Etter å ha prøvd å redusere kjøttforbruket mitt i lengre tid bestemte jeg meg for å prøve ut veganer-livsstilen. Det var ingen myk overgang. Allerede på dagen bestemte jeg meg for å kutte ut all mat av animalsk opprinnelse.
Tekst og foto: Jing Aurora Tvinnereim
De siste årene har en ny livsstil der man kutter ut kjøtt. Noen går så drastisk til verks at de også kutter ut alle andre animalske produkter. En veganer spiser kun plantekost, altså ingen form for matvarer av animalsk opprinnelse. Noen vil også unngå bruk av skinn, ull, silke, honning og andre produkter laget med ingredienser fra dyr. Det er ikke bare et valg i matveien, men også en livsstil. Vegansamfunnet.no definerer veganisme som følgende: «Veganisme er en levemåte som søker å ekskludere, så langt som mulig og praktiserbart, alle former for utnyttelse av og grusomhet mot dyr for mat, klær eller andre formål.»
Jeg hadde i lang tid før dette interessert meg for vegetar og veganmat, og da en venninne sa hun skulle bli veganer slengte jeg meg på.
Hvorfor veganer?
For halvannet år siden prøvde jeg å leve som veganer. Jeg hadde i lang tid før dette interessert meg for vegetar-og vegan mat, og da en venninne sa hun skulle bli veganer var valget lett. Det var noe jeg hadde tenkt på lenge og det føltes enklere når jeg hadde noen å gjøre det sammen med. Jeg spiste uansett lite kjøtt fra før av, og derfor var ikke kjøtt det verste for meg å kutte ut. Det var verre med egg og meieriprodukter. De første ukene gikk det ganske lett; Jeg spiste havregrøt til frokost hver dag, peanøttsmør på brødskiva og grønnsaker til middag. Etterhvert ble jeg likevel litt lei av ensformigheten, og det ble vanskeligere og vanskeligere. Det var så mange «regler» å forholde seg til. Før pleide jeg å ha honning i havregrøten, men så leste jeg at det ikke var et vegansk produkt. Det var noe jeg ikke hadde tenkt på tidligere. Om det er riktig eller galt å spise honning er det veldig delte meninger om blant veganere; noen velger å bruke det, andre ikke.
«Det vanskeligste var når jeg var på besøk. Du vil jo ikke være den kjipe personen som ikke kan spise noen ting.»
Utfordringer med veganerlivet
Etterhvert begynte jeg å fokusere på all maten jeg ikke kunne spise. Det ble som en tvangstanke, og jeg fikk lyst på alt jeg ikke hadde «lov» til å spise. Det vanskeligste var da jeg var på besøk. Man vil ikke være den kjipe personen som ikke kan spise noen ting. «Skal du ikke spise noe?» spør de meg, og jeg svarer brydd «Heheh, jeg har blitt veganer jeg». I lille Kongsberg var det dårlig utvalgt hos resturantene. Det er fort å bli lei hvis man må spise den samme retten hver eneste gang du er ute og spiser.
Ikke følte jeg meg noe bedre heller; jeg fikk like mange kviser som før og hadde like (lite) energi som før. Jeg som hadde hørt så mye om alle fordelene som kom ved å bli veganer. Mange snakket om at de følte seg bedre, hadde mer energi og renere hud. Det kom som en stor skuffelse at jeg ikke merket noe til endringen.
Den eneste merkbare forbedringen jeg kjente var på fordøyelsen. Jeg opplevde vegansk mat som mye bedre og lettere å fordøye for magen, og jeg tror jeg fikk i meg mer vitaminer enn tidligere. Jeg har dessuten aldri spist mer grønnsaker og annen sunn mat, enn det jeg gjorde da jeg var veganer. Jeg lagde ofte juice med spinat, grønnkål, rødbeter – noe jeg ikke har gjort som eks-veganer. Når det er sagt, så er ikke å være veganer er ikke det samme som å være sunn. Det er en misforståelse jeg opplever hos mange. På samme måte som det finnes mye junkfood med kjøtt, finnes det også vegansk junkfood.
Mot slutten
I begynnelsen trodde familien min det var en «fase», og at det kom til å gå over etter et par måneder. Da jeg hadde vært veganer i 3-4 måneder tok de det mer på alvor. Etterhvert fikk jeg familien min til å spise mye vegetar, og sa etterhvert at hun kunne tenke seg å kutte ut kjøtt. Det ble mye lettere da jeg fikk med meg familien på laget, til tross for at de ikke kuttet ut kjøtt helt.
Etter 7 måneder som veganer flyttet jeg til Australia sammen med venninnen jeg startet veganer-livsstilen med. Vi hadde ikke bestilt «spesialmat» på flyet, men likevel tilbød de vegetarmat. Da vi kom til gården i Australia fant vi raskt ut at det stort sett gikk i kjøttmat, og det eneste vi kunne spise var salat. Det førte til at vi ikke fikk et variert kosthold, og valgte derfor å avslutte livsstilen som veganer. Først føltes det rart å skulle spise kjøtt igjen, men etterhvert føltes det som normalt. Jeg merket ingen forskjell på kroppen da jeg begynte å spise kjøtt igjen, bortsett fra at fordøyelsen gikk tilbake til sånn den var tidligere.