Av: Eskild Gausemel Berge
Foto: EPA/Georgi Licovski
Grete Brochmann har ledet to statlige utredninger om migrasjon, og levert 700 sider med faglig forståelse for politikerne. Det er verdt et kort intervju, i et politisk turbulent 2018.
Migrasjon er et betent politisk tema. I Europa virker de etablerte partiene handlingslammet i møte med innvandringskritiske partier – senest eksemplifisert med situasjonen i Sverige etter høstens valg. EUs demokratiske ideal virker også satt på prøve; i slutten av juni uttalte Angela Merkel at innvandring kan bli et skjebnespørsmål for EU.
Grete Brochmann er en av Norges fremste eksperter på tematikken, og forteller at få av kollegaene visste hva migrasjon i det hele tatt handlet om, da hun begynte å studere området på 1980-tallet. Selv ble hun interessert i feltet etter å ha kommet over et fenomen i sørlige Afrika.
Interessen min for migrasjon var litt tilfeldig. Jeg var politisk interessert, og ble oppmerksom på arbeidsinnvandring til Sør-Afrika fra Mozambique. Mennene reiste for å jobbe i gruvene, samtidig som kvinnene drev landbruket hjemme. Senere ble jeg oppmerksom på et motsatt fenomen i Sri Lanka, der kvinnene migrerte til Midtøsten. Dette hadde interessante effekter som jeg ville se nærmere på.
Nå har hun fulgt migrasjonsfeltet i Norge og EU over nærmere 40 år. Og nettopp dette har fått en langt mer sentral rolle i den offentlige politiske debatten.
Det har utviklet seg til å bli et veldig sentralt tema i samfunnet. Det har blitt storpolitikk. Samtidig har det utviklet seg til et veldig følelsesladet felt, med mye synsing og sterke meninger. Dette er en interessant, parallell utvikling.
Hvorfor tror du utviklingen har vært slik?
Et godt spørsmål, og mange faktorer spiller nok inn. I store trekk tror jeg det skyldes at samfunnet har vært i rask endring de siste tiårene. Globaliseringen fører til nye politiske spørsmål, og debatten om migrasjon kan tenkes at også blir en kultur- og verdidebatt.
Kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling
Brochmann har ledet to offentlige utredninger (NOUer) med fokus på Norge og migrasjon. Hun mener oppnevnelse av NOUer kan være et tegn på ansvarsbevisste politikere som søker kunnskap. En NOU blir ofte sett på som første skritt i en større offentlig beslutningsprosess rettet mot et saksfelt.
Det første Brochmann-utvalget ble oppnevnt av Stoltenberg-regjeringen i 2009, og fikk et relativt vidt mandat for å se på internasjonal migrasjon og den norske velferdsmodellen. Det andre ble oppnevnt av Solberg-regjeringen i 2015, og hadde et mer spesifikt mandat for å se på konsekvensen av høy innvandring til Norge.
Bakgrunnen for utredningene var forskjellige, begynner hun.
Den første var et nybrottsarbeid ut fra en genuin interesse for å se bredt på et felt som ikke hadde vært utredet tidligere. Den andre var en del av en krisepakke i forbindelse med flyktningkrisen i 2015, og skulle bygge videre på den første. Mandatene var påfallende like i bunn og grunn.
Kort oppsummert peker utredningene på at Norge har hatt høy innvandring de siste tiårene relativt til folketallet. Fortsatt høy innvandring, kombinert med lav integrering i arbeidslivet, belaster økonomien. Utredningene peker også på at arbeidsinnvandringen vurderes som positiv på kort sikt, men det er usikkerhet knyttet til de lengre prognosene. Hovedfokuset i analysene handler om hva som kan gjøres for å styrke arbeidslinja overfor innvandrerbefolkningen.
Hvordan synes du politikerne forholder seg til det dere har lagt frem i utredningene?
Utredningene vi har lagt frem er veldig grunnlagsorienterte, og med fokus på å gjøre robuste analyser. Jeg synes politikerne forholder seg saklig til det kunnskapsgrunnlaget vi har lagt frem på området, og vi har fått stort gjennomslag for vår analyse av situasjonen. Samtidig har noen politikere hatt en tendens til å plukke ting ut fra helheter, og det er irriterende.
Hva med de politiske løsningene som lanseres?
I utredningene har vi lagt frem en rekke forslag til større og mindre tiltak. Noen av tiltakene vi har pekt på har blitt fulgt opp og implementert, men de større grepene ser ut til å utebli. Men jeg synes vi har fått støtte i de overordnede analysene våre, og Solberg-regjeringens ferske integreringssatsing har anvendt mye av vår tenkning.
Faktaboks:
– Migrasjon er både frivillig og tvungen, legal og illegal innvandring og utvandring.
– Viktige årsaker til migrasjon er konflikter og fattigdom som skaper flyktninger, men også den tiltagende globaliseringen som innebærer økt reisevirksomhet, internasjonalisering av utdanningssystemet og økt internasjonal handel.
– Vår forståelse av fenomenet migrasjon er styrt av hva vi vet om faktorer som fører til at folk flytter, om strukturelle årsaker (mange forhold i samfunnet) på den ene siden og individuelle motiv (folks valg og begrunnelser) på den andre siden.
– Store flyttestrømmer reflekterer på sett og vis skjev fordeling av ressurser og muligheter, og flytting er individenes respons på miljø- og livsbetingelser ett sted og kunnskapen eller håpet om bedre muligheter andre steder.
(Kilde: SNL)