Norsk matkultur i endring

Norsk matkultur i endring

Tradisjonsmat

Tradisjonsmat som smalahove blir mer og mer populært.
Foto: Fjords

Tradisjonsmat har fått en oppsving den siste tiden, flere kokker satser på norske ingredienser og norsk tradisjonsmat snarere enn å velge internasjonalt. Det er ikke mer enn noen generasjoner siden Norge var et fattig land, og det bar kostholdet preg av. I det nordiske klimaet var det begrenset tilgang til råvarer etter sommersesongen, og for å sikre seg til vinteren måtte man salte, røyke eller tørke matvarene. Det vi ser på som tradisjonsmat i dag er gjerne knyttet til spesielle anledninger og har røtter i norsk husmannskost. På den tiden var det ingen som hadde hørt om kebab og taco, og matens navn og utseende speilet stort sett det faktiske innhold. I dag hører vi skrekkhistorier om lammepølser som slett ikke inneholder lam og guacamole med bare 1,5 prosent avokado.

Tidsklemme og ferdigmat

Dersom vi går ut i fra at norsk mat er den maten som spises i Norge til enhver tid, kan det se ut til at frossenpizza er noe av det norskeste vi har. I følge Stabburet har det blitt solgt mer enn 420 millioner eksemplarer av pizzaen Grandiosa siden den ble lansert i 1980. De melder også om at hele 200 000 nordmenn sier de spiser Grandiosa på julaften. Dette tyder på at nordmenn vil ha mat som er kjapp og billig, men ikke nødvendigvis sunn. Man kan også argumentere for at det ikke behøver å koste så mye mer tid eller penger å lage noe langt mer velsmakende og sunt. Kanskje mangler vi kunnskapen om å lage sunn mat, eller har for mye annet å bruke tiden vår på.

I en travel hverdag har mat lett for å bli nedprioritert. Noen andre som tjener på tidsklemma vi befinner oss i er ferdigmatprodusenten Fjordland. I motsetning til frossenpizza tilbyr de tradisjonsmat man kan gjøre klar på maks tolv minutter. Bare i fjor solgte Fjordland mer enn ti millioner ferdigmiddager, så det er tydelig at de dekker et behov. Du får ikke den samme følelsen av kjøttkaker pakket i en plastboks som dem bestemoren din pleide å servere med hjemmelaget tyttebærsyltetøy, men det gjør tradisjonsmaten tilgjengelig for dem som ikke har tid eller mulighet til å lage den selv.

For å gjøre det enklere for oss å velge riktig har myndighetene kommet med Nøkkelhullsordningen. Dessverre er den noe misvisende siden nøkkelhullsmerket signaliserer at produktet er sunnere enn andre matvarer av samme type. Dermed er det ikke slik at all mat som er merket regnes «sunn». Gulrøtter vil stort sett være et bedre valg enn pizzaen med nøkkelhull til tross for mangel på merking.

Mat som selvrealisering eller drivstoff?

Fokuset på mat i mediene og på TV har godt til himmels, vi påvirkes fra mange kanter og blir mer bevisst hva vi velger å putte i oss. Ekspertene mener vi begynner å bli lei av alt det masseproduserte med flere e-stoffer enn vanlige ingredienser, og flere og flere ønsker seg et alternativ. Det er varierende hvor ekstremt vi vil gå. Noen sverger til lavkarbo mens andre er fornøyd med å bake noe fra bunnen av. Andre igjen sverger kun til innkjøp av kortreist eller økologisk frukt og grønt.

Hvor vi bor, hvilke klær vi går med og hvilke varemerker vi assosierer oss med er alt en del av vårt identitetsprosjekt. Maten har blitt en like selvsagt del av vår selvrealisering. Det sier noe om deg om du velger økologiske produkter eller de fra First Price. Det er selvfølgelig en økonomisk forskjell her. Ikke alle har råd til å prioritere økologisk mat fordi disse er langt dyrere enn andre tilsvarende produkter. Mens 79 prosent av dem som har minst seks års utdannelse er opptatt av å spise sunt, er kun 42 prosent av dem som ikke har høyere utdannelse det samme. Har vi kommet så langt at vi trenger en grundig opplæring i skolen for å lære å lage sunn mat på egen hånd?

Er sunn mat, dyr mat?

Den usunne maten er som oftest veldig synlig og lett tilgjengelig for oss, dermed blir den også enklere å velge. På samme måte vil de fleste velge merkevarene fremfor rimeligere alternativer fordi vi har tillit til det vi kjenner. «TV2 hjelper deg» hadde en stor test av diverse merkevarer satt opp mot lavprisvarianter. Det viste seg at testpanelet synes mange av lavprismatvarene var bedre på smak enn merkevaren. En ernæringsfysiolog så også på næringsinnholdet, og også der kom lavpris bedre ut. Likevel velger de fleste av oss merkevaren fordi det er det enkleste, og vi tror det er bedre fordi det er dyrere.

Vi klager over at mat er så dyrt i Norge, og sammenligner oss med land som Sverige og USA. Til tross for dette bruker en gjennomsnittlig husholdning kun 10 prosent av inntektene på matvarer, mot 40 prosent i 1960 i følge statistisk sentralbyrå. Vi har vent oss med at mat skal være billig og ser ut til å tro at kvalitet er synonymt med lavpris. Likevel ser det ut til at disse holdningene er i endring, og mange ønsker å betale for å vite at maten er kortreist og av god kvalitet. Åpningen av mathallen ved Vulkan i Oslo markerte et taktskifte. Her, i det mest urbane strøket av landet vårt, tilbys det produkter fra småskalaprodusenter fra hele landet. Det er viktig at vi har valgmuligheten, selv om First Price kanskje er mer tilgjengelig for de fleste av oss.

Av Linn Marie Ulvestad

Leave a reply