Den Islamske Stat – En Grenseløs Trussel

I skrivende stund er det bare et spørsmål om tid før terrorgruppen Den Islamske Stat (IS) vil miste sitt siste, territorielle fotfeste. ‘’Kalifatet’’, som tidligere var på størrelse med Storbritannia, er nå redusert til et 700 meter bredt område i Baghouz, Øst-Syria. Krigere fra den USA-støttede kurdiske militsen Syrian Democratic forces (SDF) hevder at kampene kan være over innen få dager. Dermed kan … Les mer

Definisjonsmakt i kunstverden

Da jeg gikk ut av Astrup Fearnley Museets nye utstilling «Sol og vår i januar – Neste generasjon i norsk samtidskunst», følte jeg meg litt som en av installasjonene; et fremmed vesen som ikke kan snakke forståelig.   Tekst: Emilie Johnson Godal, StatsvitenskapMaleri: David Hockney, “Portrait of an Artist (Pool with Two Figures)” Jeg tror … Les mer

I for one welcome our new robot overlords

The year is 2119  Text: Dominic Munton, Bachelor in EnglishIllustration: Ingvild Andersen.   The average global temperature is 3 degrees higher than it was at the dawn of the previous century. The ice caps have melted and barren sand dunes now mark the site of the Amazon rainforest, yet human civilisation survives, forever evolving to meet the … Les mer

Alle midler helliggjøres av målet. Kampen om regjeringsmakten: En sang om dragkamp og hestehandler

En ny sesong av Game of Thrones er rett rundt hjørnet. Du har fått HBO opp på skjermen i stua og kollektivet har samlet seg for den viktigste dagen i året. Etterfulgt av den majestetiske introen begynner episoden. Dere holder nesten pusten. Det er så spennende… Men, vent! Hvor er blodet og sexen?  Tekst: Louisa Boulaziz, Statsvitenskap og Marcus … Les mer

AI-revolusjon og stormaktkonkurranse

Verdens ledende stormakter ser mulighetene innen kunstig intelligens (AI). Hvordan stormaktene forsøker å tiltrekke seg ekspertise innen AI kan vise seg å være avgjørende i økonomisk og geopolitisk konkurranse de kommende tiårene.  Av: Jens Bertil Johnsen Koning, Internasjonale StudierGraf: OECD, R&D (reseach and development) expenditure er den totale investeringer i … Les mer

La oss snakke om sex

Vi er generelt altfor dårlige til å snakke om sex. Dette er gjeldende i parforhold, i vennegjenger og i klasserommet. Ifølge en undersøkelse Sex og samfunn gjennomførte, ønsker 7 av 10 elever mer seksualitetsundervisning i skolen, og flertallet av lærere mener at kvaliteten på seksualitetsundervisningen ikke er god nok.   Tekst: Hanna Sælensminde Bolstad, … Les mer

MELANKOLSK MAGI – en samtale med Vårin Strand

Når jeg møter Vårin Strand en kald januardag, åpner hun døren til leiligheten sin med et varmt smil. Det har gått to måneder siden jeg så henne opptre i Majorstuen Kirke, men opplevelsen lever friskt i minne fortsatt.   Tekst: Amandine Toso – Statsvitenskap Foto: Anette Blom   Hokksund-jenta som flyttet til Oslo i 2018, slapp … Les mer

En kaffe med Martin Sørby, Norges ambassadør i Nederland

Mange studenter drømmer om en jobb i utenrikstjenesten, men hva foregår egentlig på en ambassade? Vi fikk audiens hos ambassadør til Nederland, Martin Sørby.  Av: Eskild Gausemel Berge  Aller først, hvordan endte du opp som ambassadør i Nederland?  Jeg er utdannet jurist ved UiO med spesialisering i folkerett. For 26 år siden tok jeg UDs aspirantkurs, … Les mer

Revolusjon – en kort begrepshistorie

Hva er det første du tenker når du hører ordet revolusjon? Det kan se ut til at ordet har forsvunnet bak idéen om glorifiserte, brutale og historiske folkeopprør mot eliten eller eneveldet. For hva betyr egentlig ordet revolusjon, og har det mer enn én betydning? Disse spørsmålene skal jeg ta for meg idet jeg forsøker å gi deg et innblikk i revolusjonens begrepshistorie.  Tekst: Victoria Bergundhaugen, … Les mer

Langtidskokt bærekraft

Mat har for mange nærmest blitt en identitetsmarkør. I takt med økende engasjement blir det stadig flere stemmer i debatten om hva vi bør spise og hva som er best for oss, klimaet og miljøet.  Tekst: Fride S. Jensen, Kultur og kommunikasjon, BachelorFoto: Urkraft + kolonial Mat opptar en stor del av livene våre. Som nordmenn, ja selv som norske studenter, er vi bortskjemte i matveien. … Les mer

Cyclical Revolution

Revolutions are portrayed as rapid and chaotic events, but more often than not they’re slow processes, and they tend to repeat themselves.  Text: Evert Whitehouse, English studies  The author Terry Pratchett once wrote: “Don’t put your trust in revolutions. They always come around again. That’s why they’re called revolutions.” This opinion, expressed by one … Les mer

The Artistic Revolution

Pokras Lampas is a calligraffitist from Russia who thinks that all languages will inevitably blend together over the coming centuries. He believes we will all be much more exposed to various ethno-cultural experiences through the digital space.  Text: Anton Lymarev, Bachelor program in English LanguagePhoto: Pokras, @pokraslampas Globalization is here. There is no way to hide from or … Les mer

Urfolksstatus, tvangsslakt og aktivisme – de norske samene

2019. FNs internasjonale år for urfolksspråk, men også det første året noen har blitt stilt for retten for hets mot samer. I 2019 har samene status som urfolk i Norge. Slik har det ikke alltid vært.   Tekst: Victoria Lyngstad Sveberg, Internasjonale studierIllustrasjon: Vendela F.H Samefolkets nasjonaldag har nettopp gått av stabelen, og selv om vi ikke er langt inne i det … Les mer

Iran at 40: The Iran Deal

11th February 2019 marked the 40th anniversary for the Iranian Revolution. The US withdrew from the Iran Deal on the 8th May 2018, leaving Iran’s future uncertain. Text: Knut Joachim Tanderø Berglyd, Bachelor i Internationale StudierPhoto: Tasnim News Agency  The Iran Deal, formally known as the Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), is an agreement concerning Iran’s nuclear program established between Iran, the … Les mer

Mat for fred

Hva har hummus og kvegdrift til felles? Mens den ene kan hevdes å være en fredskaper, kan den andre hevdes å arbeide i mot en mer rettferdig matfordeling i verden. God matsikkerhet er en forutsetning for fred, og hvordan vi velger å spise kan være en av de mest effektive måtene å sikre dette på.  Tekst: Caisa Linea Hagfors, Bachelor i StatsvitenskapIllustrasjon: Asbjørn Oddane … Les mer

Blind og blåøyd

Verden har vist oss de siste årene at intet kan tas for gitt. Å vite hvordan krig og konflikt arter seg, har raskt blitt relevant for en befolkning som har glemt at verdensfred er et sjeldent fenomen.  Tekst: Cecilie Lilleaas, Bachelor i StatsvitenskapIllustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen Om du hadde blitt fortalt før 11. september 2001 at internasjonale terrornettverk ville utføre sofistikerte angrep mot vestlige mål de neste 20 årene, hadde du trodd det? Så du Finanskrisen i 2008 komme? Vurderte du muligheten for … Les mer

En norsk værings praktikantopphold i Kiev

En berettelse av en norsk værings moderne ferd til, og opphold i, Kiev-rus  Tekst: Christian Magnus EngernesFoto: Freddy Torres Historie gjentar seg. Skandinaviske væringer dro østover og opprettet flere handelsruter fra Staraja Ladoga i dagens Russland til Konstantinopel (Miklagaard på norrønt). Kiev-riket, med Kiev som hovedstad i den nye og mektige øst-europeiske staten, ble grunnlagt av Rurik-ætten. 1000 år … Les mer

Følelser mot fornuft i en kaotisk verden

Nyhetsbildet vitner om en verden i kaos – men skal vi tro tallene, har det aldri har vært bedre å være menneske på kloden enn nå. Om vi tar dette innover oss, må vi la følelsene vike for fornuften. 

Tekst: Johannes R. Volden, Tverrfaglig master i miljø og bærekraftig utvikling

Framtiden har aldri virket mer usikker. En stadig raskere teknologisk utvikling gjør det vanskelig å spå hvordan livene våre vil se ut kun få år frem i tid. Klimaendringer truer jordens økosystemer, artsmangfold og framtidige generasjoners levekår. Vi opplever også geopolitisk uforutsigbarhet, med økende konfliktnivå mellom USA, på den ene siden, og Russland og Kina, på den andre. I vår egen del av verden er den radikale høyrepopulismen på frammarsj, og folk protesterer mot globaliseringen. Dette gir oss gjerne en fornemmelse av kaos; vi vet ikke hva som venter rundt neste hjørne, vi vet ikke hvordan verden vil se ut om ti år – og kanskje frykter vi det verste. Likevel har vi mye å se fram til.  

Ikke alt går til helvete 

For stort sett er endringene positive. Gjennom mesteparten av menneskehetens historie har man forlatt den samme verdenen som man ble født inn i. Livet var forutsigbart. Et liv uten forandring var nok fint for de velstående, men for folk flest betød det et hardt liv preget av kampen for tilværelsen. I dag blir man gammel i en helt annen verden enn den man vokste opp i – vi kan i mye større grad tråkke opp våre egne spor. Flere og flere mennesker blir aktive forvaltere av egne liv, ikke bare passive tilskuere. Selv om dette medfører en viss usikkerhet, gjør styrkede globale institusjoner at stadig flere kan leve i visshet om at de blir tatt vare på. Slik har vi skapt en viss forutsigbarhet i en ellers uforutsigbar verden.  

Det er ofte er det uventede, forferdelige og sensasjonelle som skaper nyheter og oppmerksomhet. Dermed overser vi gjerne det som sakte, men sikkert blir bedre.

Likevel kan det fort virke som alt går den gale veien. Utviklingen går ikke over hodene våre, vi får alt med oss: Som små knuter i et stort nettverk er vi alle koblet til verden gjennom internett, digitale plattformer og sosiale medier. Istedenfor å forvalte vår egen lille eksisens, tvinges vi i dag til å ta stilling til uendelig mye, hele tiden – selv om mye ikke har noen direkte innvirkning på livene våre (iallfall ikke i velstående, trygge og velfungerende Norge). Når vi hver dag blir matet med informasjon og bilder fra hele verden, gjør det inntrykk på oss: Skillelinjene mellom det som er fjernt eller abstrakt, og det som er nært og konkret, viskes sakte ut. Verden føles både større og mindre på en og samme tid. 

Vi overser alt som blir bedre  

Men om vi legger til sides følelsene våre og fokuserer på hva tallene viser, ser vi raskt at veldig mye faktisk blir bedre. I Opplysning nå viste Steven Pinker at det meste som ser ut til å ha blitt verre, kan motbevises med kvantitative data – skal vi tro tallene, går det meste i riktig retning! Tingenes tilstand slik de er i virkeligheten, samsvarer ikke alltid med vår subjektive oppfatning av dem.  

Gjennom en lang karriere frontet også Hans Rosling et kunnskapsbasert bilde av virkeligheten. I sin siste bok Factfulness understreket han viktigheten av å bruke håndfaste data til å stille diagnoser og finne løsninger, i stedet for å la følelsene ta overhånd. Samtidig påpekte han at det ofte er det uventede, forferdelige og sensasjonelle som skaper nyheter og oppmerksomhet. Dermed overser vi gjerne det som sakte, men sikkert blir bedre – slik som økt velstand, lavere barnedødelighet, høyere levealder, bedre medisiner og mindre krig.  

I boka Tenke, fort og langsomt gjør Daniel Kahnemans rede for et tankesystem hvor vi anvender enten raske eller langsomme tankerekker. De langsomme tankerekkene, som bygger på erfaring, empiri og rasjonalitet, må fort vike for de raske, som bygger på sanseinntrykk, følelser og instinkt. De moderne medienes visuelle karakter appellerer til disse raske tankerekkene i større grad enn fortidens tekstbaserte format: Når bilder av sultne barn, magre isbjørner og blodige krigsofre brukes for å fange folks oppmerksomhet, får man fort inntrykk av at verden er på vei ned i avgrunnen. Begge måtene å tenke på har sin hensikt – men om vi lar de raske tankerekkene ta overhånd, kan vi fort miste oversikten over det store bildet.  

Det sentrale budskapet i boka The Perils of Perception av Bobby Duffys er at det ikke er dumskap som skaper vrangforestillinger om verden, men snarere alle sanseinntrykkene rundt oss som spiller på sensasjon og følelser. Vi hører om de skumle vaksinemotstanderne og spredningen av meslinger, men ikke om den økende vaksinedekningen med nedgang i farlige sykdommer som resultat. I år er droner for første gang brukt til å levere livsviktige vaksiner til folk på vanskelig tilgjengelige steder. Vi hører om det ene flyet som styrtet – ikke om de tusenvis av flyene som hver dag frakter passasjerer trygt dit de skal. Hadde vi dekket bilulykker på samme måte, hadde nok få turt å sette seg i en bil igjen. 

Vi hører om groteske terrorangrep som tar livet av noen titalls mennesker, men mindre om konfliktene og krigene som fører til mange flere dødsfall. Det fokuseres dessuten lite på at verden de siste årene (for ikke å snakke om de siste århundrene!) har blitt et fredeligere sted. Om man hentet all sin kunnskap om terrorisme gjennom nyhetsmediene, ville man ikke skjønt at terrorister utfører terror nettopp fordi de mangler makt og er malt inn i et hjørne av det samfunnet som omgir dem. Ifølge historikeren Yuval Noah Harari utgjør terroristenes evne til å skape irrasjonell frykt som regel en større samfunnstrussel enn terroristene selv.  

At vi nå tar et oppgjør med problemer som er blitt oversett gjennom store deler av historien, vitner om positiv endring. Trollet sprekker ikke før det kommer ut i sola.

Slik får vi fort en forvrengt forståelse av tingenes tilstand. Når vi blir oppslukt av alt som skjer der ute, er det gjerne fordi vi har en misoppfatning av faktorene som påvirker dagliglivene våre. Alt er riktignok relativt – relativt bra, relativt dårlig – men i en historisk kontekst skjer det utrolig mye bra i verden akkurat nå, og det må vi ikke glemme.  

Trollet sprekker i sola 

Når samfunnsproblemer kommer opp til overflaten, kan det virke overveldende. Det offentlige ordskifte i Norge har den siste tiden vært preget av temaer som psykisk helse, minoriteters rettigheter og #metoo-kampanjen, som har problematisert normaliseringen av trakassering og kjønnsdiskriminering. I og for seg handler disse om skyggesider ved samfunnet vårt. Likevel må vi ikke glemme å sette ting i perspektiv: Det faktum at folks psyke, følelser, identitet og personlige opplevelser står på dagsordenen, vitner om at vi som storsamfunn har et visst overskudd til å fokusere på nettopp dette. At vi tar tak i disse problemene først nå, betyr ikke at de ikke har vært med oss tidligere: Det at vi nå tar et oppgjør med problemer som er blitt oversett gjennom store deler av historien, vitner om positiv endring. Trollet sprekker ikke før det kommer ut i sola.    

Hvordan forholder vi oss til informasjonsstrømmen?  

De franske postmodernistene hadde kanskje et poeng: I vår moderne, globaliserte og digitale verden har det konkrete og fysiske mistet relevans til fordel for symbolikk og representasjon. Den fysiske verden er den samme, mens vår metafysiske, indre verden er blitt utvidet i takt med økt tilgang på informasjon. Da blir det lett å bruke mye tankevirksomhet på ting som først og fremst er relevante for oss fordi vi har valgt å fokusere på dem. Hadde vi styrt unna, hadde livene våre mest sannsynlig fortsatt som normalt. Et urovekkende Twitter-utsagn fra Donald Trump kan fort skyggelegge en ellers fin dag, selv om utsagnet ikke har noen direkte innvirkning på vår egen tilværelse. 

Vi har tilgang til hele verden gjennom sanseinntrykkene våre, men vil likevel aldri kunne ta og føle på den. Allerede på 1980-tallet refererte Jean Baudrillard til dette fenomenet som hyperrealitet – når virkelighetsforståelsen vår i større grad dannes av bilder og symboler enn faktiske sanseinntrykk, lever vi i en simulert virkelighet, hevdet han. For Baudrillard er en verden fylt til randen med informasjon en verden tømt for mening – vi kan ikke lenger vite hva som er ekte eller uekte, sant eller usant. I dag prater vi gjerne om et postfaktuelt samfunn preget av falske nyheter og subjektive sannheter. Informasjon er opplysende, men for mye informasjon skaper kaos – iallfall hvis vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss til den.  

To tanker i hodet samtidig 

Dessverre blir ikke alt bedre. Klimaendringene og miljøødeleggelsene herjer på jorda. Klimakrisen må vi ta tak i fra flere hold slik at vi kan få kloden på rett kjøl igjen. Likevel er det viktig å huske på at bakgrunnen for denne krisen er den enorme velstanden vi har skapt. Deler av verden er fortsatt preget av krig, konflikt og en skjev fordeling av goder og ressurser. Korrupsjon og politisk vanstyre representerer også en hemsko for utviklingen. Listen over tragedier som utspiller seg, er fortsatt lang. Men det ene utelukker ikke det andre: Vi må ikke miste av syne at vi stort sett beveger oss i riktig retning. Dommedagsprofetier og framtidspessimisme har lite for seg.  

Det er viktig å skape positive endringer der man har mulighet til det, og å skape engasjement for en tryggere, fredeligere og mer rettferdig verden. Vi må heller ikke glemme oss selv oppi det hele: Alle burde reflektere over hvordan de velger å leve sine liv. Men verden blir ikke bedre om vi alle vandrer passive og deprimerte gjennom livet fordi det hele tiden skjer noe leit et eller annet sted i verden. Som Yuval Noah Harari påpeker i boka Homo Deus, er det først når virkeligheten står i stil med ens forventninger at man kan oppnå tilfredshet i tilværelsen. Forventer vi en utopisk verden fri for kaos og tragedie, vil vi aldri få ro i sjela. Til tross for store endringer og usikre framtidsutsikter kan vi i dag støtte oss på verdenssamfunnets globale prosjekt: Vi vil alltid møte på nye hindre, men vi har i det minste institusjoner som jobber for å gjøre verden til et bedre sted.   

Kan vi ikke heller anerkjenne at verden er komplisert og beveger seg i mange retninger samtidig? Idet noe blir verre, blir gjerne noe annet bedre. Om vi prioriterer fornuft fremfor følelser, kommer disse nyansene bedre frem. Dataene kan riktignok ikke fortelle hele sannheten, og de er avhengig av grundig tolkning – men tallene lyver ikke: Det meste ser faktisk ut til å bli bedre. Skal vi ta det innover oss, er vi nødt til å forankre virkelighetsforståelsen vår i fakta, ikke følelser. Eller rettere sagt: Fakta bør ligge til grunn for følelsene våre, for hvis vi legger følelser til grunn for tankene våre kan det fort medføre vrangforestillinger om verden. Og det kan vi klare oss uten i tiden som kommer.  

Koons-t som stiller spørsmål

Om man er kritisk eller positiv i sin tilnærming til temaene som gjennomsyrer kunsten til Koons, er det en aktiv og dialektisk prosess som initieres. Dette er kanskje kunstnerens, og ikke minst kunstens, største styrke.   Tekst: Jørgen Johan Thuestad Meyer, Filosofi BachelorFoto: Derick McKinney Gjennom Koons sine verk blir tilskueren konfrontert med seg selv og tar del i en dialog der … Les mer

De gule vestene – Progressiv idealisme eller reaksjonær anti-globalisme?

De gule vestene i Frankrike har blitt selve symbolet på sinne mot alt fra skjevfordeling til immigrasjon. Bevegelsen kan være et uttrykk for en progressiv revolusjonær tradisjon, samtidig som den er representativ for den sammensatte anti-globaliseringsbevegelsen vi ser i Vesten.   Tekst: Sofie Sjaastad, StatsvitenskapIllustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen   Frankrike har uten tvil en revolusjonær tradisjon, men også en reaksjonær en. Revolusjon og opptøyer har med jevne … Les mer

Kampen om Venezuela

Tekst: Gjermund Winnæss, Bachelor i statsvitenskapFoto: Carlos Adampol Galindo For 20 år siden vant Hugo Chavez presidentvalget i Venezuela. Sin presidentkampanje hadde han ført fra fengselet, etter at han ble arrestert i 1992 etter et mislykket militærkupp. Militærkuppet i 1992 kan ses som et uttrykk for en voksende misnøye blant befolkningen i Venezuela. Forskjellene mellom fattig og rik … Les mer

Leder: Revolusjon

Revolusjon

Tekst: Caisa Linea Hagfors, Ansvarlig redaktørIllustrasjon: Mathilde R. Lid På årets første redaksjonsmøte ble som vanlig tema for neste utgave diskutert, og da «revolusjon» ble foreslått kom redaksjonen fort til enighet. Var det tilfeldig at det var redaksjonens eneste franskmann som serverte oss forslaget? Med temaet revolusjon går Samfunnsviterns skribenter alt annet enn lydløst i døren inn til det nye året. I … Les mer

Reformens utålmodige lillebror

Revolusjon låter spektakulært. Grandiost. Så forlokkende at vi gjerne overser det mer fornuftige alternativet – reformen. For mens revolusjonen er effektiv og ideologisk tiltalende, er det reformen som sikrer forandring på sikt.  Tekst: Elisabeth Kjellin, Bachelor i medievitenskap Illustrasjon: Hannah Kvamsdal Revolusjon. Enten det vekker håp, stolthet, nysgjerrighet, vonde minner eller lengsel etter noe bedre – revolusjon får oss … Les mer