Presidenten er død - leve Presidenten!

Presidenten er død - leve Presidenten!
Tilbake: Presidenten har gjenoppstått fra seriedøden – på Twitter! Illustrasjon: François Pichard/Flickr, Creative Commons
Tilbake: Presidenten har gjenoppstått fra seriedøden – på Twitter! Illustrasjon: François Pichard/Flickr, Creative Commons

Bartlet satt som president i USA fra i to perioder fra 1998-2006. Den velinformerte leser vil nok påpeke at dette ikke stemmer helt med virkeligheten, for George W. Bush satt jo vitterlig i det Hvite Hus i perioden 2000-2008. Hvordan kan dette ha gått til?

Ganske lett egentlig; Bartlet finnes nemlig ikke. Josiah ‘Jed’ Bartlet, spilt av Martin Sheen var president i den kritikerroste NBC serien ‘The West Wing’ (på norsk: Presidenten) som gikk sin seiersgang med syv sesonger fra 1999-2006. For de som enda ikke har fått med seg programmet handler det om livet i vestfløyen av det Hvite hus der presidenten og hans stab holder til. Programmet var mesterlig ført i pennen av Aaron Sorkin som skapte et karaktergalleri så troverdig at vi som så programmet ble oppriktig glade i våre favorittkarakterer. Det gikk så langt at Jed Bartlet faktisk på flere kåringer er rangert som den mest populære presidenten i moderne tid.

 

Snipp snapp snute

Så var det slutt, serien var ferdig og selv om man alltids kunne se den flere ganger, var det nedslått at vi aksepterte at Jed Bartlet kun var en fiktiv karakter i et begrenset univers og at sagaen om ‘Bartlet for America’ nå engang var saga blott.

Men den gang ei! Bartlet er tilbake, sammen med alle de andre vi elsket; Josh Lyman, C.J. Cregg, Sam Seaborn og resten av karakterene som gjorde reisen gjennom vestfløyen til en uforglemmelig opplevelse. Nei, det er ikke snakk om en nyinnspilling, flere sesonger eller åndelige oppfølgere. Karakterene har gjenoppstått, ikke på tv-skjermen, men i et annet medium som ærlig talt er som skapt for disse skarpeste av tunger – nemlig Twitter.

 

Twittokratiet lenge leve

@Pres_Bartlet, @joshualyman, @donnatella_moss, @Toby_Ziegler, @SamSeaborn, @CJCregg-Concannon,@Danny_Concannon (tog du ’an?) og hele resten av persongalleriet inkludert sekretærer og politiske motstandere fra The West Wing er altså på Twitter. Og ikke bare det, de er særdeles aktive og spiller ut sine roller som kommentatorer til dagens politiske klima i USA. Samtidig spøker de med hverandre, svarer på spørsmål og skriver som ekte personer. Det er spesielt festlig at de selv omtaler The West Wing som en dokumentarserie.

Dette er jo, for en twitterkåt, seriefrelst politikknerd som meg, helt fantastisk. Jeg får daglig gjensyn med mine favorittkarakterer og kan lese deres kommentarer på alt som skjer i amerikansk politikk. Samtidig viser utviklingen en helt ny vending i multimodal historiefortelling, der illusjonen videreføres utenfor den tradisjonelle mottakersituasjonen. Jeg aner ikke hvem det er som står bak disse kontoene, men det spiller heller ingen rolle. Kanskje er det manusforfatter Aaron Sorkin, eller skuespillerne selv som improviserer videre for egen maskin. Så lenge det er troverdig bryr jeg meg ikke.

Utenkelig er det likevel ikke at det er Sorkin som står bak kontoene, om ikke annet enn som initiativtaker. Han har ved flere anledninger vekket til live Jed Bartlet for å gi råd til Obama i form av fikserte samtaler mellom de to i The New York Times. Samtidig er de overnevnte twitterprofilene så aktive at om det er Sorkin selv som står bak dem alle så har han i så tilfelle svært lite å fylle dagene med.

Alt tyder dermed på at det er flere, eller andre, enn Sorkin som står bak kontoene. Min hypotese er at det kanskje er skuespillerne, men det er ikke så nøye. Jeg vil ikke bryte illusjonen med å finne ut hvem det er bak fasaden.

 

Welcome to the Real

Det er dette som bringer meg til poenget. Twitteraktiviteten viderefører illusjonen fra serien. Ved å ta steget over i “den virkelige verdens medium” blir karakterene som først ble troverdig gjennom Sorkins penn nå på et vis ekte på ordentlig. Selv om de er fiktive. Jeg skriver ekte i den forstand at karakterene kan leve videre og være troverdige, uten manus og iscenesatt kontekst. De er i stand til å stå på egne bein og kan kommunisere med virkelige personer om virkelige temaer i den virkelige verden.

Selv oppdaget jeg disse profilene ved en tilfeldighet da jeg så en retweet fra Toby Ziegler. Jeg har enda ikke sett noen skriverier om dette fenomenet så jeg antar et det fremdeles er i sin barndom. Da er det morsomt å tenke på hva fremtiden kan bringe av karakterer på Twitter: Tenk deg #denfølelsen fra en misantropisk Walter White. Vincent Chase som deler de siste ryktene fra Hollywood, eller Barney Stinson og Jason Stackhouse som diskuterer sjekkereplikker mens Eddard Stark kommer med værmeldingen. Mulighetene er uendelige og så lenge ytringene er troverdige kan det hele bli særdeles festlig.

Sant, fallgruvene er mange. Inflasjon av alskens intetsigende karakterer fra elendige serier er en reell fare. Men her er også Twitters funksjonalitet en trøst – man følger jo bare dem man selv ønsker å følge. Twitters usynlige hånd vil sørge for at profiler som ikke er troverdige ikke spres og dermed kommer til å forsvinne i stillhet.

Selv sitter jeg nå med skrekkblandet fryd og venter på dagen der @JoshuaLyman braker sammen med House of Cards @RepUnderwoodSC. Det kommer til å bli litt av en #debatt det!

 

Av Helge Skivenes

Leave a reply