser. I det krysset, simpelthen faller bromassen rett av, detter fra rett under asfaltbilene, da. Idet bilene krysser rystes broen, og helt svære hvite biter og flak preller av og havner i fangeren under. Dette vet Sverre fordi firmaets Chicago-kontor tok imot en delegasjon fra Oslo for noen vårer siden. Den gang har det skjedd en hel del, helt svære hvite biter falt på plass for Sverre, med Barcode og partnerskap og privatpartnerskap og whiskeybarskap og utroskap og utenforskap og farskap og faenskap og annenskap. Men disse tyskerne eksperimenterer med en endelig asfaltløsning som består av biomasse og resirkulert plast. Det fordrer jo at man har tilgang på sånt noe, og hvem er verdens ledende eksportør av «sånt noe»? Det er tyskerne. Du skjønner, Sverres billett lå på det kredittkortet. Denne kvelden sitter han på et fly til Leipzig, og lar øynene hvile på de matte skyene der ute. Han synes han har funnet en god løsning. Les mer
