Tekst: Louisa Boulaziz, Statsvitenskap, master.
Illustrasjon: Elisabeth Kjellin.
Kunstig er et negativt ladet ord. Det er på mange måter det samme som «fake» på engelsk, selv om kunstig også kan oversettes til «artificial». Det er kanskje det første man tenker på når man tenker kunstig, «artificial intelligence» eller AI, om du er kjent med lingoen.
Det at noe er kunstig betyr at det ikke er ekte. Når kan det å beskrive noe som ikke ekte være en god ting? Ytterst sjeldent. Man vil jo heller fylle livet sitt med ting som ekte: ekte venner, ekte kjærlighet, ekte følelser, ekte glede … Alt annet virker mot sin hensikt. Mye fokus har vært rettet mot nettopp kunstig intelligens, men tenk på alt annet som også er kunstig i livet.
Et sykdomstegn ved dagens samfunn er kanskje at vi også er kunstige mot oss selv? Vi tror at alt vi ser i sosiale medier er målestokken for lykke. Vi blir bombardert med informasjon om hvordan vi skal se ut, hva vi skal vi skal spise, gå med, kjøpe, hvilke venner vi skal ha. Vi etterstreber noe fra en kunstig verden som gjør at vi lever kunstige liv fylt av kunstig mening. Oppi det hele forteller vi oss selv kunstige sannheter som «jeg er lykkelig» og «jeg lever et meningsfylt liv», når sannheten er at vi også begynner å bli kunstige gjennom å fikse på det ene eller andre. Det store spørsmålet er: hvorfor jakte det som er kunstig når du kan jakte etter det som er ekte?