Illustrasjon: Magnus Line
Utgaven står i nytelsens tegn, men begrepet nytelse (ˈnyːtəlsə) er vanskelig å få fatt på. Kanskje er det fordi man skal bare «vite» hva man nyter selv, kanskje er det fordi ordet har falt i fellen av sex og hedonisme over årenes løp. Kan hende det er derfor det er så vanskelig å finne et tilfredsstillende synonym. I alle tilfelle finnes få, om noen, etymologiske analyser av ordet. Nyting, derimot, forteller Nynorskordboka at er utledet av å nyte, hvilket har sitt opphav i det norrøne verbet njóta – nyte/bruke/ha fordel av/den fordelaktige. Et videre nettsøk leder til Nøtterøy i Vestfold. Overrasket? Jeg også. Turen innom Island var jeg forberedt på, men forstod ingenting. Nøtterøy kom mer brått på. I den grad jeg har tenkt på det før, trodde jeg kanskje de hadde enorme mengder nøtter på den øya, og mitt eneste forhold til stedet er han litt tjukke i Stompa fra barndommen. Det viser seg imidlertid at navnet opprinnelig var Njot, deretter Njotarøy. Plutselig har jeg litt lyst en tur til Nøtterøy. Noe videre innsikt i hva som ligger i nytelse fikk jeg imidlertid ikke, for tiden strekker ikke til en reise til nytelsens øy i Vestfold. Det finnes selvsagt synonymer av varierende kaliber, men er fornøyelse det samme som nytelse? Ikke helt, vel. Nytelsespark gir liksom ikke de samme assosiasjonene som fornøyelsespark. «Glede, da», sier Word hjelpsomt, men det blir jo enda mer feil. Velbehag og (vel)lyst kommer som de siste to forsøk. Disse nærmer seg i alle fall, i mine øyne. Hvis vi ønsker at ordet skal inkludere mer enn seksuell utfoldelse eller alkoholkonsum må vi kanskje akseptere en litt annen tolkning enn den intuitive, og da kan velbehag kanskje være OK. Men det er nettopp det, velbehag er bare … OK. Det er fornøyd. Det er greit. Nytelse… nytelse skal vel være dekadens og mørk sjokolade, rødvin, eller pils i sola? Og ja, nytelse er selvsagt (forhåpentligvis) sex. Så, ikke full skivebom, men heller ingen innertier. Ivar Aasens etterfølgere er langt mer ærlige i sin tolkning av begrepet å nyte – «smake, ete, ta til seg» – men bruker også verbet i langt større grad enn vi gjør, til alt mulig i grunn. Må være fint å være vestlending, da. «Drikk, mine herrer! Er man skapt til nytelse, så skal man nyte!» sa Ibsens Peer Gynt. Det er altså ikke bare vestlendingene som knytter nytelsen til inntak, så mitt forslag er at vi i Tigerstaden tar et blad fra munnen til godeste løgnhalsen, og nyter utgaven med en utepils i vårsola.