Medisinering av psyken

Jeg er en av mange fremmøtte til en gjesteopptreden med dr. Peter C. Gøtzsche i Oslo. Som professor og overlege har han skrevet boka «Dødelig medisin og organisert kriminalitet – Hvordan den farmasøytiske industrien har korrumpert helsevesenet». I kveld på Cinemateket er det lykkepiller, legemiddelindustrien og korrupsjon som står på agendaen.

 

Hva er denne lykken, som vi forbinder med de såkalte lykkepillene? I følge Aristoteles er lykke noe langt mer dyptgripende enn nytelse. En nytelse er alltid kortvarig, mens lykken er noe som utfolder seg gjennom et helt liv, eller i det minste store deler av livet. Lykken er knyttet til at man er i virksomhet og at man får utfoldet sine evner til det ytterste. Men gir pillene kun en kortvarig nytelse?

«Bare en pille til», trygler pasienter, som zombier på lykkejakt. Ikke så rart heller, for jakten er avhengighetsskapende, på linje med narkotika. Finnes det en pille som kan kurere alt, spør vi legen; kjærlighetssorg, sorg, posstraumatisk stress, depresjon, angst, osv? Ja takk, vi tar dem gjerne! En for hvert av problemene.

Nye tall fra reseptregisteret viser at rekordmange unge fra 15 til 19 år går på lykkepiller – de siste fire årene har bruken økt med hele 27 prosent! Tall fra Folkehelseinstitutet (2005) viser også at Norge ligger på europatoppen i forbruk av antidepressiva. Er vi verdens rikeste land, men mer ulykkelige enn noensinne? Er omfattende medisinering av psyken en hensiktsmessig og forsvarlig behandling? Noe av dette håper jeg å få svaret på i kveld.

 

Medisinering av psyken – mer skade enn gagn?

Gøtzsche åpner foredraget med å poengtere at han «selvfølgelig ikke mottar penger fra legemiddelindustrien!», videre at «I have no conflicts of interests». Foredraget viser at dette må være åpenbart; han er en som tør å gå imot den mektige industrien, og allment akseptert vitenskap. «Å tie noen til taushet», er ikke kun et munnhell, noe som viser seg ved at han i paneldebatten blir møtt av tre tomme stoler; Norsk Psykiatrisk Forening, Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret for Helse, hvor er de? Det poengteres at det er et demokratisk problem at offentlige institusjoner ikke møter opp, at debatt og meningsbrytning hadde vært fint, og at det er bekymringsfullt, intellektuellt sett, i vårt land at disse ikke møter opp.

 

Big Pharma – organisert kriminalitet?

Gøtzsche forteller at 1 av 8 i den vestlige verden tar 5 legemidler hver dag. Videre tar han opp det tragiske faktum at mange dør av legemidler de slett ikke hadde trengt å ta. Vi lider av to menneskeskapte epidemier: tobakk og reseptbelagt medisin. Begge kan være meget dødelige. I USA og Europa er legemidler den tredje hyppigste dødsårsak etter hjertesykdommer og kreft. Gøtzsche illustrerer poenget ved omfattende forskrivning av reseptbelagt medisin slik: Pasient til legen; «Is there a pill I can take for the side effects from the pills I already take?».

Gøtzsche hevder at psykiatrien er den mest korrupte fagprofesjonen som fins; ingen mottar mer penger fra legemiddelindustrien enn dem. Professoren kaller aktiviteten til legemiddelindustrien organisert kriminalitet. Han viser til en sak hvor Pfizer i 2010 ble dømt for Neurontin-bedrageri. I 2012 aksepterte Pfizer å betale 60 millioner dollar for å inngå forlik i en amerikansk føderal undersøkelse av bestikkelse i utlandet. Pfizer var ikke kun anklaget for å bestikke leger, men også sykehusadministratorer og legemiddelmyndigheter i flere land i Europa og Asia. Etterforskerne sa, at Pfizers avdelinger skjulte bestikkelser ved å oppføre betalingene i regnskapene som legitime utgifter til f.eks. utdannelse, frakt og underholdning. Pfizer hverken innrømte eller benektet disse påstander, hvilket er rutinemessig praksis, når medisinfirmaene inngår forlik med påtalemyndighetene for å unngå straffeforfølgelse. Dette er bare ett eksempel blant mange innenfor legemiddelindustrien .

Gøtzsche beskriver i boken sin medisinfirmaet Hoffman-La Roche som verdens største pusher. Å pushe medisin som folk ikke har bruk for, er lukurativ forretning, især når medisinen påvirker hjernens funksjoner. Roche pushet Valium (diazepam), som ble det mest solgte legemiddel i verden, selv om indikasjoner for dets anvendelse var tvilsomme. Firmaet har vært etterforsket, den tidligere direktøren ble fengslet, og Roche betalte 500 millioner dollar i forlik.

Professoren viser at bivirkninger blir hemmeligholdt, og at forskningen er slik at bivirkninger ikke avdekkes, f.eks. at forsøk bare testes ut på personer som ikke er tilbøyelige til å begå selvmord. Videre påpekes direkte feil i offentlige rapporter om bivirkninger. Gøtzsche viser til forskning på antidepressiva og selvmord, hvor Food and Drug Administration (FDA) i USA publiserte funn som «pyntet på sannheten». En korrekt analyse ville ha vist 15 ganger flere selvmord i analysen.

 

Diagnoser på sykdommer som ikke fins

Gøtzsche presenterer følgende illustrasjon; lege til pasient; «You’re in excellent health. I’ll need to run some tests until I find something wrong with you.” Ved besøk hos psykiatrien gjelder det å holde kjeft, mener Gøtzsche, fordi, «i psykiatrien kan alt du sier brukes mot deg». Har man ingen diagnose, så finner psykiatrien likevel «noe sykt» hos absolutt alle. Som Gøtzsche selv sa; «jeg ble selv undersøkt av psykiatrien, og de fant ut at jeg hadde ADHD og en masse diagnoser!».  Dette leder til et vell av «deprimerende diagnoser av depresjon». «Skal alle ha en diagnose?» spør Gøtzsche. Han beskriver hvordan psykiatrien diagnostiserer f.eks. kjærlighetssorg, vanskelige livssituasjoner, etc. som depresjon og foreskriver antidepressiva. «Hvorfor kan ikke psykiaterne få nok av å diagnostisere folk?», spør han. Han forteller at det er unødvendig å foreskrive antidepressiva i slike tilfeller, da depresjonen naturlig vil gå over av seg selv uansett, uten medisinering. Videre at forskningen har vist at det er nesten ingen forskjell på personer som behandles med placebo og andre ekte medisin. Studien viste at effektiviteten var lik for disse to medisinerings-formene. Professoren forklarer at det har sammenheng med at det i mange tilfeller er satt feil diagnose, og da vil antidepressiva være effektløs. Det vil da bare oppstå negative bivirkninger, og preparatene er verdiløse, forklarer Gøtzsche. «Leger har ikke prøvd antidepressiva selv», poengterer Gøtzsche. Leger og pasienter tror de virker, men i virkeligheten er det naturens gang!

Summa summarum, beskriver Gøtzsche psykiatrien som legemiddelindustriens paradis.  Psykiatrien finner alltids noe galt som må behandles med piller, mener han. Her skal man forebygge alt mulig, og pasienter blir bedt om å «spise denne medisinen for de neste 30 årene». Selvsagt, jo lenger man spiser piller, jo mer vil industrien tjene. Gøtzsche anbefaler det motsatte; «spis ikke legemidler om dere kan unngå det – for å ikke dø». Og hva mener han om «lykkepillene»? Jo, de er «ulykkepiller» som ødelegger ekteskap.

 

Narkomane pasienter

Legen sier at de pilleavhengige pasientene er syke, men i virkeligheten er man kommet i sin tilstand som følge av avhengigheten. Gøtzsche omtaler dette som en forbrytelse. Han beskriver hvordan feil-diagnostisering fungerer; at pasienter som var helt normale før de startet med antidepressiva, får bivirkninger av medisineringen, og blir normale igjen når de dropper pillene (om de kan). Nettopp fordi de var helt normale i utgangspunktet.

Pasientene blir narkomane. Så må man ut av medisineringen, og han beskriver at det krever en mega-innsats, fordi nedtrappings-symptomene er så ubehagelige at mange mislykkes. Det tar mange år å komme ut av det, medisineringen skaper ubalanse i hjernen.

Gøtzske krever avvenningsklinikker over hele landet, noe som neppe lar seg gjøre. Det eneste saliggjørende er derfor ikke å bruke psykofarmaka.

 

Cause of Death: Unknown

Gøtzsche forklarer med henvisning til FDA’s David Graham, USAs sikkerhetskonsept: «Vi kan ikke være 95% sikre på at dette legemidlet vil drepe deg, derfor vil vi anta at det ikke gjør det, og slipper det ut på markedet.». USA praktiserer det «omvendte føre-var-prinsipp». Mange pasienter dør pga. denne presumsjon. Medisinene produserer en «akatisi-tilstand», som øker risikoen for selvmord. I studier vedrørende antidepressiva og selvmord, er det tilbakeholdt informasjon om dette, og selvmordsraten er langt høyere. «Keep out of reach of children!» sier han og henviser til at antidepressiva bør forbys til barn og unge, og at de er farlige også for voksne. På samme måte som «vi tar pistolene vekk fra våre barn, må vi ta pillene vekk fra våre pasienter!».

Av og til kommer sannheten til overflaten, men for sent: For pasienten som døde fordi hun fikk for høy dose medisiner, stod det på gravsteinen «medisinene drepte meg».

I USA har man i lys av dette innført «The Sunshine Act». Den krever at data vedrørende betalinger og gaver til psykiatere og helsepersonell fra legemiddelfirmaer skal bli gjort offentlig tilgjengelig. Reformen viser at korrupsjon i legemiddelindustrien er velkjent.  Norge er ikke upåvirket av dette. De amerikanske selskapene opererer også her til lands.

 

 

Forsvarlig behandling?

Hvor mye lykke brakte pillene oss? Lykke-begrepet er knyttet til bruk av evner til det ytterste. Gøtzsche konkluderer med at medisinering av psyken gir økende funksjonshemming, og dermed også arbeidsledighet. Professorens statistikk avslører at pasienter som er medisinert, utgjør den høyeste andel av de uten arbeid, sammenlignet med de som ikke ble medisinert, som var i studier eller jobb. «Lykkepiller» og andre medisiner for psyken, er dermed ikke noe som kan forbindes med lykke overhodet, men er et dop, som gir kortvarig nytelse og avhengighet. Forårsakelse til avhengighet er i strid med kravet til forsvarlig behandling etter helselovgivningen.

 

La oss være «solstråler»

Det burde være akseptert at folk har både oppturer og nedturer i løpet av sitt liv, og en trenger ikke feile noe av den grunn. Det er en naturlig del av livet, og gjerne som reaksjon på mellommenneskelige forhold. Man kan ikke medisinere bort sorg. «Solstråler» med en nedtur, blir kjemisk lobotomert av legemiddelindustrien, og blir f.eks. en regnsky, eller et dophue, en zombie, følelsesløs, eller en «grå, kjedelig mus», eller var det A4 mennesker en ønsket seg? Svaret er ingen av delene. Alt vi ber om – sier medisinmennene – er at du blir avhengig. En livslang pillemisbruker som kan fylle lommene til industrien. Går du på blå resept, ja så er det et effektivt sugerør ned i statskassen. Det er i alle fall sikkert at disse ikke er solstråler. La «solstrålene» gråte, men la de være de «solstrålene» de er, uten piller. Og husk, «every cloud has a silver lining».