Å være lykkelig og ha et godt liv er et mål for de fleste mennesker. Likevel har det tradisjonelt sett innenfor psykologien vært fokus på folks problemer og hvordan disse problemene kan løses. Hva som gjør folk lykkelige, har derimot nærmest blitt ignorert av mange psykologer. De siste ti – femten årene har det derimot for alvor blomstret opp en retning innenfor psykologien som fokuserer på det positive ved mennesker, og hva som kan gjøre oss lykkelige og livet bedre. Forskningen har blant annet handlet om lykke, optimisme, mestring og livskvalitet.
Folk flest ønsker seg et lykkelig liv.
Foto: D. Sharon Pruitt, Wikipedia Commons
Selv om dette er temaer man har vært opptatt av i psykologien tidligere, skiller det seg likevel kraftig fra det som tradisjonelt sett har blitt forsket mest på innenfor psykologien. Retningen kom som et resultat av at det siden andre verdenskrig, nærmest utelukkende, hadde vært et negativt fokus i psykologien, hvor sykdommer og svakheter ved mennesker har vært hovedtema. Den amerikanske psykologen Martin Seligman mente at psykologien også burde fokusere på de mer positive aspektene ved mennesket. Han regnes som grunnleggeren av moderne positiv psykologi og har vært en foregangsperson innenfor forskning på dette.
Fra minus til pluss
Positiv psykologi er ment som et tillegg til den mer tradisjonelle psykologien, og ikke som en erstatning. Selv om det er viktig at man forsker på folks problemer, er det også viktig å hjelpe folk å ha det bra. En viktig tanke innenfor positiv psykologi er at selv om problemene til en person fjernes, så betyr det ikke at denne person er lykkelig eller har et godt liv. Det må ofte noe mer til enn å fjerne det som er på minussiden, man må også bygge opp det som er på plussiden. Fokuset innenfor positiv psykologi har derfor vært at folk ikke bare skal gå fra å ha problemer til å ha det OK, men at man også skal bygge videre på de styrkene man har og slik bygge et godt liv for seg selv. Ifølge den nevnte Seligman er målet at folk ikke bare skal overleve, men også blomstre som mennesker.
Mer enn enkel selvhjelp
Siden det innenfor positiv psykologi blant annet har vært mye fokus på lykke, er det lett å trekke paralleller til enkle selvhjelpsbøker eller avissaker om «Slik blir du lykkelig på 1-2-3!». Riktignok kan noe av innholdet være det samme, men forskjellen ligger i at innenfor positiv psykologi forskes det vitenskapelig på lykke, og funnene er ikke bare antagelser eller løse ideer. En forsker som har greid å gjøre positiv psykologi-forskning tilgjengelig og lett forståelig er psykologiprofessoren Sonja Lyubomirsky. I boka «The How of Happiness», som ligner mange selvhjelpsbøker, oppsummerer hun forskning som er gjort på lykke og presenterer enkle strategier som kan gjøre deg mer lykkelig. I følge Lyubomirsky er 50 prosent av en persons lykkenivå bestemt av gener. Videre er ti prosent bestemt av livsomstendigheter, som jobb, sivilstatus og hvor man bor. De resterende 40 prosentene er det som kan gjøres noe med og kan påvirkes gjennom hvordan man tenker og hva man gjør.
Det er med andre ord en stor andel av lykkenivået som kan kontrolleres og påvirkes av deg selv. Strategiene som blir presentert i boka kan virke noe banale, men har gjennom forskning vist seg å være effektive for å øke en persons lykkenivå. Og hva er det som kan gjøre deg lykkeligere? Det handler mellom annet om å være takknemlig over det man har, være snill mot andre, tilgi andre, trene og praktisere religion eller spiritualitet. Hva som fungerer best varierer fra person til person.
Nonner og positive følelser
Innenfor positiv psykologi har det også vært fokus på helse og levealder og hvordan dette henger sammen med for eksempel positive følelser. En interessant studie er den såkalte nonne-studien. I denne studien undersøkte forskere ulike tekster som unge jenter skrev rett før de skulle gå i kloster. Forskerne analyserte disse brevene og undersøkte hvor mye av innholdet som handlet om positive, nøytrale og negative følelser. Deretter undersøkte de om det var en sammenheng mellom hvor mye innhold av ulike følelser nonnene hadde i sine tekster og hvor lenge de levde.
Foto: D. Sharon Pruitt, Wikipedia Commons
Studien viste at de nonnene som hadde skrevet tekster med mye positive følelser og glede, levde betraktelig lengre enn de andre nonnene. Dette ble undersøkt rundt 60 år etter at brevene ble skrevet, og selv etter at det var kontrollert for andre variabler, så det ut til at det var innholdet i disse brevene som hadde klarest sammenheng med levealder. Det som var unikt i denne studien var at nonnene hadde levd relativt like liv, og derfor var det mindre sannsynlighet for at andre faktorer kunne spille inn.
Mer stuereint
Forskning innenfor positiv psykologi har økt betraktelig de siste årene, og det blir stadig mer stuereint å forske på lykke og de mer positive sidene hos mennesker. Også i Norge, og blant annet på Universitetet i Oslo, forskers det på temaer som har med positiv psykologi å gjøre, som for eksempel livskvalitet og personlighetstrekk. Det undervises også i positiv psykologi ved UiO, og stadig flere får øynene opp for denne retningen. Men det er fortsatt et nytt felt og det er mye forskning som gjenstår før man vet alt om hva som gjør folk tilfredse med livene sine og hvordan man kan få et bedre liv. Gjennom å forske videre på dette og også anvende den kunnskapen man har fått, kan folk kanskje bli lykkeligere og folks problemer forebygges.
Av Marte Dalane-Hval