Medias makt og ansvar

Medias makt og ansvar
Moralsk ansvar: Mediene plikter å følge opp sin rolle som kunnskapsformidler. Foto: (Mick Baker) rooster/Flickr Creative Commons
Moralsk ansvar: Mediene plikter å følge opp sin rolle som kunnskapsformidler. Foto: (Mick Baker) rooster/Flickr Creative Commons

Massemediene er folkets hovedkilde til informasjon og nyheter. De dekker og formidler aktuelle hendelser, og er på den måten bindeleddet mellom innbyggerne, samt nasjonale- og internasjonale hendelser. Massemediene blir derfor omtalt som den fjerde statsmakt; de setter dagsordenen. Det de skriver om, får vi kunnskap om. Den informasjonen media velger å vektlegge og måten den blir fremlagt, former vårt kunnskapsbilde. Derfor er det et problem at mediene ofte gir oss mangelfulle, og noen ganger helt gale fremstillinger av informasjon.

 

Medias vinkling

Det viser seg ofte at dekningen av nyheter er ukorrekte. Det kan være at journalisters egne meninger kommer i veien for nøytral fremstilling, slik at informasjonen får en subjektiv vinkling. Politiske holdninger styrer ofte dekningen av saker. NRK har fått mye kritikk mot seg den senere tid, de har blant annet har blitt kritisert for å være venstrevridde i vinklingen av nyheter.

Fremstilling av kun én side ved en sak skjer stadig vekk. Ulik vektlegging av Palestina-konflikten er et sterkt eksempel på dette. I Norge fremstiller media konflikten i stor grad som et angrep fra israelske myndigheter på det palestinske folk. Nyhetene viser den palestinske sivilbefolkningens lidelser, og hvordan Israel fordriver palestinere på flukt fra egne områder. Andre steder er dekningen av konflikten en annen. I USA er medias fremstilling i stor grad mer israelvennlig, og en stor del av nyhetsbildet omhandlet Hamas sine angrep på Israel.

Årsakene til ulik vinkling kan være mange, og det er usikkert hvilken vei påvirkningen har gått. USA er en av Israels sterkeste støttespillere, slik at press fra amerikanske myndigheter på media kan være en betydelig årsak. Likeså har Norge mange palestinske hjelpeorganisasjoner som kan ha påvirket medias vinkling av konflikten. Medias fremstilling påvirker også innbyggeres holdning i konflikter. Vinklingen av nyhetene som blir fremlagt påvirker hva publikum skal mene om dem. Et nøytralt media med objektiv fremstilling av saker er viktig for å få et riktig bilde av hva som foregår. Alle konflikter har to sider, og det er viktig med en korrekt fremstilling av begge sidene.

 

Medias feiltolkninger

Misoppfatninger og gale fremstillinger av informasjon er en gjenganger i media. Eksempler på dette kan finnes i så å si alle aviser og nyhetskanaler, også hos de som går inn for å være de mest seriøse og nyhetsrike.  I høst hadde Aftenposten et stort oppslag hvor de påsto at den daværende rød-grønne regjering hadde strammet kraftig inn på asylpolitikken. Ut i fra artikkelen virket det derfor som om langt færre fikk innvilget asylsøknaden tidligere. Det Aftenposten ikke nevnte var at aldri før hadde så mange fått asylopphold i Norge som i 2012. Det viste seg at avisen hadde sett på andelen innvilgede søknader for søkere fra noen utvalgte land sammenliknet med året før. Problemet er at når dette ikke kom frem i artikkelen vil det fra leserens øyne fremstås som at langt færre asylsøkere får søknaden innvilget.

Flere internettsider og tidsskrifter gjennomgår med et kritisk blikk artikler og nyhetsoppslag fra medier. Minerva er et eksempel på et slikt tidsskrift, og mye av kritikken deres går på feiltolkninger av resultater fra undersøkelser. Blant annet har de påpekt at når Dagens Næringsliv i våres koblet tornadoen i Oklahoma med global oppvarming, er dette ingen påvist sammenheng. Likeså var NRK på villspor da de hevdet at en million barn forsvinner i Europa hvert år. I realiteten viser det seg at det ikke er et sikkert tall på antall barn som blir borte, men anslagsvis ligger antallet nærmere en kvart million.

Ovenfor er eksempler på det som tilsynelatende virker som nyheter, men som viser seg å være enten subjektive eller ukorrekte fremstillinger. Dette har blitt oppdaget fordi noen har undersøkt informasjonen fra media med et kritisk blikk. Det er problematisk når mediene som har en vaktbikkje-funksjon, hele tiden må bli passet på av andre. Vi forventer at media er institusjonen som skal gi oss informasjon om hva som foregår, og følgelig antar vi at denne informasjonen er korrekt og nøytral. Samtidig er det klart at det er mye feiltolkninger og vinklinger av nyheter som ikke blir oppdaget, som lesere dermed antar er korrekt informasjon.

 

Medias ansvar

Makt medfører ansvar. Som «den fjerde statsmakt» må massemediene være svært selektive på hva de skriver om og hvordan de fokuserer sine nyheter. Da de i stor grad avgjør hva vi skal vite om hendelser, og hvordan vi skal mene, er det helt essensielt at noen prinsipper ligger til grunn. Mediene har et stort ansvar når de setter dagsordenen. Hovedpoenget med nyheter må være å opplyse borgere. Det er viktig at vi vet hva som skjer i Norge og i resten av verden. I et moderne demokrati har befolkningen og interesseorganisasjoner mulighet til å påvirke myndighetene. Ser vi urettferdigheter kan vi presse politikere til å gjøre noe med det. En opplyst befolkning kan legge press på myndighetenes handlekraft. Dette kan være alt fra å legge press på myndighetene til å bistå med matforsyninger i konfliktrammede områder til å stille krav om kortere køer i helsesektoren i Norge. Dette viser viktigheten av et dekkende nyhetsbilde. I tillegg viser det viktigheten med et nøytralt media. Journalisters og andre aktørers preferanser må ikke komme i veien for sann kunnskapsformidling.

Av Vilde Wetteland Stoa

Leave a reply