USA på vei mot isolasjonisme – eller internasjonalisme i ny drakt?

Donald Trump har satt det meste på hodet i amerikansk politikk. Han utfordrer etablert tenkning og handlemåte i både innenrikspolitikken og i utenrikspolitikken. Trump har en personlig bøllete stil og et lettvint forhold til sannhet og fakta. Dette minner oss dessverre ofte om autoritære ledere i udemokratiske stater vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Spørsmålet er om Trump … Les mer

VÆR BEVISST OG LEV I NUET

Ja, det høres kanskje ut som et yoga-mantra, og det er det helt sikkert også. Likevel betyr ikke det at du ikke bør vurdere å gjøre akkurat det.  Tekst og bilde: Louisa Boulaziz, Master i Statsvitenskap Har du noen gang sløst bort en time, eller kanskje nærmere tre, på å stalke en eller annen random supermodell som … Les mer

When in Tallinn…

Tallinn er det perfekte stedet hvis du ønsker deg en kortere og ikke altfor dyr byferie.  Tekst og bilder: Elisabeth Kjellin, bachelor i medievitenskap I juni dro jeg og samboeren min til Estlands hovedstad Tallinn. Estland er et av landene som utgjør Baltikum, men med nærheten til de nordiske landene og Tallinns nokså moderne uttrykk, føles det … Les mer

The unlikely case for a second Brexit referendum

Britain’s exit from the European Union appears complex, uncertain and downright chaotic. The aftermath of the first referendum has led to a flurry of arguments about a second referendum, but an often-ignored argument is the exclusion of British expats.  By: Evert Whitehouse, English BAIllustration: Asbjørn Oddane Gundersen With the Brexit deadline fast approaching, the hotly debated question has appeared once more: … Les mer

Mazégue, Arrien-en-Bethmale, 09800, ARIEGE

In 1762, Jean-Jacques Rousseau posited the existence of ancestral aboriginals who lived happy and free in the forest, centuries before their descendants succumbed to a modern nightmare of urban alienation. Ten years ago, in headlong flight from my own metropolitan misery, I sought the shade of the trees to rediscover what we’d lost so long ago.  Text and photos: Dominic Munton, Historie-Engelsk Lektorgrad  Through a glass darkly  At the … Les mer

Isolasjon

Av N.R.J.   Når jeg føler meg ensom og helt alene I et rom fylt med andre er mobilen min beste venn  Da slipper jeg å stirre hensynsløst ut i luften og føle meg  som veggpryd  Vil helst hjem for å ligge under dyna og praktisere  den sosiale isolasjonen  For det å sitte her og være ensom er verre enn å sitte hjemme  med … Les mer

Bord for én: Individuell uavhengighet versus sosialt forfall

Tekst: Sunniva Mowatt Storm, Internasjonale studierFoto: Adrienn Heiszter, pexels.com I de fleste kulturer er sosiale begivenheter akkompagnert av mat. Fellesmåltidet er en sentral del av menneskets hverdag, ved små og store anledninger – enten det er i form av store familiemiddager, lunsj med kollokviegruppen, frokost i kollektivet eller kveldsmat på gamlehjemmet. Måltidene utgjør på hvert sitt vis ritualer som danner vesentlige deler … Les mer

La oss snakke om nedsatt seksuell lyst

Den økte offentlige oppmerksomheten og oppfattelsen av seksualitet legger føringer for hva som er seksuelt akseptert og forventet. Sex som forpliktelse er en oppfatning felles for begge kjønn, og kan skape følelse av skyld når seksuell lyst blir redusert.   Tekst: Hanna Sælensminde Bolstad, Statsvitenskap, master Illustrasjon: Gislaug Østerås Sandberg. Seksualitet i en sosial kompetanses … Les mer

The Great On-li(e)-ne

Why we need to talk about filter bubbles, algorithms and trolls before it is too late and what these have to do with the surge of hate speech, right-wing populism and climate change denialism.  Text: Sandra Schober, Journalism & Media ManagmentIllustration: The Electome, MIT Media Lab It is the 15th of October 2017. With only … Les mer

Modererende tilhørighet

I ekstreme miljøer finner noen mennesker akkurat det de mangler i livet: samhold og mening. Det er naturlig at samfunnet utenfor disse miljøene ønsker å isolere og marginalisere ekstremistene. Men som vi ofte har sett består mange av gruppene av ensomme ulver, folk som fra barndommen av har stått utenfor – de på skråplanet. Isolasjon virker i disse tilfellene ikke til å ha vært særlig modererende.   

Av: Henrik Berger, Statsvitenskap

Folk trenger tilhørighet. Folk trenger å bli sett og hørt. Folk trenger å føle at de har en mening og en rolle. Overalt finnes det folk som ikke får disse behovene oppfylt. Ensomheten er en effektiv inkubator for negative følelser. Fra isolasjon er veien kort til depresjon, håpløshet, forargelse og skam. For noen tar depresjonen og håpløsheten over. Få vil ha noe problem med å vedkjenne seg at dette er noe disse menneskene ikke fortjener og burde hjelpes ut av. Mer komplisert blir det kanskje hos dem hvor isolasjonen blir en grobunn for frykt, sinne og hat. Da vil ofte de negative konsekvensene av ensomhet føre til desto mer isolasjon. De blir rett og slett vanskelige å ha med å gjøre.   

Det finnes imidlertid grupper og miljøer som er som skapt for de sinte og ensomme. Grupper som ikke kun gir en følelse av tilhørighet og samhold, men som også effektivt byr på en måte å omdirigere negative følelser. Ekstremistiske ideologier og grupper byr på alt det en skuffet, sint, ung sjel kan trenge. Her kan en finne en gruppeorientert ideologi basert på et hat mot en ytre fiende man kan rette sinnet sitt mot; veldefinerte normer og synspunkter som gjør det lett å skape samhold. Om man trenger oppmerksomhet er det bare å fronte det ideologiske budskapet – det vil lett skape reaksjoner. Hos mange av de ekstremistiske gruppene vil man også finne ideen om at man er en av det mindretallet som faktisk vet hva som feiler samfunnet og vet hva som må gjøres for å rette opp feilene; man er viktig. For ensomme og agiterte mennesker kan dette rett og slett virke som en komplett gavepakke.  

Jeg tror det er denne «gavepakken» som trekker mennesker mot ekstremistiske ideologier, og ikke selve det ideologiske innholdet. De er ute etter å oppfylle grunnleggende menneskelige behov. Hatet og den underliggende frykten som disse menneskene føler på tror jeg ofte har oppstått forut for at de ble kjent med ideologiene: ideologiene er kun et middel for å gi de negative følelsene en årsak og retning. De radikaliserte som har funnet et felleskap sitter allikevel igjen med det paradoks at de negative følelsene er nødvendige for samholdet. Hatet binder dem, og i felleskap valideres frykten. Individene har kanskje oppfylt noen av behovene de hadde, men de negative følelsene må vedvare. Her kommer altså de ekstremistiske miljøene til kort om deres medlemmer vil finne en vei ut av negativiteten. Det er her samfunnet utenfor disse gruppene forhåpentligvis kan ha noe å tilby. Vi kan ikke gi konsesjoner når det kommer til meningsinnholdet hos ekstremistene. Men vi kan anerkjenne at det er menneskelige behov og følelser som har ledet enkelte av dem til det ekstreme.   

Ekstremistiske ideologier og grupper byr på alt det en skuffet, sint, ung sjel kan trenge. Her kan en finne en gruppeorientert ideologi basert på et hat mot en ytre fiende man kan rette sinnet sitt mot […]

Når det kommer til selve gruppene, derimot, må vi nok ty til en kald skulder. Det burde være uattraktivt å være tilhenger av eller medlem hos en ekstremistisk gruppe. Der vi helst bør ta enkeltmenneskene på alvor, må vi passe oss for å anerkjenne gruppene som seriøse aktører. Vi må bidra til alternativer til gruppene, aldri til at gruppene blir et alternativ. Vi står også overfor et problem der de ekstremistiske holdningene har ført til vold og annen grov kriminalitet. De som har gjort seg skyldige i dette må selvsagt gjennom rettsvesenet før en eventuell forsoning og reintegrering kan finne sted. Det er ikke plass i samfunnet til grupper eller individer som utøver press og vold.  

Om vi skal lede folk ut av ekstremismen må det imidlertid være rom for villfarende meninger og irrasjonelle bekymringer. Innenfor ekstremistiske miljøer vil en meningsutveksling sjeldent være noe annet en radikaliserende; der handler det rett og slett om å underbygge samholdet gjennom ideologien. Ved å la enkeltmenneskene få uttrykke seg utenfor gruppene fjernes deler av det som gjør det nødvendig å være rigid i sin mening. Vi må jo også i utgangspunktet la dem bli hørt for å kunne ta til motmæle. Det er her jeg tenker at ved å gjøre nettopp dette – la individene få snakke ut – legger vi et grunnlag for veien bort fra et ekstremistisk tankesett. 

Videre kan vi attpåtil finne et lyspunkt i profilen til mange av disse menneskene. Vi kan tenke over at individene innad i disse gruppene ofte kan utvise en del gode kvaliteter; kvaliteter det vil være naturlig å se etter hos mennesker man vil ha med på laget for å bygge et inkluderende samfunn. De er engasjerte og viljesterke. De er villige til å utrykke upopulære meninger. Noen viser evnen til å målrettet binde seg til en sak og gi alt for den. Mange av dem er åpenbart ute etter noe å jobbe for. Det er ikke noe iboende negativt i å være radikal når en jobber mot et godt mål. Mange av dem kan kort sagt bli ressurspersoner for samfunnet. Ved å kommunisere dette til dem, og ved å vise at vi er villige til å høre på dem, gjør vi oss rivaliserende til ekstremistgruppene; vi er villige til å hjelpe dem med å oppfylle sine behov som mennesker. Dette, langt mer en isolasjon og utestengelse, tror jeg vil kunne moderere dem som i utenforskapet har funnet tilhørighet i grupper som nører opp under hat og frykt.   

Samfunnsviter’n er en politisk uavhengig avis, og er derfor ikke ansvarlig for innhold i meningsartikler. Eventuelle henvendelser tas direkte med skribenten.

Parlamentet versus folket

Brexit

Er det regjeringen eller parlamentet som undergraver demokratiet?  Tekst: Louisa Boulaziz, master i statsvitenskap Ilustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen I den tragiske sagaen som har fått navnet Brexit, ligger det en følelse av oppgitthet. Vi er så leie nå. Vi har kanskje ikke rett til å klage en gang, for vi lever ikke like tett på, vi … Les mer

Fryktens premiss

Hva er en god skrekkfilm? En som bruker halve budsjettet på teaterblod? Eller en med dusinvis av jump scares? Kanskje. Eller kanskje en riktig god grøsser mest av alt spiller på en av menneskenes største frykter: å være alene.  Tekst og illustrasjon: Elisabeth Kjellin, bachelor i medievitenskap Som en ivrig skrekkfilmtilhenger gleder jeg meg stort til å se … Les mer

En kaffe med Kristin Knutsen

Kristin Knutsen er 20 år, bor i Oslo, og folkevalgt inn i Kristiansands bystyre der hun representerer Miljøpartiet De Grønne. Før hun offisielt ble politiker var hun ungdomspolitiker i Grønn Ungdom, ungdomspartiet til MDG. Der jobbet hun aktivt med å få igjennom «Uke 6». «Uke 6» går ut på at alle skoler i Kristiansand skal lære om … Les mer

‘’Make America Great Again… or?”

Det amerikanske presidentvalget holdes neste år. Prosessen for å finne en motstander til Donald Trump er i full gang, og flere kandidater har allerede utmerket seg. Samfunnsviter’n gir deg en innføring i verdens kanskje viktigste, nasjonale valg.  Tekst: Johan Ness Gerhardsen, bachelor Internasjonale StudierBilde: Jason Zeis, unsplash.com Den amerikanske valgkampen er i gang. Litt tidlig kanskje? … Les mer

Isolasjon

Ingen andre i nærheten,  ingen nærhet fra andre.    Ingen som sier hei,  det er godt å se deg  Ingen som sier kom inn, vi har ventet på deg  Ingen som smiler  og sender deg et varmt blikk  Ingen som stryker deg kjærlig over ryggen.   Ensom midt i nærværet, alene blant oss andre.   Tekst: M. IsraelsenIllustrasjon: Elise Gordeladze Les mer

Shades of Grey: the relationship between digital personality and fashion sense

By: Alexandra Ponomareva, Economics and ManagementPhoto: Azamat Zhanisov, unsplash.com The brain is perhaps the most fantastic part of the body. Occupying only a small space in the skull and weighting less than 2% of the total body mass, it controls our emotions, habits and actions. In short, it controls everything that we consider to be our personality. In addition, the brain is a smart machine which … Les mer