Etter lange perioder med krig og konflikter har Kosovo omsider opparbeidet seg selvstendighet. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår før staten kan kalle seg et ettertraktet turistmål, men i hovedstaden Pristinas gater kan man likevel skimte et snev av håp.
En turbulent historie
Pristina i dag er noe helt annet en for atten år siden da krigen i Jugoslavia holdt på som verst. Der det tidligere samlet seg titusener av demonstranter for å rope mot de serbiske styrkene, og for sin egen frihet, er det i dag tilsynelatende rolig. Byen bærer i liten grad preg av krigshandlingene som fant sted på slutten av nittitallet. Bygninger er pusset opp, nye veier er på plass, store gågater med flott utsmykning og en moderne kafékultur møter turistene som ankommer Pristina, og det er vanskelig å tenke tilbake på grusomhetene som inntraff for ikke veldig lenge siden.
Pristinas gater ser rene og ryddige ut, men vegg i vegg ligger fallferdige bygninger og tomme industriplasser.
FOTO: Creative commons, Andrea Anastasakis:
Republikken var tidligere del av det osmanske riket, og ble senere delt mellom Serbia og Montenegro. I 1946 ble Kosovo en del av Jugoslavia, som en provins innenfor Serbia. Utover 1980-tallet utviklet det seg voldsomme demonstrasjoner blant albanerne i Kosovo, med krav om full republikkstatus. Det hele utartet seg til en konflikt om rettigheter og selvstendighet for det kosovanske folket, og i 1990 var Kosovo fullt underlagt serbisk styre. Til tross for serbisk dominans utviklet det seg opposisjonsgrupper i Kosovo som forsøkte å stå i mot undertrykkelsen. Dette førte til egne parallell-institusjoner og boikott av alle serbiske valg. Konflikten utartet seg i 1998, og Serbias leder Slobodan Milošević forsøkte aktivt å sette en stopper for den kosovoalbanske opposisjonen. Det oppstod kamper mellom Kosovos frigjøringshær UCK, og serbiske myndigheter ble anklaget for massakre og etnisk rensing under opprøret. I mars 1999 brøt NATO inn etter flere trusler om innblandelse I Jugoslavia, og i juni samme år undertegnet Serbia en avtale om tilbaketrekkelse fra Kosovos område. I kjølevannet av konflikten tok FN over administrasjonen av området Kosovo og startet senere en prosess for selvstendighet. Etter avleggelse av flere rapporter innad i FN, og et grundig forarbeid ble Kosovo erklært selvstendige 17. Februar 2008. Siden den gang har landet arbeidet for å komme seg på beina, og hovedstaden har gjennomgått store endringer fra tiden under Serbisk styre. På besøk i Pristina vil finner man en spennende by, tross mye motgang i moderne tid.
«Det hele utartet seg til en konflikt om rettigheter og selvstendighet for det kosovanske folket, og i 1990 var Kosovo fullt underlagt serbisk styre.»
Pristinas fasiliteter
Pristina byr på flere attraksjoner det kan være verdt å få med seg. Etnografisk museum byr på en bred historie om Kosovos fortid, og er plassert i Emin Gjiku-komplekset, et kulturelt betinget monument fra 1800-tallet. Her finnes gamle kostymer, håndverksverktøy og bruksgjenstander helt tilbake til det osmanske rikets tid. Kosovo Museum er et annet alternativ for de historieinteresserte og byr på flere objekter fra tidligere år, samt arkeologosiske funn. Et annet historisk bygg er Mor Theresa-katedralen. Katedralen ligger i hjertet av Pristina, og har gjennomgått flere runder oppussing den siste tiden. Katedralen er fortsatt ikke helt ferdig, men det gis likevel tilgang til tårnet med utsikt over hele byen. Katedralen gir godt overblikk over byen, og tårnet kan fungere som et navigasjonspunkt når man skal finne frem i hovedstaden. Foran kjøpesentret finner du Newborn-monumentet, en skulptur som skal symbolisere Kosovos uavhengighet fra Serbia. Skulpturen ble avdekket 17. februar 2008 og har siden den gang blitt trykket om og avdekket på nytt 17. Februar hvert år. Det kan også være verdt å få med seg en omvisning i Pristinas nasjonalbibliotek som har fått mye oppmerksomhet for sin arkitektur og dens betydning. Biblioteket ble bygget da Kosovo fortsatt var under Serbisk styre, og de spekuleres i om utsmykningen har en symbolikk tilknyttet frihetsberøvelsen.
Nasjonalbibloteket i Pristina ble bygget under Serbisk okkupasjon og bærer med seg en spennende historie og arkitektur. FOTO: Marco Fieber, creative commons
Kontrastfylt hovedstad
Pristina er en ren by, med tilsynelatende lite fattigdom knyttet til hovedgatene i byen. Man trenger likevel ikke bevege seg langt vekk fra sentrum for å få et bilde av landets virkelig situasjon. Flere, store bygg står tomme, påbegynte byggeprosjekter er lagt på is og falleferdige hus ligger tett i tett med Pristinas fasiliteter, og vitner om at Kosovo fortsatt sliter økonomisk. Landet har den yngste befolkningen i Europa, men den økonomiske situasjonen gjør det vanskelig for de unge å etablere seg, og landet preges av høy arbeidsledighet. Pristina gjenspeiler på mange måter konsekvensene av krigen på Balkan, samtidig som byen understreker dagens problematikk i form av stengte dører og halvferdige prosjekter. Du trenger likevel ikke lete lenge i Pristinas gater for å finne kanskje det viktigste for Kosovos fremtid. Du finner håp. Håp om en bedre økonomi, flere arbeidsplasser og en bedre struktur for det nylig selvstendige landet. I dag er ikke Pristina det mest sjarmerende turistmålet i Europa, heller ikke det mest turistvennlige, men med en ung befolkning og en unik historie har Kosovos hovedstad et potensiale til å bli noe helt for seg selv. Det blir spennende å følge utviklingen.
«Pristina gjenspeiler på mange måter konsekvensene av krigen på Balkan, samtidig som byen understreker dagens problematikk i form av stengte dører og halvferdige prosjekter.»