Tiår med høy vekst, i flere år over ti prosent, kan nå nærme seg slutten. En ny økonomisk normaltilstand kan være i ferd med å etableres. Hva er faktorene som truer fortsatt supervekst?
Hva vil skje med Kinas økonomi?
Foto: Lamnidae flickr/creative commons
MS Kina seiler av gårde i høy hastighet. Veksten har vært høy i over tre tiår, og det publiseres bøker som forteller oss hvordan verden vil være når Kina er den dominerende supermakten. Men som i et hvilket som helst hav er det skjær i sjøen. Skjær som kan medføre at MS Kina går på grunn eller må seile mye saktere for å finne sin vei trygt. La oss nå se på noen av disse ”skjærene”, de viktigste makrotruslene, mot fortsatt kraftig økonomisk vekst.
Middle income trap
The middle income trap, eller midtinntektsfellen, er et velkjent fenomen innenfor utviklingsøkonomi. Kort skissert oppstår ”fellen” slik; En lavinntektsøkonomi, slik Kina var tidligere, vokser raskt ved å benytte seg av allerede eksisterende teknologi for å produsere enkle produkter og billig arbeidskraft som gir høy konkurransekraft i det internasjonale markedet. Over tid reduseres vekstraten, som regel pga. økende lønnsnivå og tilhørende redusert konkurransekraft. ”Fellen” konstitueres ved at midtinntektslandet ikke kan konkurrere med lavinntektsland når det kommer til kostnadsnivå, og samtidig ikke kan konkurrere med høyinntektsland på produktivitet og innovasjon. Midtinntektslandet mister dermed arbeidsplasser til lavinntektsland, imens høyteknologisk produksjon ikke tiltrekkes pga. manglende kunnskaps- og infrastrukturforutsetninger.
Lewis turning point
The Lewis turning point (det Lewiske vendepunkt) er et arbeidskraftfenomen, som kan ses i sammenheng med midtinntektsfellen. Økonomen Arthur Lewis har i sitt arbeid vist hvordan overgangen fra en tradisjonell (jordbruksdominert) økonomi til en industriell økonomi gjennomføres ved at de nye sektorene absorberer arbeidskraft som ikke benyttes eller underbenyttes i den tradisjonelle sektoren.. Over tid absorberes all den tilgjenglige overskuddsarbeidskraften. Når det inntreffer har man nådd det Lewiske vendepunktet. Behovet etter mer arbeidskraft gir seg slå utslag i et stigende lønnsnivå. Dette gjelder både for de moderne sektorene av økonomien, men også i de tradisjonelle sektorene. Noe som vil redusere konkurransekraften.
Hvorvidt Kina har nådd det Lewiske vendepunktet enda, eller om det ligger et par år i fremtiden, strides eksperter om. Økende reallønnsvekst en sterk indikator på at vi nærmer oss. Det er derimot sikkert at Kina vil nå dette punktet en gang i nær fremtid. Frykten blant de kinesiske myndighetene er at den reduserte konkurransekraften vil skape en industriflukt fra Kina, istedenfor den ønskede oppgradering av produksjonen oppover i verdikjeden. Lavkostnadslandene som omringer Kina, eksempelvis India, Vietnam og Indonesia, er da potensielle alternativer for de multinasjonale foretakenes investeringer, som har vært så viktige for Kinas vekst.
Demografi
En annen viktig faktor relatert til den økonomiske veksten, er den demografiske oppbyggingen av Kinas befolkning. I likhet med mange land i Europa vil Kina oppleve en nedgang i andelen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder. Dette er en faktor som framskynder Lewispunktet, forklart i paragrafen ovenfor. På grunn av ettbarnspolitikken som har vært implementert i Kina, så vil den demografiske forandringen være mye raskere enn i vestlige land. I den kinesiske kulturen, i likhet med mange andre kulturer i verden, så er det normen at de yngre medlemmene av familien skal ta vare på de eldre medlemmene. Dette blir derimot økonomisk veldig vanskelig, hvis et barn skal støtte opp om to foreldre og potensielt fire besteforeldre.
«Lavkostnadslandene som omringer Kina, eksempelvis India, Vietnam og Indonesia, er da potensielle alternativer for de multinasjonale foretakenes investeringer, som har vært så viktige for Kinas vekst.»
Velferdstjenester og vekst
Den demografiske utviklingen er således nært relatert til velferdssystemet, eller nærmere bestemt hvilken form velferdssystemet kan og bør ta. Staten har økt investeringene sine i helsetjenestene i perioden 2009-2011. Dette har resultert i en tilnærmet universell helseforsikringsdekning, på rundt 95 prosent av befolkingen. En viktig årsak til denne økte investeringen er å fremme økt privatkonsum, ved at personer/familier kan bruke penger de tidligere har spart for å dekke eventuelle uforutsette helseutgifter. På den måten vil øke andelen av økonomien som er utgjort av konsum.
Det er bare et stort problem med dette systemet, og det er at selv om en person har helseforsikring så må de ofte dekke så mye som 50 prosent av sine helserelatert utgifter. En stor del av problemet ligger hos lokale myndigheter, som i henhold til loven skal betale 70 prosent av innbyggernes utgifter. Det som derimot er tilfellet er at lokale myndighetene ofte har en større grad av fokus på oppnåelsen av gitte BNP vekstmål, enn helsetjenesten. Disse umiddelbare vekstmålene insentiverer ikke de lokale myndighetene til å bygge opp en langsiktig helseøkonomisk plan. En plan som på sikt også vil gi høyere privatforbruk og dermed BNP vekst.
Resultatet er at en vanlig kinesisk familie må ha en høy sparingsrate for å ha muligheten til å dekke ufortutsette utgifter. Sykdom kan også føre til at en person må ta opp store lån, noe som igjen vil redusere kraftig hva som kan benyttes på konsum. Gitt den demografiske utviklingen er det derimot ikke sikkert at ¨Kina har de nødvendige økonomiske midlene til å dekke kostnadene, forbundet med en reel etablering av et fullstendig statlig finansiert helsesystem. En potensiell kilde til stabil og langsiktig BNP vekst, privatkonsum, vil derfor undertrykkes av behovet for en høy sparingsrate blant store deler av befolkningen.
Endring for å bevare
Det kinesiske kommunistpartiet vil pga. disse faktorene måtte implementere endringer av det nåværende systemet, for å sikre at regimet som en helhet kan sikre fortsatt legitimitet hos folket. En legitimitet som i betydelig grad er fundamentert på kompetent styring av en voksende økonomi. Modernisering av utdanningssystemet, overgang til mindre arbeidsintensiv produksjonsmetoder og i tilknytning til dette økt produktivitet fra den enkelte arbeider, samt et velferdssystem som fungerer slik at den gir trygghet til befolkningen med den hensikt at de skal øke sitt konsum. Klarer kommunistpartiet dette vil de slå flere fluer i en smekk. Økt konsum vil gjøre landet mindre avhengig av eksport til andre land, samtidig vil varene som eksporteres gi høyere inntekter da de er høyere opp i verdikjeden. Samtidig vil partiet øke sin legitimitet, da de gir befolkningen et tryggere liv gjennom et sosialt sikkerhetsnett.