I november ble vi gjennom VG kjent med historien til Odin Olsen Andersgård. En 13 år gammel gutt som valgte å ta sitt eget liv på grunn av mobbing. I Odins tilfelle sviktet skolen fullstendig. Det er uforståelig at to skoler har feilet og ikke klarte å følge opp mobbingen, på tross av gjentatte bekymringsmeldinger fra hjemmet. Når selvkritikken fra kommune og skoleledelse uteblir er det grunn til å hevde at regelverket må strammes inn og sanksjonsmulighetene må bli større. Det skal ikke være slik at foreldre og barn flytter for å få en ny start og for å komme unna mobbingen. Ingen barn skal være redde for å gå på skolen. Hverdagen må bli trygg for alle barn. Skolene, lærerne og mobbernes foreldre må gjør mer for at alle skal ha en god skolehverdag.
Dessverre har noen voksne en ide om at mobbing er noe barn kan løse seg i mellom. Men selv om barn kan løse en krangel, så kan de ikke løse gjentagende erting på egen hånd. Vi må ta dem på alvor når de sier de blir mobbet. Og det må foreldre til mobberne også. Selv om du elsker barnet ditt over alt på jord og syns det er perfekt, så hør på læreren når den sier at ditt barn er en mobber. Ikke gå i forsvar og skyld på at det trengs to for tango. Barn begynner ikke å mobbe av seg selv.
Det er ikke barn som starter med å se forskjeller og påpeke dem. Det er oss voksne, foreldrene. Voksne mobber, barn hermer. Det er vi som kommer med stygge kommentarer og som fryser ut. Og dessverre er det ikke noe som forsvinner når vi blir eldre. Det er våre holdninger som barna tar med på skolen. Tenk på fotballpappaen som slenger ut «jævla drittdommer» eller «homse» til spilleren på det andre laget. Eller når én ikke blir invitert på festen, selv om han er en del av gjengen. Det trenger ikke å være bevisst en gang, men vi rangerer de rundt oss hele tiden.
Mellom hverandre kommenteres utseende og klær, om hvordan hun dreit seg ut på forrige fest. Og for de som bare sitter stille, hører på og aldri sier noe eller bidrar – dere er like ille. Dere skaper en presedens av at dette er noe som er greit. Tenk på hva du sier og hva andre sier rundt deg. «Det hjelper ikke å si fra» sa Odin. Vi må sørge for at det gjør det. Vi har ingen å miste. Mobberne er styggen på ryggen.
