I et gammelt fabrikklokale på Grünerløkka holder Kunstkollektivet Moloch til. Bygget fungerer i dag som en kreativ hub for unge kunstnere som har skapt et eksotisk miljø for seg selv.
Tekst og foto: Espen Marcussen
Huset er limet
Like ved Freia sjokoladefabrikk på Grünerløkka ligger et annet gammelt industribygg. Det enslige bygget i gøterborggata, som tidligere har vært blant annet et bilverksted, huser i dag et profesjonelt kunstnerkollektiv som har holdt til i bygget i over to år. Jon Michael Puntervold er ildsjelen i miljøet og står hovedsaklig for driften av huset som nå går under navnet Moloch.
– Moloch startet for rundt to og et halvt år siden da vi kom over dette bygget som sto tomt og som hadde en veldig lav leie i forhold til størrelsen på bygget. Da vi først flyttet inn så det forferdelig ut og vi har brukt en del tid og krefter på å innrede det etter vår smak og vårt behov, forteller Jon Michael. Det er stort sett stua og den store verkstedhallen som de har satt sitt preg på med gamle møbler, lamper og tepper. I anledning forrige arrangement innredet de også kjelleren hvor de hadde ‘Uncle Fritzl´s Lounge’. – Usmakelighet er bra, det kan aldri bli for usmakelig, forteller han.
Han presiserer at Moloch er ett hundre prosent knyttet til huset og at de som holder til huset, enten de bor her eller bare har kontorplass her, ikke er noen enhet, men jobber helt selvstendig med sine prosjekter og i utgangspunktet uavhengig av hverandre. Det er Huset som er limet blant de som har tilknytting til Moloch, det er ingen kunstnerisk enhet.
Tilgjengelighet
Thomas Østby er regissør og driver med eksperimentell dokumentar og kortfilm. Han vant i år prisen for Årets Kortfilm ved kortfilmfestivalen i Grimstad for filmen ”Human”. Han har vært med i kunstnerkollektivet siden starten og sier det er inspirerende å se hva man kan få til på egenhånd og hvor naturlig det oppstår et konstruktivt miljø uten å jobbe for mye for å få det til. Han forteller at tilgjengelighet, på både menneskelige og materielle ressurser, kanskje er den største fordelen med å holde til på Moloch.
– Da ”Human” ble spilt inn jobbet jeg sammen med Øystein Mamen, som er filmfotograf og holder til på huset. Han fikk Norsk Filmforbunds Fagpris for lyd/bilde for ”Human”. Lyd, kostyme og rekvisita er også tilgjengelig her. Dessuten er det en stor fordel å ha så mye plass tilgjengelig, første halvdel av ”Human” er for eksempel spilt inn på et av de ledige rommene her, forklarer han.
Foruten 25 rom/kontorplasser har huset egen kinosal, en gammel verkstedhall som brukes til galleri og konsertlokale, bar, stue og kjøkken.
– Det at vi har egen kino er en stor fordel for oss som driver med film, siden vi kan se filmen i storformat under redigeringsprosessen og holde førvisninger for å få tilbakemeldinger, sier Thomas Østby.
Tyske Tom Meier var på biltur i Skandinavia og møtte Jon Michael Puntervold tilfeldig da han skulle reparere bremsene på bilen. Han har blitt boende i huset i over to uker og er imponert over hva de har fått ut av lokalet.
– Det at kunstnere tar i bruk gamle industribygg i sentrum er vanligere i Tyskland, men det blir sjeldnere og sjeldnere rett og slett fordi det blir stadig færre slike bygg i sentrum av byene.
Han mener miljøet på Moloch minner om ”salons” slik de var i intellektuelle og kunsteriske miljør i Paris på 17-og 1800-tallet. Et sted der man møtes for å snakke med likesinnede og utveksle idéer.
– Det er mange som kommer og går på Moloch og folk er interessert i høre på nye idéer, det gjør det til et godt miljø å jobbe i, forteller han. Tom Meier er utdannet psykolog og bruker ideer fra psykologien i kunsten sin.
Filmklubb
Endre Tveitan jobber med videokunst, hovedsaklig små ”loops” som vises på gallerier, og debuterer i år på Høstutstillingen på Kunstnernes Hus. Han mener det er mange på huset som kunne ønske at Moloch tok i bruk huset mer og utnyttet potensialet i lokalet til å holde mer konserter og utstillinger, men også at det er vanskelig å balansere mellom å være et arbeidssted og festested.
– Vi er nok litt underground og skjult for folk, men det er mye fordi vi ønsker å være det. Vi bruker mesteparten av tiden vår til prosjekter og det er veldig tidkrevende å drive en institusjon som er åpen for alle. Dessuten er bygget planlagt å rives og vi leier på ett-årskontrakter noe som dreper initiativet til å gjøre Moloch til noe større, forteller han.
Puntervold, som liker å kalle Moloch et kulturhus, er enig og legger til at det er mange problemer med lover og regler som dukker opp om man blir en offisiell institusjon, noe som vil gjøre det enda mer tidkrevende og byråkratisk å drive huset.
Moloch er likevel ikke helt lukket for publikum. Ved jevne mellomrom arrangeres det konserter og utstillinger, som regel etterfulgt av en fest. Moloch filmklubb viser film hver onsdag i kinosalen, men med begrenset plass (ca 25). De planlegger også for første gang å ha en åpen dag i løpet av høsten, der de vil stille ut prosjekter, vise film og ha konserter. Foreløpig har de ikke noen dato for det, men ber om å følge med på underskog.no hvis man er interessert i å få det med seg.
Usikker fremtid
Den over 100 år gamle byggningen som huser Moloch skulle egentlig har vært revet for å gi plass til et boligprosjekt, men finanskrisen har foreløpig satt prosjektet på vent.
– Vi vil jo at dette skal være så lenge som mulig. Vi har vært heldige til nå med at rivingen har blitt utsatt, men vi kan når som helst få beskjed om at vi må ut innen et år. Vårt eneste håp er at bygget blir verneverdig, men det er tvilsomt, forteller Sabina Cavenius, som jobber med kostyme.
Eventyret Moloch ser ut til å ha en slutt og potensialet i huset blir nok aldri utnyttet fullt ut, men kunstnerene på huset tar realiteten med fatning. – Vi er her så lenge vi kan, etter Moloch har vi alle prosjekter å drive med så vi finner andre steder å holde til, sier Endre Tveitan, men han inrømmer at det blir trist hvis de må flytte fra Moloch.