Revolusjon: med eller uten Revolver?

Å være ung uten å være revolusjonær er å fornekte mennesket.  – Salvador Allende, tidligere president i Chile  En revolusjon er en bevegelse som bryter med det etablerte. Ordet kommer fra det latinske verbet revolvĕre som betyr å snu rundt. Men hva snur vi rundt på? Ikke alle bevegelser eller fenomener som snur rundt … Les mer

Votten i treet – tillit og den norske velferdsstaten

Du ser en ulåst sykkel utenfor butikken, men du lar den stå. Du finner en gjenglemt telefon på bussen, men lar den ligge. Du finner en vott i skogen, og henger den i et tre slik at eieren kan finne den igjen.    Av: Mathilde Israelsen, Internasjonale studierIllustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen Sykkelen, telefonen og votten blir dermed symboler på tillit. Handlingene ovenfor … Les mer

Alle midler helliggjøres av målet. Kampen om regjeringsmakten: En sang om dragkamp og hestehandler

En ny sesong av Game of Thrones er rett rundt hjørnet. Du har fått HBO opp på skjermen i stua og kollektivet har samlet seg for den viktigste dagen i året. Etterfulgt av den majestetiske introen begynner episoden. Dere holder nesten pusten. Det er så spennende… Men, vent! Hvor er blodet og sexen?  Tekst: Louisa Boulaziz, Statsvitenskap og Marcus … Les mer

La oss snakke om sex

Vi er generelt altfor dårlige til å snakke om sex. Dette er gjeldende i parforhold, i vennegjenger og i klasserommet. Ifølge en undersøkelse Sex og samfunn gjennomførte, ønsker 7 av 10 elever mer seksualitetsundervisning i skolen, og flertallet av lærere mener at kvaliteten på seksualitetsundervisningen ikke er god nok.   Tekst: Hanna Sælensminde Bolstad, … Les mer

Iran at 40: The Iran Deal

11th February 2019 marked the 40th anniversary for the Iranian Revolution. The US withdrew from the Iran Deal on the 8th May 2018, leaving Iran’s future uncertain. Text: Knut Joachim Tanderø Berglyd, Bachelor i Internationale StudierPhoto: Tasnim News Agency  The Iran Deal, formally known as the Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), is an agreement concerning Iran’s nuclear program established between Iran, the … Les mer

Blind og blåøyd

Verden har vist oss de siste årene at intet kan tas for gitt. Å vite hvordan krig og konflikt arter seg, har raskt blitt relevant for en befolkning som har glemt at verdensfred er et sjeldent fenomen.  Tekst: Cecilie Lilleaas, Bachelor i StatsvitenskapIllustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen Om du hadde blitt fortalt før 11. september 2001 at internasjonale terrornettverk ville utføre sofistikerte angrep mot vestlige mål de neste 20 årene, hadde du trodd det? Så du Finanskrisen i 2008 komme? Vurderte du muligheten for … Les mer

Følelser mot fornuft i en kaotisk verden

Nyhetsbildet vitner om en verden i kaos – men skal vi tro tallene, har det aldri har vært bedre å være menneske på kloden enn nå. Om vi tar dette innover oss, må vi la følelsene vike for fornuften. 

Tekst: Johannes R. Volden, Tverrfaglig master i miljø og bærekraftig utvikling

Framtiden har aldri virket mer usikker. En stadig raskere teknologisk utvikling gjør det vanskelig å spå hvordan livene våre vil se ut kun få år frem i tid. Klimaendringer truer jordens økosystemer, artsmangfold og framtidige generasjoners levekår. Vi opplever også geopolitisk uforutsigbarhet, med økende konfliktnivå mellom USA, på den ene siden, og Russland og Kina, på den andre. I vår egen del av verden er den radikale høyrepopulismen på frammarsj, og folk protesterer mot globaliseringen. Dette gir oss gjerne en fornemmelse av kaos; vi vet ikke hva som venter rundt neste hjørne, vi vet ikke hvordan verden vil se ut om ti år – og kanskje frykter vi det verste. Likevel har vi mye å se fram til.  

Ikke alt går til helvete 

For stort sett er endringene positive. Gjennom mesteparten av menneskehetens historie har man forlatt den samme verdenen som man ble født inn i. Livet var forutsigbart. Et liv uten forandring var nok fint for de velstående, men for folk flest betød det et hardt liv preget av kampen for tilværelsen. I dag blir man gammel i en helt annen verden enn den man vokste opp i – vi kan i mye større grad tråkke opp våre egne spor. Flere og flere mennesker blir aktive forvaltere av egne liv, ikke bare passive tilskuere. Selv om dette medfører en viss usikkerhet, gjør styrkede globale institusjoner at stadig flere kan leve i visshet om at de blir tatt vare på. Slik har vi skapt en viss forutsigbarhet i en ellers uforutsigbar verden.  

Det er ofte er det uventede, forferdelige og sensasjonelle som skaper nyheter og oppmerksomhet. Dermed overser vi gjerne det som sakte, men sikkert blir bedre.

Likevel kan det fort virke som alt går den gale veien. Utviklingen går ikke over hodene våre, vi får alt med oss: Som små knuter i et stort nettverk er vi alle koblet til verden gjennom internett, digitale plattformer og sosiale medier. Istedenfor å forvalte vår egen lille eksisens, tvinges vi i dag til å ta stilling til uendelig mye, hele tiden – selv om mye ikke har noen direkte innvirkning på livene våre (iallfall ikke i velstående, trygge og velfungerende Norge). Når vi hver dag blir matet med informasjon og bilder fra hele verden, gjør det inntrykk på oss: Skillelinjene mellom det som er fjernt eller abstrakt, og det som er nært og konkret, viskes sakte ut. Verden føles både større og mindre på en og samme tid. 

Vi overser alt som blir bedre  

Men om vi legger til sides følelsene våre og fokuserer på hva tallene viser, ser vi raskt at veldig mye faktisk blir bedre. I Opplysning nå viste Steven Pinker at det meste som ser ut til å ha blitt verre, kan motbevises med kvantitative data – skal vi tro tallene, går det meste i riktig retning! Tingenes tilstand slik de er i virkeligheten, samsvarer ikke alltid med vår subjektive oppfatning av dem.  

Gjennom en lang karriere frontet også Hans Rosling et kunnskapsbasert bilde av virkeligheten. I sin siste bok Factfulness understreket han viktigheten av å bruke håndfaste data til å stille diagnoser og finne løsninger, i stedet for å la følelsene ta overhånd. Samtidig påpekte han at det ofte er det uventede, forferdelige og sensasjonelle som skaper nyheter og oppmerksomhet. Dermed overser vi gjerne det som sakte, men sikkert blir bedre – slik som økt velstand, lavere barnedødelighet, høyere levealder, bedre medisiner og mindre krig.  

I boka Tenke, fort og langsomt gjør Daniel Kahnemans rede for et tankesystem hvor vi anvender enten raske eller langsomme tankerekker. De langsomme tankerekkene, som bygger på erfaring, empiri og rasjonalitet, må fort vike for de raske, som bygger på sanseinntrykk, følelser og instinkt. De moderne medienes visuelle karakter appellerer til disse raske tankerekkene i større grad enn fortidens tekstbaserte format: Når bilder av sultne barn, magre isbjørner og blodige krigsofre brukes for å fange folks oppmerksomhet, får man fort inntrykk av at verden er på vei ned i avgrunnen. Begge måtene å tenke på har sin hensikt – men om vi lar de raske tankerekkene ta overhånd, kan vi fort miste oversikten over det store bildet.  

Det sentrale budskapet i boka The Perils of Perception av Bobby Duffys er at det ikke er dumskap som skaper vrangforestillinger om verden, men snarere alle sanseinntrykkene rundt oss som spiller på sensasjon og følelser. Vi hører om de skumle vaksinemotstanderne og spredningen av meslinger, men ikke om den økende vaksinedekningen med nedgang i farlige sykdommer som resultat. I år er droner for første gang brukt til å levere livsviktige vaksiner til folk på vanskelig tilgjengelige steder. Vi hører om det ene flyet som styrtet – ikke om de tusenvis av flyene som hver dag frakter passasjerer trygt dit de skal. Hadde vi dekket bilulykker på samme måte, hadde nok få turt å sette seg i en bil igjen. 

Vi hører om groteske terrorangrep som tar livet av noen titalls mennesker, men mindre om konfliktene og krigene som fører til mange flere dødsfall. Det fokuseres dessuten lite på at verden de siste årene (for ikke å snakke om de siste århundrene!) har blitt et fredeligere sted. Om man hentet all sin kunnskap om terrorisme gjennom nyhetsmediene, ville man ikke skjønt at terrorister utfører terror nettopp fordi de mangler makt og er malt inn i et hjørne av det samfunnet som omgir dem. Ifølge historikeren Yuval Noah Harari utgjør terroristenes evne til å skape irrasjonell frykt som regel en større samfunnstrussel enn terroristene selv.  

At vi nå tar et oppgjør med problemer som er blitt oversett gjennom store deler av historien, vitner om positiv endring. Trollet sprekker ikke før det kommer ut i sola.

Slik får vi fort en forvrengt forståelse av tingenes tilstand. Når vi blir oppslukt av alt som skjer der ute, er det gjerne fordi vi har en misoppfatning av faktorene som påvirker dagliglivene våre. Alt er riktignok relativt – relativt bra, relativt dårlig – men i en historisk kontekst skjer det utrolig mye bra i verden akkurat nå, og det må vi ikke glemme.  

Trollet sprekker i sola 

Når samfunnsproblemer kommer opp til overflaten, kan det virke overveldende. Det offentlige ordskifte i Norge har den siste tiden vært preget av temaer som psykisk helse, minoriteters rettigheter og #metoo-kampanjen, som har problematisert normaliseringen av trakassering og kjønnsdiskriminering. I og for seg handler disse om skyggesider ved samfunnet vårt. Likevel må vi ikke glemme å sette ting i perspektiv: Det faktum at folks psyke, følelser, identitet og personlige opplevelser står på dagsordenen, vitner om at vi som storsamfunn har et visst overskudd til å fokusere på nettopp dette. At vi tar tak i disse problemene først nå, betyr ikke at de ikke har vært med oss tidligere: Det at vi nå tar et oppgjør med problemer som er blitt oversett gjennom store deler av historien, vitner om positiv endring. Trollet sprekker ikke før det kommer ut i sola.    

Hvordan forholder vi oss til informasjonsstrømmen?  

De franske postmodernistene hadde kanskje et poeng: I vår moderne, globaliserte og digitale verden har det konkrete og fysiske mistet relevans til fordel for symbolikk og representasjon. Den fysiske verden er den samme, mens vår metafysiske, indre verden er blitt utvidet i takt med økt tilgang på informasjon. Da blir det lett å bruke mye tankevirksomhet på ting som først og fremst er relevante for oss fordi vi har valgt å fokusere på dem. Hadde vi styrt unna, hadde livene våre mest sannsynlig fortsatt som normalt. Et urovekkende Twitter-utsagn fra Donald Trump kan fort skyggelegge en ellers fin dag, selv om utsagnet ikke har noen direkte innvirkning på vår egen tilværelse. 

Vi har tilgang til hele verden gjennom sanseinntrykkene våre, men vil likevel aldri kunne ta og føle på den. Allerede på 1980-tallet refererte Jean Baudrillard til dette fenomenet som hyperrealitet – når virkelighetsforståelsen vår i større grad dannes av bilder og symboler enn faktiske sanseinntrykk, lever vi i en simulert virkelighet, hevdet han. For Baudrillard er en verden fylt til randen med informasjon en verden tømt for mening – vi kan ikke lenger vite hva som er ekte eller uekte, sant eller usant. I dag prater vi gjerne om et postfaktuelt samfunn preget av falske nyheter og subjektive sannheter. Informasjon er opplysende, men for mye informasjon skaper kaos – iallfall hvis vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss til den.  

To tanker i hodet samtidig 

Dessverre blir ikke alt bedre. Klimaendringene og miljøødeleggelsene herjer på jorda. Klimakrisen må vi ta tak i fra flere hold slik at vi kan få kloden på rett kjøl igjen. Likevel er det viktig å huske på at bakgrunnen for denne krisen er den enorme velstanden vi har skapt. Deler av verden er fortsatt preget av krig, konflikt og en skjev fordeling av goder og ressurser. Korrupsjon og politisk vanstyre representerer også en hemsko for utviklingen. Listen over tragedier som utspiller seg, er fortsatt lang. Men det ene utelukker ikke det andre: Vi må ikke miste av syne at vi stort sett beveger oss i riktig retning. Dommedagsprofetier og framtidspessimisme har lite for seg.  

Det er viktig å skape positive endringer der man har mulighet til det, og å skape engasjement for en tryggere, fredeligere og mer rettferdig verden. Vi må heller ikke glemme oss selv oppi det hele: Alle burde reflektere over hvordan de velger å leve sine liv. Men verden blir ikke bedre om vi alle vandrer passive og deprimerte gjennom livet fordi det hele tiden skjer noe leit et eller annet sted i verden. Som Yuval Noah Harari påpeker i boka Homo Deus, er det først når virkeligheten står i stil med ens forventninger at man kan oppnå tilfredshet i tilværelsen. Forventer vi en utopisk verden fri for kaos og tragedie, vil vi aldri få ro i sjela. Til tross for store endringer og usikre framtidsutsikter kan vi i dag støtte oss på verdenssamfunnets globale prosjekt: Vi vil alltid møte på nye hindre, men vi har i det minste institusjoner som jobber for å gjøre verden til et bedre sted.   

Kan vi ikke heller anerkjenne at verden er komplisert og beveger seg i mange retninger samtidig? Idet noe blir verre, blir gjerne noe annet bedre. Om vi prioriterer fornuft fremfor følelser, kommer disse nyansene bedre frem. Dataene kan riktignok ikke fortelle hele sannheten, og de er avhengig av grundig tolkning – men tallene lyver ikke: Det meste ser faktisk ut til å bli bedre. Skal vi ta det innover oss, er vi nødt til å forankre virkelighetsforståelsen vår i fakta, ikke følelser. Eller rettere sagt: Fakta bør ligge til grunn for følelsene våre, for hvis vi legger følelser til grunn for tankene våre kan det fort medføre vrangforestillinger om verden. Og det kan vi klare oss uten i tiden som kommer.  

Kampen om Venezuela

Tekst: Gjermund Winnæss, Bachelor i statsvitenskapFoto: Carlos Adampol Galindo For 20 år siden vant Hugo Chavez presidentvalget i Venezuela. Sin presidentkampanje hadde han ført fra fengselet, etter at han ble arrestert i 1992 etter et mislykket militærkupp. Militærkuppet i 1992 kan ses som et uttrykk for en voksende misnøye blant befolkningen i Venezuela. Forskjellene mellom fattig og rik … Les mer

Social Inequality: Our Responsibility

Text: Dominic MuntonIllustration: Sarah Beaulieu Social inequality is a corrosive phenomenon that negatively impacts all members of society. It is our responsibility to educate ourselves as to what social inequality is, how it affects society and what we as individuals can do about it.  Social inequality is the uneven distribution of … Les mer

Fremtiden – i dine hender

Som individer lever vi våre liv som del av et stort fellesskap, der vi har tillitt til hverandre og får hjelp dersom vi faller utenfor. Samtidig preges verden av klimaforandringer, fattigdom og konflikter. Hva har vi ansvar for?  Tekst: Anna ThylénFoto: Nils Norman/flickr.com Jeg har vært på Framtiden i Våre Hender (FIVH) sitt hovedkontor for å snakke … Les mer

Metoo – midlertidig eller permanent endring?

Etter ett år med metoo kommer spørsmålene på løpende bånd. Hva var det metoo egentlig handlet om? Og har det egentlig ført til noen forandring? 

Av: Evert Whitehouse 

Det er nå over ett år siden metoo-bevegelsen så dagens lys. Nylig diskuterte jeg bevegelsen med en venninne, som sa at metoo handlet hovedsakelig om å stille mektige overgripere til ansvar. Var det jo ikke slik at Harvey Weinstein (en av de mektigste mennene i Hollywood) kunne begå flere voldtekter uten å bli tatt nettopp fordi han var mektig og innflytelsesrik? Var metoo en kjendiskampanje mot de mektige, et forsøk på å redusere maktmisbruk i arbeidslivet, eller noe annet? Og til slutt, har #metoo egentlig skapt en forandring? 

Synliggjøre trakassering 

Emneknaggen #metoo som vi kjenner den i dag ble popularisert av skuespilleren Alyssa Milano som en reaksjon på avsløringene mot mediemogulen Harvey Weinstein. I en twittermelding ba Milano alle som hadde opplevd seksuell trakassering om å svare på hennes melding med emneknaggen #metoo. Tanken var at det skulle synliggjøres hvor stort problemet med seksuell trakassering er. Det som startet som en kampanje mot en kjendis ble raskt til en bevegelse fylt med vanlige folks erfaringer. Uansett hva hovedintensjonen med metoo-bevegelsen var, så er det trygt å si at bevegelsen utviklet seg og dekket etter hvert flere temaer. 

På mange måter var det verre at de ikke skrev noe særlig, det ble kun en bekreftelse på at de hadde opplevd det samme som andre kvinner

Emneknaggkampanje på facebook 

Personlig merket jeg #metoo først i media, det var visst noen anklager mot en eller annen mediemann, noe som dessverre virket ganske vanlig og kjedelig. Samtidig dukket den opp i facebook-feeden min, der flere venninner skrev statuser som inneholdt kun ordene #metoo. Emneknaggkampanjer hadde gått som farsott på facebook før, men det som var oppsiktsvekkende denne gangen var minimalismen i forhold til budskapet. Noen utdypet og fortalte om konkrete hendelser, men flesteparten nøyde seg med ordene #metoo. De trengte kun å skrive #metoo, det ble ikke noen lang forklaring. Her var det hverken snakk om at vi måtte felle en krigsherre (#kony2012), eller at den svarte befolkningen i USA føler seg truet (#blacklivesmatter). 

På mange måter var det verre at de ikke skrev noe særlig, det ble kun en bekreftelse på at de hadde opplevd det samme som andre kvinner, og budskapet man fikk med seg var at problemet var utbredt. 

Hva skjedde? 

Her til lands ble mange forskjellige emneknagg inspirert av #metoo, som oftest for å markere motstand mot maktmisbruk og trakassering i en spesifikk sektor. Blant annet #stilleforopptak for teater- og filmbransjen, #nårmusikkenstilner for musikkbransjen, og #utentaushetsplikt for leger og medisinstudenter. Disse knaggene var med på å rette søkelyset mot trakassering i arbeidslivet som hindrer karrierene til mange. 

Det var ikke kun arbeidslivet som fikk kjenne på konsekvensene av metoo. Det ble mye politisk bråk: Trond Giske måtte til slutt gå av som nestleder i Arbeiderpartiet etter flere varsler om måten han opptrådte overfor kvinnelige AUF-ere, og Kristian Tonning Riise trakk seg som leder i Unge Høyre. Riise uttalte at metoo-kampanjen hadde vært «en vekker» for ham, og i senere tid dukket det opp flere varsler om Riises upassende oppførsel.  

Metoo økte bevisstheten om overgrep og seksuell trakassering, og synliggjorde at problemet er langt mer utbredt enn vi ønsker å tro.

Metoo har ikke vært utelukkende ukontroversiell. Etter en anklage i USA mot komikeren Aziz Ansari ble det debatt om ikke metoo-bevegelsen hadde blitt altfor ivrig, med tanke på at Ansari hverken truet eller forgrep seg på anklageren. Det var mange som anså anklagene som useriøse og undergravende for bevegelsen, som nettopp sentrerte seg rundt at ofre for seksuelle overgrep skulle endelig tas seriøst. 

Resultatet? 

På den ene siden er det få folk som har blitt stilt til ansvar, men på den andre siden kan medieoppstyret, (om ikke tanken på vanlig folkeskikk er tilstrekkelig) være med på å endre holdninger. I etterkant av metoo-kampanjen har hver fjerde nordmann endret sitt syn på hva som bør regnes som seksuell trakassering. Men jeg sitter fortsatt igjen med følelsen av at lite har blitt oppnådd i forhold til mediedekningen i det siste året. Kanskje forandringene kommer i det små, med holdningsendringer som vi ikke ser sumeffekten av før over en lengre periode.  

For hva er egentlig sluttresultatet? At noen politikere, skuespillere og mediefolk ikke har karrierer lenger? Det føles for tidlig å si om metoo kommer til å ha noen langvarig effekt, eller om den kommer til å visne bort som så mange andre populære bevegelser har gjort. 

Økt bevissthet 

Bevegelsen gjorde det lettere for ofre å stå fram, nettopp fordi det var lettere for dem å innse at de ikke var alene. Selv om kjendisaspektet ved metoo er viktig, føler jeg at den folkelige delen er enda viktigere. Det at så mange har turt å stå fram, enten med historier eller kun ordene metoo, har vært med på å belyse problemet på en måte som er viktigere enn det at noen kjendiser og politikere mister jobben. 

Trakassering og voldtekt sluttet å være noe der ute som rammet de få, den ble flyttet mye nærmere hverdagen til alle, selv de som ikke opplevde det selv. Det var ikke lenger noe man hørte om som kanskje en eller to venner hadde opplevd, nå var det plutselig «alle» som hadde en historie. Metoo økte bevisstheten om overgrep og seksuell trakassering, og synliggjorde at problemet er langt mer utbredt enn vi ønsker å tro. 

På ettårsdagen til metoo er det tydelig at den har blitt langt større enn forventet. Men om den skal ha en enda større og mer permanent effekt forutsetter det at vi fortsetter å snakke om metoo, og ikke blir lei.  

Kilder: 

I etterkant av metoo-kampanjen har hver fjerde nordmann endret sitt syn på hva som bør regnes som seksuell trakassering: 

https://www.klassekampen.no/article/20181013/ARTICLE/181019982

Trond Giske måtte til slutt gå av som nestleder i Arbeiderpartiet etter flere varsler om måten han opptrådte overfor kvinnelige AUF-ere: 

https://www.dagbladet.no/nyheter/trond-giske-gar-av-som-nestleder-i-arbeiderpartiet/69319905

Riise uttalte at metoo-kampanjen hadde vært «en vekker» for ham, og i senere tid dukket det opp flere varsler om Riises upassende oppførsel: 

https://www.dagbladet.no/nyheter/trekker-seg-som-leder-for-unge-hoyre/69331216

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/VR1Gp1/Unge-Hoyre-ble-varslet-om-alvorlig-seksuell-episode-i-2014

I en twittermelding ba Milano alle som hadde opplevd seksuell trakassering om å svare på hennes melding med emneknaggen #metoo: 

https://www.theguardian.com/world/2017/oct/20/women-worldwide-use-hashtag-metoo-against-sexual-harassment

“22 July”: A drama where a documentary should have been

Educating the world about the events of 22 July 2011 is essential, but respecting both the victims and the Norwegian people is also crucial. Netflix’s new film, “22 July,” tests the balance between sharing a story and respecting the people of Norway.  Text: Geoff SloanIllustration: Marisa Chantharayukhonthorn The use of film to share stories isn’t uncommon. Filmmakers have a … Les mer

The New Face of Political Participation

Everywhere in Europe, democracies are struggling with a decline in political participation. Meanwhile, digital media and social networks are experiencing a steady increase in usage. Could a more politically focused use of social networks in our societies solve our participation problem?  Text: Robin HetzelPhoto: Stockphoto/unsplash Several different measures of political participation show … Les mer

Den tyske uroen

Tyskland har opplevd flere ustabile år. Landet går inn i en uvisst framtid om hvilken vei det skal gå. Merkel-æraen, som var preget av forutsigbarhet, stabilitet og tilfredshet, nærmer seg slutten. Hvordan skjedde det?  Tekst: Nicolas SchwarzIllustrasjon: Diana Kuehn/pixabay.com Sommeren 2014 beskrev avisen Der Spiegel den politiske stemningen i Tyskland slik: «Området foran gjerdet (på kanslerens kontor) er nesten tomt, bare … Les mer

Faux smøreost og fake entusiasme

Vi sitter trygt og godt i 2. etasje på Eilert Sundts hus, drikker økologiske kaffe og lunsjer på hjemmebakte rundstykker med spirer og avokado på. Plutselig fikk jeg fnatt – jeg har mistet troen på at vi vil overleve den største krisen vi står ovenfor.    Tekst: Amandine TosoFoto: Patrick hendry, unsplash  Da Samfunnsviter’n arrangerte paneldebatt tidligere i høst om miljøsikkerhet, opplevde jeg … Les mer

Dronekrigføring: med ny og avansert militærteknologi følger nytt ansvar

Representerer droneteknologi en innovativ og effektiv militærteknologi eller en uønsket utvikling for fremtidens konflikter? Og hvilket ansvar har vestlige stater som innehar avansert militærteknologi som droner overfor stater med svakere militær kapasitet?   Tekst: Sunniva Mowatt Storm Foto: Jonathan Cutrer Droner til bruk i krig går under kategorien unmanned combat aerlial vechile, på norsk fjernstyrte luftfartøy. Droner brukes både til rekognosering og som våpenbærende enheter som missiler. Denne distinksjonen brukes henholdsvis mellom overvåkingsdroner og stridsdroner. Overvåkingsdroner kan være et brudd på en stats suverenitet dersom den benyttes på en annen stats … Les mer

Migrasjonspolitikk i støpeskjeen

Av: Eskild Gausemel BergeFoto: EPA/Georgi Licovski  Grete Brochmann har ledet to statlige utredninger om migrasjon, og levert 700 sider med faglig forståelse for politikerne. Det er verdt et kort intervju, i et politisk turbulent 2018.   Migrasjon er et betent politisk tema. I Europa virker de etablerte partiene handlingslammet i møte med innvandringskritiske partier – senest eksemplifisert med … Les mer

Homokampens rosavaskeri

Bak kjærlighetserklæringer til homokampen mener homoaktivister at det befinner seg mye grums. Rosavasking er det nye begrepet aktivister utstyrer seg med for å avsløre ulven i fåreskinnet. Men dette kan også bidra til en svartmaling av dem som ønsker å støtte kampen.  Tekst: Johan Ness Gerhardsen Illustrasjon: Victoria Haallmann Hamre Ikledd regnbuens farger danset 300.000 mennesker gjennom … Les mer

Mannlig feminist

Tidligere i høst arrangerte Feministisk Initiativ en panelsamtale om mannlige feminister. Betegnelsen «feminist» er på alles lepper, men det er ikke alle som føler seg like velkomne i bevegelsen.  Tekst: Fride Selnes Jensen Illustrasjon: Vendela FH  Det har nå gått et drøyt år siden #metoo-kampanjen raste for fullt og kom som en nødvendig vekker for mange. Hensikten med … Les mer

Homo Anxius – Kunsten å leve i det 21. århundret

Angst, er det blitt hevdet, utgjør modernitetens kulturelle lidelse. Hvordan kan det ha seg at vi som lever i vestlig velstand opplever såpass mye mentalt motbør som vi gjør? Hva det vil egentlig si å være menneske i det 21. århundret?   Tekst: Johannes R. VoldenFoto: Pixabay  Mennesket i full fart   Mennesker har alltid opplevd stress og engstelse, men i dag prater vi … Les mer

Det store, grønne spranget fremmad

De siste fem-seks årene har Kina erklært krig mot luftforurensingen som kveler landets storbyer. Dette har ført til imponerende tiltak med positive utfall for miljøet og økonomien for øvrig. Nasjonalt, i hvert fall. Kan Kina spille en sentral rolle også for den internasjonale miljøkampen?  Tekst: Johan Ness GerhardsenFoto: pexels.com Realitetssjekk  I Norge var overgangen fra kjølig vinter … Les mer

Please Mind the Gap

We all know how vital it is that we protect the environment, but often our concerns do not translate into action. The unpredictability of our environmentally-conscious tendencies has been ascribed to a phenomenon called the ‘value-action gap’.  Tekst: Robin HetzelFoto: CC0 Public Domain There are many examples of this: a person who … Les mer

Venezuela – på randen av kollaps

I landet med verdens største oljereserver står folk timevis i kø for å få tak i mat. Siden 2014 har 2,3 millioner mennesker flyktet fra sult og fattigdom, i en flyktningstrøm som FN frykter kan bli den største i Latin-Amerikas historie.  Tekst: Mathilde IsraelsenFoto: REUTERS/Carlos Garcia Rawlins Humanitær krise   Den økonomiske, sosiale og politiske krisen … Les mer

Rapportene om det Norske sosialdemokratiets død er kraftig overdrevet

Riksdagsvalget i Sverige 9. september bekreftet prognosene, og for mange frykten, som hadde definert valgkampen. Sosialdemokratene gjorde et katastrofevalg, imens Sverigedemokratene fosset frem. En lignende utvikling har man kunnet observere i Norge, hvor Arbeiderpartiet har tapt mye oppslutning. Er dette et tegn på at sosialdemokratiet er døende?   Tekst: Fredrik Johan BehnIllustrasjon: … Les mer

Et forsøk på å gjenopplive Mary Shelley

For 200 år siden ga Mary Shelley ut sin merkverdige fortelling Frankenstein, eller Den Moderne Promotheus. Hvordan kom det seg til at Shelley skapte Frankensteins monster og den underlige historien om ham?  Av: Anna Amanda Thylén Illustrasjon: Elise Gordeladze   Handlingen i romanen Frankenstein dreier seg rundt vitenskapsmannen Victor Frankenstein og hans eksperimenter med døde kropper og elektrisitet for å skape … Les mer

Fra arkivet: «Liv laga» 70 grader nord

Langt fra sentrale styringsmakter finnes lokalsamfunn. Lokalsamfunn som på mange måter makter mer, men er langt mindre. Bosetter man seg her blir studielånet lavere og barnebidraget høyere. Fraflyttingen er likevel et faktum. Tekst og bilder: Marie Midtlid I vårt politiske landskap er det bred enighet om å verne om distriktene. … Les mer

Edderkoppenes verden – som en modell for fredsarbeid

Professor i internasjonal fredsbygging John Paul Lederach, forstår konflikt som mer enn bare store politiske prosesser. I hans bok «The moral immagination» forklarer han hvordan dype mellommenneskelige relasjoner på tvers av konfliktens kjerne, spiller en større rolle for varig fred enn hva som vanligvis anerkjennes i akademia.  Tekst: Hanna Marie … Les mer