Den økte offentlige oppmerksomheten og oppfattelsen av seksualitet legger føringer for hva som er seksuelt akseptert og forventet. Sex som forpliktelse er en oppfatning felles for begge kjønn, og kan skape følelse av skyld når seksuell lyst blir redusert.
Tekst: Hanna Sælensminde Bolstad, Statsvitenskap, master
Illustrasjon: Gislaug Østerås Sandberg.
Seksualitet i en sosial kompetanses tidsalder
Vi lever i en såkalt sosial kompetanses tidsalder der individer streber etter å bli anerkjent som sosialt kompetente. Individers seksualitet er en bestanddel av individers sosiale kompetanse, og individer streber så etter å bli anerkjent som seksuelt kompetente. Fra et sosialt konstruktivistisk perspektiv kan en gjøre rede for menneskers sosialkulturelle kontekst og gruppespesifikke seksuelle sosialiseringsprosesser, og fremstille seksualitet som en sosial konstruksjon. Hvordan vi er som seksuelle vesener avhenger av hvilken kultur vi er vokst opp i, og hvilke konstruerte atferder, holdninger, meninger, konstruksjoner, lovverk og sosiale normer vi lærer oss. Symbolsk interaksjon og sosiale læringsprosesser er relevante for å forstå individers seksualitet.
Seksualiteten er skriptet på tre ulike nivåer: kulturelle skript, interpersonlige skript, og intrapsykiske skript. Kulturelle skript viser til allmenne, abstrakte situasjoner eller utviklinger på et felles nivå. Interpersonlige skript representerer hva som er tillatt eller nødvendig i mellommenneskelig kontekst, knyttet til samfunnets normer og forventninger. Intrapsykiske skript er individets instruksjoner for håndtering av egen seksuell atferd, opplevelser, tenningsmønstre og lyst. Seksuell lyst er også skriptet, og stammer fra våre sosialt- og kulturelt bestemte ideer angående seksuell kompetanse.
Diagnostisering av nedsatt seksuell lyst
Generelt kjennetegnes seksuelle dysfunksjoner av en fysiologisk eller psykologisk manglende evne til å utføre seksuelle handlinger eller å oppleve glede og tilfredshet, og kan være total eller delvis, midlertidig eller permanent. Nedsatt seksuell lyst kan forekomme som redusert følelse eller fravær av seksuell interesse, tanker, fantasier, og/eller mangel på eller tap av responsive ønsker. I tillegg er de motivasjoner eller insentiver for å forsøke å bli seksuelt opphisset knappe eller mangelfulle, og den manglende interessen vurderes å gå ut over den generelle observerte nedgangen i seksuell lyst som følger med livssyklus og varighet på forhold. Denne klassifiseringen gjelder både menn og kvinner, og seksuell lyst kan variere i løpet av livet.
De diagnostiske kriteriene på nedsatt seksuell lyst er at tapet av seksuell lyst er det primære problemet, og ikke sekundært til andre seksuelle vansker som ereksjonssvikt eller dyspareuni (smerter under samleie). Manglende seksuell lyst utelukker ikke seksuell nytelse eller opphisselse, men gjør seksuell aktivitet mindre sannsynlig.
Sykeliggjøring av normal variasjon?
Problemet med en slik diagnostisering er at normal variasjon blir til sykdom, og at diagnostiseringen kan virke stigmatiserende. I verste fall kan en sykeliggjøre normaliteten og betrakte normal variasjon som sykdom. Dette kan forsterke individers følelse av å være seksuelt inkompetente, og medføre individuelle konsekvenser som negative tanker om seg selv, sinne og frustrasjon, samt relasjonelle problemer med partneren. Likevel er det relevant å se på omfanget av nedsatt seksuell lyst, med et mål om å øke forståelsen for fenomenet, fjerne stigma, normalisere variasjoner, og å øke kommunikasjon.
1 av 4 har nedsatt seksuell lyst
I Træen og Stigum sitt studie om seksuelle problemer hos nordmenn, viser de at to av fire respondenter rapporterte manifest redusert seksuell lyst. I tillegg viser studien at flere kvinner enn menn rapporterte manifest nedsatt seksuell lyst (37% versus 13%) og at nedsatt seksuell lyst øker med alderen (hos menn fra 6% blant 18-29-åringer til 27% blant 60-67-åringer, og hos kvinner fra 31% til 45%).
Et mylder av forklaringsfaktorer
Det er vanskelig å peke på én hovedårsak til nedsatt seksuell lyst. Årsakene til seksuelle dysfunksjoner er ofte sammensatte, og det er viktig å forstå kompleksiteten i det seksuelle problemet og dets forklaringsfaktorer. Nedsatt seksuell lyst kan være forårsaket av biologiske, fysiologiske, psykologiske, og kontekstuelle, sosiokulturelle faktorer.
I mylderet av forklaringsfaktorer, kan noen faktorer trekkes frem. Somatisk sykdom, organisk skade, hormonforstyrrelser og medisinske bivirkninger kan ha negativ innvirkning på lyst og seksuell fungering. Det kan også psykologiske faktorer som stress, angst, depresjon, vanemessig negativ tenkning om seg selv, og tilknytnings- og intimitetsvansker. Nedsatt seksuell lyst kan også henge sammen med forekomsten av andre seksuelle dysfunksjoner, som vaginisme, orgasmedysfunksjon og ereksjonsproblemer. Sosiale-, kontekstuelle- og demografiske risikofaktorer kan være seksuelt misbruk, samfunnets kjønnsroller, utdanning, total arbeidsmengde og omsorg for små barn. Ulike seksuelle preferanser, tenningsmønstre og fetisjer, interpersonlig kommunikasjon og konfliktnivå med partner, og fordeling av husarbeid, er relasjonelle risikofaktorer som kan forklare nedsatt seksuell lyst.
Individer streber etter å bli anerkjent som seksuelt kompetente.
Kvinner har minst lyst på sex
Kjønnsforskjellene en ser i studier på seksuelle problemer, der kvinner i større grad enn menn rapporterer redusert seksuell lyst, kan skyldes at kvinnens seksualitet kan være mer påvirket av kulturelle faktorer enn menns. I tillegg kan forskjellene komme av en økt forekomst av visse psykiske lidelser hos kvinner enn blant menn, og at kvinner rapporterer å ha flere negative evalueringer av kroppene sine sammenlignet med menn. Kjønnsforskjellene kan også komme av at kvinner rapporterte å ta mer ansvar for husholdningsoppgaver enn menn, og var mindre fornøyd med hvordan ansvaret for ubetalt arbeid ble fordelt i familien. Dette er særlig viktig for kvinner, som i mindre grad har sex for rekreasjon. Kvinner rapporterte også en større tendens til å ta med seg jobben hjem, sammenlignet med menn, og nedsatt seksuell lyst hos kvinner hang også sammen med søvnproblemer i perioder med omsorg for barn.
Selv om nedsatt seksuell lyst synes å forekomme oftere hos kvinner enn hos menn, er det viktig å nevne at nedsatt seksuell interesse og lyst har økt hos menn de seneste årene. Den hyppigste selvrapporterte årsaken for nedsatt seksuell lyst blant unge menn (23-29) var stress. Nyere forskning indikerer også at bekymringer for kroppsbilde er økende blant menn. Forekomsten av nedsatt seksuell lyst kan på denne måten si noe om livsvilkår og den tiden vi lever i.
Retningsproblemer
En utfordring med å forsøke å forklare årsakene til nedsatt seksuell lyst, er problemer med årsaksretning. Eksempelvis kan en finne en sterk og robust sammenheng mellom relasjonell tilfredshet og seksuell tilfredshet, der relasjonelle faktorer spiller en sterk rolle for tilfredshet med seksuallivet. Utfordringen er å fastslå om det er de relasjonelle faktorene som fører til nedsatt seksuell lyst, eller om den nedsatte seksuelle lysten fører til relasjonelle utfordringer. På samme måte kan negative tanker om seg selv eller sin partner virke dysfunksjonelt på seksuell lyst. Samtidig kan det å ha nedsatt seksuell lyst dysfunksjonelt føre til negativ tenkning om seg selv eller om sin partner. Seksuelle problemer er komplekse, og forholdet mellom årsak og virkning kan være uklart.
Å tillegge skylden til individet
Det å oppleve en uoverensstemmelse i seksuell interesse i en parrelasjon kan oppleves vondt, ubehagelig og vanskelig, og for noen par kan det være uhåndterbart. Diskrepansen i seksuell interesse kan skape problemer, og er negativt relatert til en rekke relasjonelle og seksuelle forhold. Spesielt problematisk blir det når skylden for diskrepansen tillegges individet.
Et viktig skille går mellom fokus på individet og fokus på relasjonen, der fokuset på individets lystproblemer og sykeliggjøring av individet med mindre lyst, er skadelig. Interesse for sex er relativt, og kan variere i løpet av livet av en rekke ulike årsaker. Attribueres den seksuelle utilfredsheten til individet med nedsatt lyst, kan det få videre negative konsekvenser. Opplevelsen av skyld forsterker ulyst. Det gjør også opplevelsen av å svikte seg selv og partneren. En skyldtilleggelse kan også føre til vanemessig negativ tenkning om seg selv og en selvopplevelse av å være seksuelt inkompetent, som igjen forsterker ulyst. I noen tilfeller blir pliktsex et utfall.
Seksuell lyst stammer fra våre sosialt- og kulturelt bestemte ideer angående seksuell kompetanse.
Motsatt vil det å ha et relasjonelt fremfor individuelt perspektiv på nedsatt seksuell lyst være mer fruktbart. Et fokus på paret, med en anerkjennelse av og forståelse for at individer er forskjellige og at interesse for sex er relativ, vil fjerne tanken om at nedsatt seksuell lyst er «feil» eller en «sykdom».
Snakk om det
Selv om seksuell lyst kan variere mellom personer og gjennom livsløpet, kan manifest nedsatt seksuell lyst bli behandlet. Likevel er det få som opplever nedsatt seksuell lyst som søker hjelp. Seksuelle problemer kan være tabubelagt, og knyttet til følelser av inkompetanse, skyld og skam, som er følelser som kan hindre folk fra å søke behandling. Dessuten hevder en at folk generelt kan ha lite informasjon om tilbudet og tilgjengeligheten av behandling og sexologisk rådgivning, samt tvile på helsepersonellets tid, ressurser og kunnskap på området.
Psykologiske intervensjoner gjennom sexologisk rådgivning og terapi er den vanligste behandlingen av nedsatt seksuell lyst. Fokuset er å øke seksuell lyst gjennom å endre kognitive prosesser eller oppførsel. De kognitive endringene kan være relatert til en forbedring av egen mestringsevne og et mer positivt selvbilde og selvevaluering, og reduksjon av negativ tenkning og forventninger. Denne behandlingen kan også øke innsikt og forståelse som kan bedre tilstanden, og inkludere opplæring, behandlingsforslag, forklaring av hvordan normal seksualitet fungerer, hvordan den kan endres med tiden, og at den seksuelle lysten kan avta med årene og med varigheten av et forhold. Det er uansett viktig at behandlingen tar i betraktning alle aspekter ved seksuell funksjon og erfaring, og gjenkjenner det komplekse samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiokulturelle aspekter ved seksuelle problemer. På egenhånd kan vedkommende forsøke å endre livsstilen i form av bedre stresshåndtering, nok hvile og regelmessig mosjon for å finne en så bra seksualitet som mulig.
Seksuell helse forutsetter en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle relasjoner, så vel som muligheten til å ha nytelsesfulle og trygge seksuelle erfaringer. Kommunikasjon med partner og andre om nedsatt seksuell lyst er avgjørende for å øke opplevelsen av intimitet og nærhet, samt å overkomme seksuelle ulikheter mellom paret.