Mannevonde kvinner

8. mars 2013 skrev Harald Eia en kronikk i Dagbladet om hva som skjer med Norge når maktbalansen vipper i kvinners favør, og vi ikke lenger har likestilling, men kvinnedominans. Teksten er satt på spissen for å fremme et poeng, men det gir likevel en pekepinn på hvem den norske kvinnen er i dag. Hun jobber på lik linje med sin mann, tar høyere utdanning og er sterkere enn noen gang før. Det er få felt hvor hun ikke kan bevise at hun like god som en mann, men når det kommer til fysisk styrke, vil hun nesten alltid være taperen. Når det er snakk om overgrep og voldsutøvelse, faller ofte tanken på kvinnen som det svake offer, men er dette alltid tilfelle? Menn som blir utsatt for vold, er noe få tenker på som et reelt problem. For hvem er han egentlig? Og hva skjer når de typiske rollene bytter plass?

«Man slår ikke kvinner»

Politiet definerer vold i nære relasjoner som «Vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært gift eller som lever eller har levd i ekteskapslignende forhold». I dagens Norge er det tabu for menn å slå kvinner, det blir ofte ansett på lik linje som å slå barn. Dermed handler ikke volden som er utført av kvinner om at menn i praksis er for fysisk svake til å ta igjen, men at det innebærer å bryte en barriere de færreste gutter klarer. Hadde mannen tatt igjen – om enn bare en gang – hadde han nesten uansett blitt «the bad guy». Menn har egentlig ikke mye de skulle sagt når de blir ofre for vold fra sine ektefeller. Å være født som det sterke kjønn skaper en samfunnsmessig forventning til at man skal kunne leve opp til dette. Det kan derfor være vanskelig å se hvor denne grensa egentlig går. Det er lett å leve i benektelse, og å innrømme eller føle svakhet er mye tøffere for gutter enn for jenter. Dette gjør det også vanskeligere å oppsøke hjelp, og de mannlige ofrene blir fanget i en situasjon hvor de skal tåle alt, uten noen mulighet til å ta igjen.

I en telefonsamtale med Inger-Lise Walmsness Larsen, daglig leder på Oslo krisesenter for kvinner og menn, blir det forklart at menn som oppsøker deres hjelp, er svært ulike. Dermed handler det ikke om typiske karaktertrekk som gjør noen menn spesielt utsatt, men at historiene bak er like individuelle som ofrene. Dette kan vitne om at det ikke er mannens karaktertrekk som gjør ham spesielt svak eller utsatt, men at han er et like tilfeldig offer som en kvinne i samme sårbare posisjon. Hun sier det er veldig fint at de kan gi et slikt tilbud til menn, men vektla likevel at volden mot menn aldri kan bli likestilt med volden som utføres mot kvinner. Det veldig store flertallet av besøkende på senteret er barn og kvinner, og det er derfor naturlig at de trenger mer fokus.

Hvorfor blir han værende?

I 2012 publiserte nrk.no en artikkel hvor en kvinne på 73 år ble dømt til tre års fengsel for brutal vold mot sin ektemann. Her ble det bevist at mannen ble utsatt for fysiske angrep, truende atferd og psykisk mishandling gjennom hele deres ekteskap på 41 år. I flere år var mannen henvist til å oppholde seg i kjellerstua, uten tilgang til bad, toalett og kjøkken. Saken omtales som eksepsjonell, men er den egentlig det? Når tabuet for å snakke om dette er stort, vil naturlig nok mørketallene følge etter. Psykologer har brukt begrepet ’’medavhengighet’’ om et menneske som har latt et annet menneskes oppførsel påvirke seg, og som er helt opptatt av å kontrollere denne personens oppførsel. Det handler om å miste kontakt med egne følelser, sin identitet, behov, ønsker og tanker. Dette er en psykisk tilstand hvor offeret kjenner seg ansvarlig for sin partners følelser og handlinger.

Selv om mannen er fysisk overlegen kvinnen, blir volden en belastning for det mentale. Ord blir et kraftig våpen og kan være vel like ille som den direkte volden. De blir fanget i en hverdag hvor sjikanering blir en vane, og det er vanskelig å forlate noen når en er psykisk brutt ned til bunnen. Utviklingen i slike forhold skjer også såpass gradvis at ofrene til slutt er blindet for hvor alvorlig situasjonen egentlig er, og det er vanlig å unnskylde partneren sin overfor andre. Ved å bagatellisere volden vil man kunne fjerne skammen som ligger i det å være et offer og forsvare seg selv mot følelsen av å være svak.

Seksuell vold

Til midten av 1980-tallet var det en sterk tilbøyelighet til å anse voldtekt utelukkende som overgrep mot kvinner. Begrepet kan ofte bli ansett som ferdigdiskutert i den forstand at mannen er overgriperen, og kvinnen er offeret. Men hva skjer når mannen blir voldtatt, enten av kvinner eller andre menn? Det finnes så lite forskning på området at det er vanskelig å finne noen sikre kilder på hva som egentlig skjer i disse situasjonene. Mange har i tillegg et tankemønster som hindrer oss fra å se på menn som reelle voldtektsofre. Det betyr ikke at det ikke forekommer, men at emnet er så tabubelagt at få snakker høyt om det.

’’Seksuelle overgrep kan ramme alle. De fleste voldtekter rammer kvinner mellom 18 og 45 år, men også barn og eldre rammes. Av menn som blir voldtatt, er halvparten unge heteroseksuelle menn, resten er voksne menn i alder 20–55 år som utsettes for gjengvoldtekter av andre menn’’ opplyser Store norske leksikon på sin hjemmeside.

Når kvinnen er overgriperen

Rannveig Svendby skrev en kronikk i Aftenposten i 2010 som omhandler dette temaet. Det at kvinner stereotypisk er ansett for å være omsorgsfulle og gode, gjør at man sjelden omtaler deres overgrep på lik linje med menn. Eksemplene hun kommer med er sjokkerende historier fra ofre som opplevde hvor ille dette kan utarte seg. ’’Flere har vært nødt til å suge på brystvortene og slikke mødrene sine i underlivet fra to års alder og oppover. «Olav» måtte ligge med moren til han ble fysisk sterk nok til å holde henne unna. «Cecilie» ble voldtatt av moren med skaftet på en trehammer da hun var syv. Moren til «Aina» bandt armene hennes til dørkarmen og slikket henne i skrittet.”

Når kvinner misbruker andre seksuelt, er det oftest barn det går utover. Den fysiske styrken er et viktig element under en voldtekt, og at en kvinne skal klare å holde en mann nede mot hans vilje, er ofte usannsynlig. Likevel finnes det eksempler på hvor kvinner har blitt anklaget for seksuelle overgrep mot menn. Bjarne Bringeland skrev i StavangerAvisen i 2005 om den 24 år gamle kvinnen som ble dømt for voldtekt av en 31 år gammel mann. I dette tilfellet skal kvinnen ha utført oralsex på mannen mens han sov da han deltok i et selskap med kvinnen og hennes kjæreste. Mannen hevder å ha fått store psykiske problemer etter dette, måtte sykemelde seg fra jobben og slet med søvnproblemer, i tillegg til å måtte oppsøke psykolog. Kvinnen nektet først for at oralsex hadde funnet sted, før hun til slutt innrømmet det. Hun hevdet likevel at seansen var frivillig.

En rapport utarbeidet i Canada i 2003 viser at åtte prosent av anmeldte saker om seksuelle overgrep gjelder menn, skriver National Post. Selv om dette er i Canada, så er det naivt å tro at Norge ikke har en tilsvarende statistikk, selv om SSB ikke har noen direkte oversikt over dette på sine hjemmesider. Det finnes generelt veldig lite statistikker og tall som omhandler disse emnene, men det er likevel viktig at vi er klar over deres eksistens. For å bekjempe vold og overgrep mot menn er det viktig at vi åpner øynene og starter å snakke om det. For mange tar det lang tid å innrømme at noe faktisk er galt, og det er derfor viktig at vi lytter. Hjelpesentrene skal være tilgjengelige for alle, og vi må fortsette å kjempe for et samfunn hvor vold – uansett kjønn – ikke skal forekomme.

 

Av Elin Mykland

Leave a reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *