Isen brytes – betydningen av kinesiske interesser i Arktis

Tekst: Mathilde Israelsen, Bachelor i internasjonale studier /enkeltemner i idéhistorie Foto: Alex Perz // unsplash.com Kina er en «nær-arktisk» stat, fastslo en kinesisk strategi for Arktis i 2018. Beijings interesse for regionen har kommet til uttrykk gjennom initiativer for utvikling av nye handelsruter og digital infrastruktur i regionen. Men under dekke av økonomiske … Les mer

Ikke bare abort

Abort, fenomenet som stadig vekker protestånden i folk, både i Norge og i resten av verden. Hvorfor er det akkurat dette en hel verden protesterer for eller mot? Hva er det med abort som vekker engasjement hos folk?   Tekst: Aurora Karoliussen Grøndalen, Master i Statsvitenskap  Fremhevet bilde: Kvinnedagen 2014 // Flickr Selv om man kanskje skulle tro at kampen var over, er abort likevel et stadig … Les mer

Latin-Amerika og Covid-19 – demokratiets fiende

I 2020 ble verden snudd på hodet av et virus. COVID-19 har siden mars påvirket hvert aspekt av vår hverdag. Men har du tenkt på hvordan pandemien påvirker demokratiet? En verdensdel i stadig forandring har særlig fått erfare dette, nemlig Latin-Amerika.

tekst: Aurora Karoliussen Grøndalen, Statsvitenskap
foto: Yunming Wang // unsplash.com

Latin-Amerika en verdensdel fylt av kontraster. I sør kan det bli kaldere enn i Norge, samtidig som verdens høyeste temperaturer også blir registrert her. Det finnes jungel, men også kaktuslandskap, brede strender og høye fjell. Folket i Latin-Amerika er også preget av kontraster. De er kjente for sin dans, sitt gode humør og empati for hverandre. Latinamerikanere er lidenskapelige, både på godt og vondt: de både elsker og hater. Disse følelsene kom til syne i 2019, et år preget av demonstrasjoner og krav om forandring. Det virket som om alt lå til rette for et skifte i mer demokratisk retning. Likevel ble ikke 2020 året mange hadde håpet på, snarere tvert i mot.

Brasil er landet der forandringen allerede var i gang. Jair Bolsonaro kom til makten i landet den 1. januar 2019. Mangt kan sies om denne presidenten, men sikkert er det i hvert fall at han var et signal om forandring i Latin-Amerikas største og mest folkerike land. Valget av Bolsonaro kan beskrives som et uttrykk for frustrasjon blant brasilianere flest, der over 20% av befolkningen lever i slummen. Likevel fikk ikke den nyvalgte presidenten god tid til å utgjøre den forskjellen innbyggerne ønsket seg. COVID-19 kom til slutt også til Brasil, med en president som nektet å anerkjenne alvoret.

Guvernørene stod ganske alene i møtet med viruset, for samtidig som de lokale myndighetene kjempet for å begrense smitten, sådde presidenten tvil om denne forkjølelsen. som herjet verden. Bolsonaro deltok faktisk i demonstrasjoner mot smitteverntiltakene, og da han selv fikk påvist smitte, fortalte han hvordan malariamedisin hadde gjort ham frisk. På tross av alt dette, har presidenten sørget for å beholde sin popularitet. Hvordan? Slik en hver latinamerikansk leder har tradisjon for: krisepakker. På denne måten sikrer Bolsonaro støtte samtidig som han sår tvil rundt de demokratiske institusjonene som jobber mot smitten i landet. Oppslutningen rundt det som fremstår som en sterk og modig leder ser ut til å vinne over institusjonene og de demokratiske prosessene. Slik kan det virke som om demokratiet er i ferd med å bli svekket i et av verdens største land.

Bolivia har de siste årene vært et av de mer stabile landene i Latin-Amerika. President Evo Morales urbefolkningsbakgrunn så dessuten ut til å ivareta en undertrykket gruppes interesser. Popularitet betyr i midlertid ikke at man kan beholde makten for alltid. I 2019 presenterte Evo Morales forslag om å forandre grunnloven, noe som i praksis ville gjøre det mulig for ham . stille til sitt fjerde valg. I den påfølgende folkeavstemningen ble i midlertid forslaget nedstemt. Dette hindret ikke Morales fra å stille til valg, og merkelig nok også vinne, i følge det offisielle resultatet. Folk tok raskt til gatene, og etter uker med stadig mer voldelige demonstrasjoner, så Evo Morales seg nødt til å rømme landet. Dager med forvirring ble raskt etterfulgt av at opposisjonsleder Jeanine Áñez grep makten. Naturlig nok, da Bolivia plutselig manglet statsoverhode. Like naturlig er det nok ikke, at Áñez. fortsatt sitter med makten, snart ett år etter. For valget som skulle komme, kom ikke. I stedet kom corona, som ga en god grunn til å stanse alle demokratiske prosesser. De som ropte om statskupp for snart ett år siden, får stadig mer rett. Og selv om de ikke skulle ha rett, kan faktisk ikke Bolivia regnes som et demokrati uten å gjennomføre valg. I praksis blir viruset som herjer verden en årsak til demokratisk tilbakegang, eller en veldig god unnskyldning til å utvide makt.

“…valget som skulle komme, kom ikke. I stedet kom corona, som ga god grunn til å stanse alle demokratiske prosesser”

Har du sett bilder av hundrevis av mennesker trykket tett sammen, sittende, noen med munnbind og andre ikke? Disse bildene er fra El Salvador, et av verdens mest voldelige land i fredstid. Også her rammet viruset befolkningen, og som de fleste andre steder, gjaldt det å holde seg hjemme. Det skulle vise seg være lettere sagt enn gjort. Kriminelle gjenger ser nemlig ut til å ha benyttet pandemien til å utføre en rekke drap. Drapsbølgen fikk raskt konsekvenser: landets president, Nayib Bukele, ga militæret tillatelse til å skyte for å drepe, samtidig som det ble iverksatt strenge tiltak i fengslene. Tiltakene begrenset volden, noe som har ført til lokal støtte til president Bukele. Folk fra andre latinamerikanske land utrykker også sin støtte til denne måten å stoppe vold på. Ville det vært den samme støtten under normale omstendigheter? Er det mulig at ikke bare de kriminelle benyttet corona til sin fordel, men også myndighetene? Det kan virke som om pandemien gir rom for større handlekraft blant statsledere og regjeringer. Dette har helt klart forskjellig utfall i Europa og i Latin-Amerika, der man sistnevnte sted ser en stadig større bruk av makt og i noen tilfeller vold. COVID-19 bidrar til en normalisering av det hele, og er dermed med på å svekke rettssikkerheten til folk flest.

Det var i januar 2019 verdens øyne endelig ble rettet mot Venezuela. Plutselig visste alle om timene med kø for å få tak i ting som doruller, for å ikke snakke om mat. Folk turte etterhvert å ta til gatene, og opposisjonsleder Juan Guaidó erklærte seg Venezuelas rettmessige president. Maduros dager var likevel ikke talte. Med støtte fra hæren stod han i mot protestene, før et annet fenomen skulle komme til unnsetning: COVID-19. Ikke bare rettet verden øynene helt andre steder, viruset la lokk på den økonomiske krisen, og med mindre oppmerksomhet forsvinner stadig flere medlemmer av opposisjonen.

Chile, et land med helt andre utfordringer, opplevde også massive opptøyer i 2019. Folk i Latin-Amerikas rikeste land protesterte mot ulikhetene og mangel på velferd. Ellers så fredelige Santiago stod plutselig i brann, ikke bare i noen dager, men i flere uker. Til slutt lovet politikerne endringer. Men nok en gang kom corona dem i forkjøpet.

Etter året der folk trådte til gatene og ba om forandring, kom 2020. Året der vi her hjemme måtte holde oss inne og klemmer ble forbudt. Men for Latin-Amerika vil 2020 også bli året der demokratiet tok et steg i feil retning. Der det ble greit å bruke makt og umulig å protestere. Der sterke ledere ble viktigere en demokratiske institusjoner. Spørsmålet er: Hva vil skje etter coronaen? ■

Befinner vi oss i et geopolitisk vendepunkt?

Det multilaterale verdenssystemet som har regjert de siste tiårene har produsert relativ global fred og velstand, men inntrykket til så og si enhver som følger med på globale institusjoner de siste årene er at systemet er i ferd med å rakne. tekst: Sofie Sjaastad, Statsvitenskap foto: Mat Reding // unsplash.com … Les mer

En kaffe med Ine Marie Eriksen Søreide

Hva slags rolle vil Norge spille i FNs Sikkerhetsråd? Hvem er utenriksdepartementets drømmeansatt? Og hva gjør utenriksministeren på fritiden? Samfunnsviter’n tok en kaffe med Ine Marie Eriksen Søreide for å få svar på disse spørsmålene.  Tekst: Louisa Boulaziz, statsvitenskap Foto: Caisa Linnea Hagfors, journalistikk  Vi møter Søreide på et møterom i Utenriksdepartementet. På veggen henger det bilder av de tidligere … Les mer

Trump: Et karikert tilfelle av en helt normal amerikansk president

20. januar 2017: BANG. Verden er endret for alltid. En president helt uten presedens sitter nå på makten i de forente amerikanske stater. Et stort og brått skifte. Tilsynelatende.  Tekst og illustrasjoner: Henrik Berger, Statsvitenskap.   USAs sittende president har ett og annet svin på skogen. Hele bingen ligger der ute, … Les mer

Kampen om Venezuela

Tekst: Gjermund Winnæss, Bachelor i statsvitenskapFoto: Carlos Adampol Galindo For 20 år siden vant Hugo Chavez presidentvalget i Venezuela. Sin presidentkampanje hadde han ført fra fengselet, etter at han ble arrestert i 1992 etter et mislykket militærkupp. Militærkuppet i 1992 kan ses som et uttrykk for en voksende misnøye blant befolkningen i Venezuela. Forskjellene mellom fattig og rik … Les mer

The New Face of Political Participation

Everywhere in Europe, democracies are struggling with a decline in political participation. Meanwhile, digital media and social networks are experiencing a steady increase in usage. Could a more politically focused use of social networks in our societies solve our participation problem?  Text: Robin HetzelPhoto: Stockphoto/unsplash Several different measures of political participation show … Les mer

Den tyske uroen

Tyskland har opplevd flere ustabile år. Landet går inn i en uvisst framtid om hvilken vei det skal gå. Merkel-æraen, som var preget av forutsigbarhet, stabilitet og tilfredshet, nærmer seg slutten. Hvordan skjedde det?  Tekst: Nicolas SchwarzIllustrasjon: Diana Kuehn/pixabay.com Sommeren 2014 beskrev avisen Der Spiegel den politiske stemningen i Tyskland slik: «Området foran gjerdet (på kanslerens kontor) er nesten tomt, bare … Les mer

Dronekrigføring: med ny og avansert militærteknologi følger nytt ansvar

Representerer droneteknologi en innovativ og effektiv militærteknologi eller en uønsket utvikling for fremtidens konflikter? Og hvilket ansvar har vestlige stater som innehar avansert militærteknologi som droner overfor stater med svakere militær kapasitet?   Tekst: Sunniva Mowatt Storm Foto: Jonathan Cutrer Droner til bruk i krig går under kategorien unmanned combat aerlial vechile, på norsk fjernstyrte luftfartøy. Droner brukes både til rekognosering og som våpenbærende enheter som missiler. Denne distinksjonen brukes henholdsvis mellom overvåkingsdroner og stridsdroner. Overvåkingsdroner kan være et brudd på en stats suverenitet dersom den benyttes på en annen stats … Les mer

Migrasjonspolitikk i støpeskjeen

Av: Eskild Gausemel BergeFoto: EPA/Georgi Licovski  Grete Brochmann har ledet to statlige utredninger om migrasjon, og levert 700 sider med faglig forståelse for politikerne. Det er verdt et kort intervju, i et politisk turbulent 2018.   Migrasjon er et betent politisk tema. I Europa virker de etablerte partiene handlingslammet i møte med innvandringskritiske partier – senest eksemplifisert med … Les mer

Fem stemmer i motvind

Dette er fem amerikanske stemmer av forskjellig bakgrunn som har tre fellesnevnere (1) Fakta og sannhet er viktigere enn følelser (2) verdier som ytringsfrihet og religionsfrihet er verdt å kjempe for og (3) venstresiden vil helst gi dem munnbind.   Tekst: Vilde Morken  La oss ta det på alvor at vi lever i ekkokamre. I det ekkokammeret jeg føler jeg lever i, finnes det mer eller … Les mer

Venezuela – på randen av kollaps

I landet med verdens største oljereserver står folk timevis i kø for å få tak i mat. Siden 2014 har 2,3 millioner mennesker flyktet fra sult og fattigdom, i en flyktningstrøm som FN frykter kan bli den største i Latin-Amerikas historie.  Tekst: Mathilde IsraelsenFoto: REUTERS/Carlos Garcia Rawlins Humanitær krise   Den økonomiske, sosiale og politiske krisen … Les mer

Rapportene om det Norske sosialdemokratiets død er kraftig overdrevet

Riksdagsvalget i Sverige 9. september bekreftet prognosene, og for mange frykten, som hadde definert valgkampen. Sosialdemokratene gjorde et katastrofevalg, imens Sverigedemokratene fosset frem. En lignende utvikling har man kunnet observere i Norge, hvor Arbeiderpartiet har tapt mye oppslutning. Er dette et tegn på at sosialdemokratiet er døende?   Tekst: Fredrik Johan BehnIllustrasjon: … Les mer

Studentbevegelse anno 2018

Verdens borgere står foran skjebnesvangre utfordringer. Miljøkrisen utfordrer vilkårene for vår eksistens, og dommedagsklokken peker to minutter til midnatt, historisk nærme en fullskala atomkrig. Tekst: Daniel Fullman Utfordringer som er skapt av eldre generasjoner ser ut til å bli møtt med et lunkent svar fra den oppvoksende generasjon. Det finnes … Les mer

USA endrer atomvåpenstrategi: er det denne utviklingen verden ønsker?

Da USA lanserte sin nye atomvåpenstrategi ble den møtt med kraftige reaksjoner. Rapporten skisserer en utvikling som står i sterk kontrast med ønsker om atomvåpenforbud. I denne sammenheng blir et sentralt spørsmål om USAs nye strategi reflekterer folkeviljen. Om flertallet ønsker nedrustning, hvordan kan dette forenes med den amerikanske regjeringens … Les mer

Folkets fremmarsj

Tradisjonelle politikere fører en god politikk, men det er ikke lenger nok. I kampen mot populisme må en også makte å overbevise om ens egne løsninger. Problemet er ikke velgerne, problemet er politikerne. Velgerne har ikke noe større agenda enn å bedre verden for seg selv og sine kjære, og … Les mer

Atomvåpenspørsmålet i skjæringspunktet mellom folkemening og tradisjonell utenrikspolitikk

FN har vedtatt å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. 123 land stemte for mens Norge var en av de 38 som stemte imot. Med en unnvikende utenriksminister og en splittet opposisjon synes ikke Norges standpunkt om atomvåpen avklart.   De første forhandlingene  Det har tilsammen blitt holdt tre … Les mer

Let’s Invent Our Way Out Of It

  [columns] [column size=”1/2″] Handshakes, diplomatic formalities and zero progress. The UN’s historic Paris Agreement may look good on paper, but it takes more to stop global warming. Just ask Bill Gates.  On December 12th 2015, history was made in Paris. Government leaders from around the world vowed to do … Les mer

Kvinnen med det isblå blikket

[columns] [column size=”1/2″] 2017 er året for valgkamp. I Frankrike holdes det presidentvalg i mai. Spørsmålet på alle franske lepper er hva det vil bety om Marine Le Pen og Nasjonal Front går av med seieren og styrer landet de neste fem årene. Du har nok hørt om henne og … Les mer

«Brexit means Brexit»?

Tekst: Trygve Borgersen   Et halvt år etter at det britiske folket stemte for å forlate EU, er Storbritannia fortsatt medlem av EU. Hva skjer nå? I juni mente ekspertene de visste hva som ville skje dersom folket stemte for å forlate EU: Leave-kampanjens tilhengere ville jublet og statsminister David Cameron … Les mer

Har vi oppstått fra ingenting?

 En liten tankemyldring om hva som fantes før universets begynnelse.   Universet er omtrent 14 milliarder år gammelt. På et eller annet tidspunkt mellom plancktiden og Grand Unified Theory-tidspunktet  startet universets utvikling, ved at frastøtende gravitasjon fra vakuumenergi fremprovoserte en kosmisk eksplosjon. Før dette antar man det fantes et univers … Les mer

En ekskluderende multikulturalisme

Med 28 prosent av befolkningen født utenlands skulle en tro Australia er gode på integrering. Likevel er det spesielt én gruppe som faller utenfor. Australia har alltid hatt en streng innvandringspolitikk. Dette til tross for at det var innvandrere som bygde opp landet fra begynnelsen av 1700-tallet. I den første … Les mer

SV’s trash culture

Text and photo: Natasza Bogacz  You may not see the point in recycling. But the point of recycling may not lay in the point of recycling. What if it is a proxy for you being willing to identify as a part of the solution rather than the problem? Students at … Les mer

Grønn, grønnere, grønnest

Tekst: Ingrid Zimmermann.   Fredag 28. oktober la det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft frem sine anbefalinger for omstilling av Norge til en grønnere fremtid. Trenger vi å vite så mye mer nå, eller vet vi nok til å handle? Det er vel ikke vanlig i Norge at frittstående eksperter gir … Les mer

Overshoot Day

8. august i år hadde vi offisielt brukt opp ressursene jorden klarer å produsere i løpet av ett år. Årlig bruker vi rundt en og en halv ganger så mye ressurser som planeten vår makter å produsere. Going Green Å være grønn har aldri vært så i vinden som nå. … Les mer

En hyllest til Hillary

 I 1968 ble Hillary Clinton en del av det demokratiske partiet. I 2016 endte en lang karriere i et smertelig tap. 1975: «Don’t confuse having a career with having a life.» Hillary Diane Rodham giftet seg omsider med William Jefferson Clinton. Han hadde fridd opptil flere ganger, men hun svarte … Les mer

De statsløses kamp for selvstendighet

Mens kampen mot IS fortsetter, kjemper stadig flere kurdere for sin egen uavhengighet.     For første gang på to år rykket irakiske militære styrker i høst inn i byen Mosul. Her har terrororganisasjonen IS forskanset seg og utøvd sitt brutale styre over befolkningen. Rundt 100 000 soldater har deltatt … Les mer