I denne utgaven av Samfunnsviter’n kan du lese at årets opptak av studenter til europastudier, var det siste. Høsten markerer også den offisielle nedleggelsen av teatervitenskap, hvor de resterende studentene ble uteksaminert i vår. Det er tydelig at for ledelsen ved Universitetet i Oslo er ikke bredden i fagtilbudet viktig lenger. Hvorfor internasjonale studier opprettholdes når europastudier legges ned, er vanskelig å forstå fra et faglig ståsted. Studiene har lik oppbygging, og flertallet av studentene velger fordypning i statsvitenskap. Universitetets argument er at høyere søkertall og karakterkrav legitimerer livets rett for det ene, men ikke det andre programmet. At status og prestisje driver studietilbudet på UiO, er ikke noe nytt for studentene. De har blitt nedprioritert lenge, mens forskningen har fått blomstre. Rektor Ole Petter Ottersen uttaler stadig i media at ledelsen ikke er opptatt av internasjonale rangeringer, likevel ser det ut til at nettopp kriteriene for å havne høyere på rangeringer veier tyngst. Til tross for økte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, kuttes seminarer og annen undervisning for studentene. God undervisning med regelmessig tilbakemelding og evaluering gir ikke et byks på en internasjonal rangering.
Vi har også skrevet om det nye seminarinitiativet ved Institutt for statsvitenskap, hvor seminarledere samordner undervisningen innenfor hvert emne. Vi ønsker et slik prisverdig tiltak velkommen. Samtidig er det bekymringsverdig at Instituttet hevder de ikke har fått tilbakemelding på at seminarene har hatt lav standard tidligere. De kunne heller ikke fortelle oss hva som skal gjøres og hvordan. Nå er det opp til seminarledere både å forbedre undervisningen og gi mer solide tilbakemeldinger. Det burde vært fakultetene som stod for omleggingen selv, istedenfor å legge ansvaret for å fikse biffen på dyktige, viderekomne studenter.
Samfunnsviter’n håper studentene også er bevisste sitt ansvar. Det nytter ikke å sitte passive på sidelinjen og håpe at Universitetets ledelse skal endre kurs. Å trykke like på Facebook er heller ingen erstatning for ekte engasjement. Vi i Samfunnsviter’n ser fram til å samarbeide med Studentutvalget ved Samfunnsvitenskapelig fakultet for å endre prioriteringen fra forskning til undervisning. Liten tue kan velte stort lass.
