TEXT Christina Drange, årsenhet Medier og Kommunikasjon
Utenforskap er et komplekst og bekymringsverdig samfunnsproblem. Det fokuseres ofte på menn som faller utenfor i det offentlige ordskiftet, og dette er det flere grunner til. Blant annet utagerer menn oftere med vold, og er overrepresentert i selvmordsstatistikk.
Det snakkes ofte om utenforskap i samfunnet, i skolen og i arbeidslivet. I det offentlige ordskiftet fokuseres det spesielt på gutter og menn som faller utenfor. Dette er det flere grunner til. Blant annet rapporterer politiet i 2020 om at over 80% av mistenkte i voldssaker er menn, noe som gir en pekepinn på hvor overrepresentert menn er i voldsstatistikker, og i voldshendelser generelt. Videre er selvmordsraten for menn omtrent tre ganger så høy som for kvinner, som indikerer at mange menn som sliter psykisk ikke får hjelpen de trenger. NAV rapporterer at mellom 2016 og 2018 hadde 7 av 10 unge som mottok arbeidsavklaringspenger en psykisk lidelse. Dette indikerer et samfunnsproblem, og kan tyde på manglende oppfølging innenfor mental helse. Mediene fokuserer kanskje mer på menn som havner utenfor fordi det oftere blir et problem for storsamfunnet.
Samfunnet er fortsatt sterkt preget av pandemien. Mange unge som ble stengt inne i hybler, kollektiver, på gutterommet hos foreldre, eller i knøttsmå leiligheter følte sterkt på den sosiale nedstengingen av samfunnet. Mange klarte seg også greit gjennom pandemien; det var en slags solidaritet i kollektiv lockdown, alle var i samme båt. Noen mistet kontakt med venner, og mange føler på mer ensomhet nå som samfunnet er gjenåpnet enn de gjorde under nedstengingen. Nå er det blitt mye synligere om du ikke har kontakt med folk lenger, om du ikke har planer en fredag kveld. Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) rapporterer om større pågang hos deres psykiske helsetjenester etter gjenåpning enn noen gang under pandemien. Dette er bekymringsverdig. Men det er slett ikke sikkert at det er pandemien alene som er grunnen til at mange har falt utenfor de siste par årene.
Utenfor skole og arbeid
Det snakkes ofte om en tapt generasjon, der en stor andel unge faller utenfor skole og arbeid. Gutter og menn som står utenfor skole og arbeid (NEET) er spesielt utsatt for påvirkning rusmiljøer, radikalisering, kriminalitet og selvmord. Selvmordsraten blant menn i Norge var i 2020 nesten tre ganger høyere enn hos kvinner. Sammenligner man selvmordsraten med antall menn som ble drept, er tallet nesten 26 ganger så høyt. Dette indikerer et signifikant folkehelseproblem.
«Mediene fokuserer kanskje mer på menn som havner utenfor fordi det oftere blir et problem for storsamfunnet.»
Utenforskap kan begynne allerede på barneskolen, der noen gutter ikke møter opp på skolen, og sitter hjemme alene isteden. Dette forplanter seg i mange tilfeller, og faktisk viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at andelen menn som starter og fullfører videregående opplæring etter seks år lå på omtrent 76% i perioden 2014-2020, mens andelen kvinner som begynner og fullfører videregående opplæring i samme periode ligger på 83,5%. Dette illustrerer at det er flere menn som faller fra i denne perioden enn kvinner. Etter flere år med nedgang, rapporterer SSB også om at flere unge er utenfor utdanning og arbeidsliv (NEET) i 2020 enn tidligere år. Selvfølgelig kan dette delvis forklares av pandemien, der unge ble spesielt hardt rammet med tanke på arbeidsledighet, og nå som samfunnet har åpnet igjen vil det sannsynligvis bli en nedgang i antall unge utenfor arbeidslivet. SSB rapporterer også om lav fullført utdanning som en sterk faktor for å havne utenfor arbeidslivet. I en rapport av Kommunesektorens Organisasjon (KS) og NORCE, fremkommer det at andelen NEETs i Norge er ganske jevnt fordelt utover kjønnene, men at kvinner og menn har forskjellige grunner for hvorfor de er utenfor arbeidslivet. Videre understrekes det at andelen unge kvinner innenfor NEET-paraplyen også i noen tilfeller inkluderer unge kvinner som har barn eller er gravide.
Mobbing som sentral faktor
Utenforskap er et mangefasettert og komplekst problem, da det finnes mange grunner til at folk havner utenfor. For mange starter det allerede i barndommen, der mobbing er en sentral faktor. Organisasjonen Voksne for Barn illustrerer dette problemet i en rapport fra 2020. Her viser de til intervjuer med barn som har havnet utenfor i skolen, og hele 6 av 10 er utsatt for mobbing i skolen. I tillegg er det mange barn som har diagnoser knyttet til for eksempel atferdsutfordringer, eller som på andre grunnlag mangler mestringsfølelse i skolen som havner utenfor. En undersøkelse knyttet til NAV sitt ungdomsprogram fra 2018 viste at hele 70% av unge som har mottatt arbeidsavklaringspenger hos NAV har en dokumentert psykisk lidelse. KS og NORCE trekker i sin rapport frem at uføretrygdede menn for yngre aldersgrupper innenfor NEET-paraplyen i stor grad er uføre på grunn av psykiske lidelser. Psykiske helseplager er altså en stor faktor innen ungdomsledighet og utenforskap. Samtidig kan denne statistikken illustrere et selvforsterkende problem. Psykiske plager kan på en side være en årsak til hvorfor man havner utenfor samfunn og arbeidsliv, men samtidig kan følelsen av utenforskap og mangel på resultater i for eksempel jobbsøking, eller mangel på mestring i skolen føre til at man utvikler psykiske lidelser, som igjen gjør det vanskeligere å komme tilbake inn i arbeidsliv eller utdanning.
«Psykiske helseplager er altså en stor faktor innen ungdomsledighet og utenforskap.»
Svært bekymringsverdig er det også at flere unge, spesielt menn, søker seg til internett og nettsamfunn for å få aksept for uakseptable tankegods og meninger. Det er veletablert i forskning at rekruttering til ekstremistiske miljøer har økt med fremveksten av sosiale medier. På Reddit og Facebook spres memes med «på kanten» humor, som raskt vipper over til holdninger som storsamfunnet har etablert som uakseptable. Det kan handle om diskriminerende utsagn mot kvinner, homofile, spesifikke religioner eller etniske minoriteter. Flere blir så oppslukt i disse miljøene at det blir vanskeligere å eksistere i sosiale sammenhenger med andre. Man isolerer seg isteden på rommet, da det er lettere å forbli i disse nettmiljøene, der man får støtte fra likesinnede enn å bli utfordret eller konfrontert med det av bekjente. På denne måten blir utenforskap en årsak til radikalisering og ekstremisme, for menn som havner utenfor fellesskap i det virkelige liv, og søker etter tilhørighet på nett.
Psykisk helse underprioritert
Vi har sett at psykiske helseplager kan være en sentral faktor rundt utenforskap. Nå i tiden etter de alvorlige hendelsene på Kongsberg, raser debatten rundt hvilke instanser som har skyld i angrepet. Et sentralt punkt i denne saken er gjerningsmannens rop om hjelp. Flere rundt ham, både nære og perifere, har uttrykt at hans handlinger i årene før angrepet, eksempelvis hans konversjon til Islam, oppfattes som et rop om hjelp. Kompiser hadde tidligere sendt inn bekymringsmeldinger om ham. Det forelå til og med besøksforbud etter gjentatte drapstrusler mot hans foreldre. Dette var en person som forsøkte å opprette kontakt ved hjelp av stadig mer radikale virkemidler, uten å oppleve å bli hørt; til slutt med pil og bue, og ved å angripe og drepe flere personer. Dette er selvfølgelig et ekstremt tilfelle, men det er langt ifra det eneste. Vi må forsøke å forstå hans handlinger uten å akseptere dem, slik at vi kan unngå at det skjer igjen. I sammenheng med denne saken foreligger det også spørsmål rundt muligheten for å forebygge en slik hendelse. Loven rundt psykisk helsevern henretter seg etter grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, og det er svært strenge regler rundt bruken av tvang i psykiatrien. Det finnes ikke hjemmel i lov til å preventivt fengsle noen, og det er derfor i prinsippet umulig å helgardere samfunnet mot slike hendelser.
«Selvmordsraten blant menn i Norge var i 2020 nesten tre ganger høyere enn hos kvinner.»
Det finnes mange sikkerhetsnett for å fange opp de som faller utenfor, men grunnet mangfoldet i problemet er det omtrent umulig å inkludere alle. Innenfor skolen er hovedmålene sentrert rundt en trygg skolehverdag for alle, og at flest mulig skal gjennomføre grunnskole og videregående utdanning. De med liten eller ikke fullført utdanning er overrepresentert i statistikk om utenforskap. Videre trekker forskningen frem at det ofte er menn som havner utenfor som får oppmerksomhet i media, og at komplekse kjønnsrelasjoner overses eller forenkles i det offentlige ordskiftet. Uansett er det tydelig at psykisk helse og tilgang på psykisk helsehjelp er en sentral faktor for å både forebygge utenforskap, og for å hjelpe de som er utenfor tilbake i samfunnet.
Referanser:
Bø, T. P., & Vigran, Å. (2015). Not in employment or education 71 000 a total of … – ssb.no.
Young people who are not in employment or education. Retrieved November 7, 2021, from https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/258546?_ts=153364ac498.
Fyhn, T., Radlick, R. L., & Sveinsdottir, V. (2021). Unge som står utenfor Arbeid, opplæring og
utdanning (NEET). NORCE Helse. Retrieved November 7, 2021, from https://www.ks.no/contentassets/25072fbf9d4d4577899c335e431117d7/Unge-utenfor-arbeid-opplering-og-utdanning.pdf.
Møller, V. (2021, October 13). Mange forteller om ensomhet etter gjenåpning. Universitas.
Retrieved October 26, 2021, from https://universitas.no/nyheter/68548/mange-forteller-om-ensomhet-etter-gjenapning/
Pettersen, M. (2021, August 26). Trenden er Brutt – Flere Unge utenfor I 2020. SSB. Retrieved
November 7, 2021, from https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/tilknytning-til-arbeid-utdanning-og-velferdsordninger/artikler/trenden-er-brutt–flere-unge-utenfor-i-2020.
Politiet. (2021, March 10). Strasak-Rapporten T1 2020 – politiet.no. STRASAK-Rapporten.
Retrieved November 7, 2021, from https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/strasak/2020/strasak-2020—anmeldt-kriminalitet-og-straffesaksbehandling.pdf.
Psykisk Helsevernloven. (2001). Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
(LOV-1999-07-02-62). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-62
Qin, P. (2021, June 14). Selvmord i Norge i 2020. Retrieved from
Statistisk Sentralbyrå. (2021, June 14). Gjennomføring I videregående opplæring. SSB.
Retrieved November 7, 2021, from https://www.ssb.no/utdanning/videregaende-utdanning/statistikk/gjennomforing-i-videregaende-opplaering.
Strand, A. H., & Grønningsæter, A. (2021, February 18). Når unge lukker døren. Retrieved from
Voksne for Barn. (2020). Det må Jo Ha Vært Min Egen Skyld – Rapport. Organisasjonen Voksne
for Barn. Retrieved November 7, 2021, from https://vfb.no/app/uploads/2020/11/Utenforskapsrapport_sider_lavopplost.pdf.