Operasjon Skiglede

Tirsdag fjerde februar ble det arrangert et veldedighetsarrangement på Månefisken i Oslo for å samle inn penger til den nyopprettede humanitære organisasjonen «Operasjon Skiglede». Da organisasjonen baserer seg på skiglede som aktivitet, er målet å få tak i nok utstyr til å drive en skiskole i Bamyan-provinsen i Afghanistan, samt være med å utdanne lokale ski og fjell-guider. Det ble vist bilder og film fra skiskolen og arrangert loddtrekning. Frivillige ved skolen, Henriette Bjørge, Mads Drange og Christoph Zuercher, fortalte ivrig om prosjektet så langt; sine opplevelser i Afghanistan og prosjektets fremtid. Skiskolen ble opprettet i 2009 av the Aga Khan Foundation – en privat utviklingsorganisasjon – som ønsket å utvikle en turistindustri for å skape et inntektsgrunnlag for lokalsamfunnet også på vinterstid. Sveitsiske Zuercher var med på å starte skolen, og er grunnleggeren av skiløpet «The Afghan Ski Challenge» som nå er en årlig begivenhet.

Zuercher fortalte at prosjektet ikke var en suksess fra starten av, men at interessen for ski har utviklet seg og vokst fra år til år siden skolen ble startet for fire år siden. Skiløpet har vært en viktig motivasjonsfaktor for deltakerne. Det viktigste for Zuercher er «the transforming power of sport», der deltakerne gjennomgår en mental forandring ved å mestre og lære noe nytt. Afghanistan består i stor grad av stammesamfunn med fastsatte posisjoner basert på slektskap, og dermed lav sosial mobilitet. Ved å få til noe etter å virkelig ha jobbet for det kan det føre til endrede tankemønstre. Denne mestringsfølelsen mener Zuercher kan videreføres til andre områder av livet, som troen på at en kan gå på universitetet eller for eksempel lære engelsk.

Tidligere «hot spot» for turister

Bamyan-provinsen ligger i Sentral-Afghanistan og er et viktig knutepunkt på Silkeveien. Det er høye fjell i området på over 5000 høydemeter og lange vintre med mye snø i fjellene. Forholdene ligger dermed godt til rette for skisport, og ved å lære opp afghanske deltakere håper de frivillige som jobber ved skiskolen at skisporten kan etableres og skape et alternativt levebrød for de lokale.

Zuercher forteller at Bamyan tidligere var et «hot spot» for turister. Dette var før borgerkrigen i 1978, etterfulgt av den sovjetiske invasjonen og tre tiår med krig. En viktig turistattraksjon her var to 1500 år gamle Buddhastatuer. Statuene var de høyeste i verden, den høyeste 55 meter, og var skåret inn i en klippevegg i Bamyandalen. De ble sprengt i mars 2001 på ordre fra lederen av Taliban, mulla Mohammed Omar, som hadde bestemt at alle ikke-islamske statuer skulle ødelegges. Destruksjonen ble sterkt fordømt av det internasjonale samfunn. Det har blitt debattert om statuene skal rekonstrueres eller stå som et symbol for Talibans intoleranse.

Sikkerhetssituasjonen

Bamyan-provinsen regnes for å være den tryggeste provinsen, og er ifølge Zuercher totalt annerledes fra resten av Afghanistan. Taliban har ikke fått fotfeste her, og befolkningen består av nesten bare Hazaraer, en Shia-muslimsk folkegruppe med mongolske trekk hvilket gjør dem lett gjenkjennelige. Hazaraene ble beskyldt for å være uekte muslimer av Taliban, som selv er Sunnier, og Human Rights Watch rapporterer om to massakre av sivile Hazaraer begått av Taliban i 2000 og 2001. Undertrykkelsen av Hazaraer går helt tilbake til slutten av 1800-tallet, og de har gjennomgående hatt en lav sosial status i samfunnet. Deres situasjon har endret seg til det bedre etter 2001. – Det er nå et regelverk på plass for at det skal være likere muligheter. Det foregår kvotering av hazaraer til departementer og flere har nå viktige stillinger. Det er mange folkegrupper i Afghanistan og det arbeides for å forebygge interne stridigheter ved at de jobber sammen, sier Bjørge.

Frem til i fjor hadde New Zealand ansvaret for stabiliseringsstyrkene, såkalte PRTer (Provincial Reconstruction Team), i Bamyan. De trakk seg da ut etter ti års tilstedeværelse og overlot sikkerhetsansvaret til afghanske styrker. – Folk i Bamyan var veldig redde for hva som ville skje etter at New Zealand forlot provinsen, men sikkerhetsmessig har det foreløpig ikke vært noen forandring siden da, sier Bjørge.

Operasjon skiglede

Drange og Bjørge jobber som frivillige og forteller de oppmøtte på Månefisken om livet ved skiskolen. – Det er 30-40 deltakere ved skolen og de har omtrent 40 par ski. Utstyret er gammelt og slitt, men de gjør det beste ut av det de har.

Operasjon Skiglede vil blant annet fokusere på å få tak i nytt bruktutstyr. Den største utfordringen er å transportere utstyret til Afghanistan på en enkel måte. – Det er upreparerte løyper, ingen skiheis og ganske vanskelige forhold for nybegynnere. De hadde tidligere ikke noe forhold til skisport. De hadde noen hjemmelagde ski de brukte for praktiske formål. En kan si at det positive var at de ikke visste om noe bedre, slik at innsatsen var upåklagelig. De var dessuten de raskeste opp bakkene.

Bjørge trekker frem gjestfriheten og mangfoldet i landet. – De er veldig imøtekommende og hyggelige. De møter deg med respekt og er ekstremt takknemlige for at du vil lære dem noe nytt. Hovedgrunnen til at jeg reiser tilbake er at jeg ser hvor mye det betyr for dem.

I starten var det bare gutter som deltok. Dette ønsket Bjørge å gjøre noe med. Ikke alle hadde trodd at det ville være mulig, og som Drange sier er det «ganske ekstremt å dra i gang en skiskole for jenter i Afghanistan i 2013». I andre deler av Afghanistan ville dette vært utenkelig. Bjørge lyktes med prosjektet og fikk med seg åtte jenter på skiløp. Treningen måtte være separat fra guttene, og etter ti dager med trening var det klart for konkurranse.

Afghanistan har blitt anslått for å være det verste landet å leve i for kvinner av hjelpeorganisasjonen CARE. For Bjørge var det viktig å gi jenter muligheten til å delta.

– Det er store forskjeller innad i landet. I Jalalabad må for eksempel kvinner gå i heldekkende burka. Det er mer liberalt i Bamyan, men det er generelt ikke så gode muligheter for dem der heller. De er ikke vant til å stå i sentrum for noe som helst, så jeg vil legge til rette for at de kan delta hvis de ønsker det og får lov fra familiene sine. Jeg dro ikke dit for å drive med kvinnekamp, men vil gi dem muligheten til å lære noe nytt og delta. Så kan de ta egne valg som for eksempel å snakke med media selv. Det er viktig å få frem at dette ikke bare handler om å stå på ski.

Guvernøren i Bamyan, Habiba Sarabi, er den første og eneste kvinnelige guvernøren i Afghanistan. Hun støtter opp om prosjektet og stiller med sikkerhet. Bjørge forteller at det hadde vært vanskelig å drive skiskolen der uten støtte fra lokale myndigheter. Sarabi fikk i 2013 Ramon Magsaysay-prisen, som ofte blir sett på som Asias versjon av Nobelprisen, for rollen hun har spilt for å forbedre kvinners rettigheter og utdannelse i Bamyan.

Drange og Bjørge forteller at det var stort for deltakerne å være med, spesielt jentene. I tillegg til verdien ved å trene opp guider som kan bidra til å bringe tilbake turismen, spiller aktiviteten en stor rolle i seg selv for en provins som «stopper opp om vinteren». Det viser hvilken rolle idretten kan spille på sitt beste for unge mennesker.

En annen motivasjonsfaktor for Drange for å engasjere seg i prosjektet er kulturutveksling. – Vi tenker på Afghanistan som et sted med terrorister samtidig som de tenker på Europa som et sted med mordere. Sånn sett er det kanskje bra at vi møtes.

Fremtiden for prosjektet

Zuercher håper flere drar til Bamyan og ser selv. Det er ikke så ille som en tror. Han ønsker at Afghanistan skal assosieres med noe annet enn krig og terrorisme, og et sted må en jo starte. Han er veldig positiv til fremtiden for skiskolen, og tror at turismen igjen kan vende tilbake til Bamyan om fem års tid.

Dette er Bjørge enig i. – Vi har nå fått etablert et lite skimiljø, men det vil være avhengig av mer publisitet og at folk tør å dra dit. Det vil ikke være et sted for charterturisme, men for spesielt interesserte og folk fra nærliggende land. Det er planlagt en internasjonal flyplass i Bamyan. Nå må en først fly innom Kabul. Det vil også være avhengig av at det er nok utstyr. Vi ønsker ikke at det bare skal være for rike som kan betale, men at det skal være et tilbud for skoleklasser og andre som kan ha glede av ski.

Nasjonale forhold spiller selvfølgelig også inn. Bjørge mener det er vanskelig å si noe om hvordan veien bærer videre for situasjonen i Afghanistan før valget i april. Hamid Karzai har nå vært president i to perioder og det er knyttet stor spenning til hvem som blir den nye presidenten. Dersom alt går etter planen, vil det bli den første demokratiske maktoverføringen fra en president til en annen i landets historie.

Det ble omtrent 90 besøkende på Månefisken som gjennom inngangsbillett, og kjøp av lodd ga et bidrag til drift av skiskolen og arrangering av The Afghan Ski Challenge. Bjørge var fornøyd med arrangementet, som var det første for Operasjon Skiglede. Hun vurderer å arrangere et veldedighetsskiløp i Norge til neste år til inntekt for skiskolen i Bamyan. Mot slutten av februar reiser hun tilbake til Bamyan for å arrangere skiløp igjen.

Av: Kjersti Dalfest