Kultur bidrar til å forme et rammeverk av normer og verdier, og avgrenser forventningene til hvordan vi som borgere av et samfunn skal opptre. I et mangfoldig samfunn kolliderer ulike kulturer. Det er i dag ulike oppfatninger om religiøse klesplagg – vi er både for og i mot. Men hva legger egentlig grunnlaget for rett og galt i denne sammenhengen?
Frihetens grenser
Religion er et betydningsfullt aspekt ved kultur, like mye som religion har stor betydning for personers identitet
Forbud mot niqab og burka er legitimert av den Europeiske menneskerettighetsdomstolen, EMD. Domstolen har imidlertid ingen avgjørende makt når det kommer til om suverene stater velger å innføre et slikt forbud eller ikke.Artikkel 9 i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen sier at enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Sistnevnte omfatter frihet til å skifte religion eller overbevisning, samt frihet til enten alene eller sammen med andre, så vel offentlig og privat, å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning – enten gjennom tilbedelse, undervisning, praksis og/eller etterlevelse. Det betyr at et forbud mot religiøse plagg vil stå i strid med den universelle menneskerettighet om religionsfrihet. På tross av dette fastslår EMD at loven ikke henviser til et religiøst plagg, men derimot et heldekkende plagg som skjuler ansiktet. Likevel får et slikt forbud først og fremst konsekvenser for de grupper av mennesker der et slikt plagg har religiøs tilknytning. Religion er et betydningsfullt aspekt ved kultur, like mye som religion har stor betydning for personers identitet. Et forbud mot bruk av niqab og burka er politisk ladet, men først og fremst er det en måte å frata personer en stor del av hans eller hennes identitet på.
Kulturkrig?
Det har de siste årene vært en økning i bruk av niqab blant unge muslimer i vestlige samfunn. Til en viss grad er bruken politisk motivert, men i all hovedsak handler det om et religiøst budskap. En stor andel unge muslimer har i dag tilknytning til salafismen. Dette er en streng og reformistisk tilnærming til Islam, der det legges vekt på å vende tilbake til en bokstavelig tolkning av de religiøse grunnlagstekstene Koranen og hadith. Salafister tar dermed sikte på å renske islamsk tro og praksis for det som anses som ikke-islamske elementer. Sett i lys av dette, blir forbud mot heldekkende klesplagg også et spørsmål om tolkning av religion. I tillegg kan det tenkes at vestens politikk i den muslimske verden har en innvirkning på den økende tendens til bruk av heldekkende religiøse plagg. En faktor kan eksempelvis være at muslimer ønsker å «motbevise» vestens påvirkning på den muslimske kultur. Et annet aspekt er tanken om at jo mer vesten arbeider mot den muslimske kultur, desto viktigere blir det for muslimer å imøtegå vestlige argumenter, samt motbevise vestlige fordommer. Man kan på dette grunnlag spørre seg om et forbud mot niqab og burka vil fungere som et springbrett for en assimileringsprosess der østlig kultur blir visket ut? I så fall vil vel et slikt forbud oppfattes som en krenkelse av personers identitet, da de ikke får lov til å være den de egentlig er.
Samfunnets forpliktelser
En annen dimensjon ved forbudet blir tydelig fra et helt grunnleggende kommunikasjonsperspektiv. For mange er det å kunne se ansiktet til den man kommuniserer med en elementær forutsetning i det offentlige rom. Et forbud vil dermed slå fast grunntanken om at ethvert menneske som er medlem av et samfunnsmessig fellesskap, er forpliktet til å vise ansiktet sitt. Det betyr at det er en viktig forutsetning å vise ansiktet for å kunne forholde seg til hverandre. Likevel kan man spørre seg om ikke samfunnsmedlemmer også kan forholde seg til hverandre selv om ansiktet er tildekket, og om en slik grunntanke om å vise ansiktet egentlig er formet på bakgrunn av vestlige kulturelle verdier. I tråd med integreringsprinsippet, er det på den andre side en forutsetning å følge de skikker og normer som er gjeldende for det samfunnet en vil bli en del av.
Forbudets fotspor
Spørsmålet er om resten av Europa skal følge i Frankrikes fotspor, der det er innført forbud mot heldekkende plagg som skjuler ansiktet. I Norge ser vi omfanget av debatten, der stadig flere utdanningsinstitusjoner nå begynner å innføre forbud mot slike plagg. Personer stilles som oftest overfor ultimatumet å enten slutte på skolen eller å ta av seg det heldekkende plagget. Betyr dette at kvinner tilhørende en religion der religiøse klesplagg er sentrale elementer, egentlig blir tvunget til å kle av seg sin identitet? Selv om religionsfriheten ikke forhindrer forbud mot niqab og burka, er likevel retten til utdanning en universell menneskerettighet. Utestengelse fra utdanningsinstitusjoner strider med artikkel 26 i FNs verdenserklæring for menneskerettigheter. Dermed er nok et forbud i større grad preget av et moralsk moment. Et mangfoldig samfunn er preget av gjensidig påvirkning av hverandre. Et slikt forbud kan derfor representere en fare for integreringen, i og med at det potensielt kan danne utgangspunkt for en slags segregeringsprosess. Ved å forby en del av befolkningen å bruke et viktig klesplagg for deres religion og identitet, så vil vel også denne gruppen bli utestengt fra samfunnet dersom de ikke velger å innrette seg etter de vestlige normer og verdier. På den andre siden kan man jo spørre seg om det er riktig å la den vestlige kulturen vike til fordel for en kultur bygget på helt andre prinsipper.
Offentlig kommunikasjon
Heldekkende plagg kan bidra til å skape frykt på bakgrunn av uvisshet om hva som skjuler seg bak sløret.
Et argument som veier for forbudet, tar utgangspunkt i at heldekkende plagg som skjuler ansiktet hemmer funksjonsevnen for ulike gjøremål, og da spesielt med tanke på det offentlige rom. Artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som tar for seg retten til respekt for privatliv og familieliv, sier at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Det betyr at debatten om niqab- og burkaforbud også handler om et forbud nettopp i det offentlige rom. Offentlige institusjoner kan ikke forby bruk av religiøse symboler eller plagg, som eksempelvis kors eller hijab. Igjen blir tolkningsspørsmålet aktuelt, da det er et spørsmål om tolkning om niqab og burka faktisk er klesplagg med religiøs betydning. I moderne vestlige samfunn er likestilling av kvinner og menn en viktig komponent, hvilket betyr at kvinner i utgangspunktet vil opptre like aktivt i det offentlige rom som menn. Det er derfor en forutsetning at kvinner er kompatible til å føre god kommunikasjon og dialog, der det er naturlig å ville se ansiktet til den man kommuniserer med. Sett i lys av dette vil vel et ansiktsdekkende plagg komplisere en slik situasjon. Samtidig har også debatten om forbud forankring i spørsmålet om sikkerhet og krav om identifisering. Heldekkende plagg kan bidra til å skape frykt på bakgrunn av uvisshet om hva som skjuler seg bak sløret.
Hierarkisk mangfold
Spørsmålet om legitimering av niqab- og burkaforbud handler i større grad om å fungere i samfunnet, enn om religiøs, etnisk og kulturell intoleranse. Selv om forbud kan oppfattes som en krenkelse av identiteten til folkegrupper der religion står sentralt, kan det ha positiv innvirkning på interaksjon mellom mennesker. Kanskje det også vil ha positive innvirkninger for likestilling blant kvinner og menn, nettopp fordi kvinner i større grad vil få en egen stemme i stede for å bli usynliggjort bak et slør. Men er det etisk riktig å forby personer å utøve sin identitet fordi det kolliderer med de normer og verdier som praktiseres i den vestlige kulturen? I så fall vil vel et forbud fungere som en stengt port til det vestlige samfunn der friheten ellers er uendelig? Vi liker tanken på at ulikhet skaper et fellesskap der det er rom for alle, men til slutt vinner kanskje en underbevisst mentalitet om at vi er åpne for likhet, men ikke for mangfold.
