Den spanske økonomien har i flere år slitt med rekordhøy arbeidsløshet, økonomisk nullvekst, dalende skatteinntekter og et økende budsjettunderskudd. Nå blomstrer økonomien som aldri før – dette uten at landet har en regjering. Hva skjer a, Spania?
Under Eurokrisen i 2011 var Spania blant landene som ble hardest rammet. Økonomer grøsset med tanke på framtidsutsiktene til den skakkjørte økonomien og spanske ungdommer rømte landet. I 2016, derimot, vokser den spanske økonomien fortere enn økonomiene til både Tyskland, USA og Storbritannia. «Fantastisk», sier IMF og klapper i hendene. «Hvordan er dette mulig?», sier alle andre. Spanias politiske situasjon er nemlig ytterst ustabil. Ikke bare mangler landet en regjering med politisk makt, men korrupsjon er et enormt problem i den spanske politiske eliten.
Økonomisk krise
Den økonomiske krisen i Spania ble ikke i hovedsak utløst av kollapsen av finanssystemet i 2007, men den var heller et produkt av ringvirkningene. Frem til finanskrisa hadde den spanske halvøya opplevd en byggeboom hvor arbeidsledigheten sank og økonomien gikk oppover. Finanskrisa igangsatte en sparekultur både i USA og Europa, hvilket resulterte i et eiendomskrakk hvor den spanske byggebransjen kollapset og hundretusenvis mistet jobben. Den påfølgende arbeidsledigheten og manglende skatteinntekter skapte problemer for den spanske stat. På samme tid stod det spanske folk med gjeld opp til skuldrene. Byggeboomen hadde resultert i lav rente og høy lånevilje fra spanjolene. I forbindelse med eiendomskrakket satte bankene opp renta og krevde tilbake lån. Spesielt den kjapt økende andelen med arbeidsledige spanjoler slet enormt med å betale tilbake gjelden sin.
Per dags dato sitter Spania i den største politiske krisa på flere tiår.
Da Eurokrisen rammet i 2011 var den spanske økonomien allerede i store problemer. De påfølgende årene gikk den spanske økonomien inn i en ond sirkel med økonomisk stagnering, økende arbeidsledighet, dårlig økonomisk ledelse i tillegg til lavere skatteinntekter for den spanske staten. Resultatet var store underskudd i statsbudsjettet, noe som ikke var spesielt populært hos EU. Unionen har en tre prosent grense for budsjettunderslag og med påfølgende sanksjoner om man ikke klarer å forholde seg til dette. Sanksjonene fra EU tråkket den spanske økonomien ende lengre ned i grusen og få ville trodd at situasjonen skulle være så annerledes i dag, kun seks år senere.
Politisk krise, men økonomisk oppsving
Per dags dato sitter Spania i den største politiske krisa på flere tiår. Valget som ble holdt i desember i fjor var preget av lavt oppmøte og et kaotisk valgresultat. Det spanske politiske landskapet har de siste årene vært preget av et topartisystem dominert av konservative Partido Popular (PP) og sosialdemokratiske Partido Socialista Obrero Español (PSOE). Desembervalget resulterte i ankomsten av to nye protestpartier inn i parlamentet. Begge protestpartiene, et sentrumsnært og et venstreorientert, ønsket å bryte med det tradisjonelle i spansk politikk, spesielt fokuserer de mer på åpenhet og mindre korrupsjon blant den politiske eliten. PP, med Mariano Rajoy i spissen, vant valget. Enden på (den politiske) visa ble at Rajoy og partiet hans ikke fikk flertall i parlamentet, men prøvde å etablere en samarbeidsregjering gjennom dialog og forhandlinger. De evnet ikke å finne en samarbeidspartner i parlamentet som gav grunnlag for flertallsregjering, og etter fire måneder ble regjeringsforhandlingene lagt døde.
I juni ble det arrangert et nytt valg, men resultatet var nærmest det samme. PP og PSOE sitter på hver sin side av den politiske aksen og er, per dags dato, ikke villige til å samarbeide for å skape en flertallsregjering. Etter to valg på et halvt år sitter Spania igjen med en regjering uten politisk makt. Den forrige loven som ble vedtatt i det spanske parlamentet var i oktober 2015. Fungerende statsminister Rajoy har sittet siden desember 2015, men har ikke engang nok utøvende makt til å godkjenne et budsjett. Slik situasjonen er i dag ser det ut til at spanjolene nok en gang må gå til valgurnene. Mest sannsynlig vil dette skje i desember.
Illustrasjon: Hannah Kvamsdal
Spør man Spania om hvorvidt man trenger et velfungerende politisk system for å oppleve økonomisk vekst, får man derfor svaret nei. I dag opplever landet en økonomisk vekst godt over det europeiske gjennomsnittet. BNP ser ut til å vokse stødig med mer enn tre prosent i 2016. Arbeidsledighet er for første gang siden 2010 på vei under 20 prosent. Det er også en rekke andre indikatorer som viser til en blomstrende spansk økonomi; spansk eksport har steget med litt over to prosent i første del av 2016. Forbruket blant spanjoler har gått opp og investering i spansk business øker til stadighet.
Økonomisk oppsving
Spanias økonomiske oppsving kan (antageligvis) forklares på flere måter, men undertegnende vil vektlegge to essensielle faktorer. Det ene har vært ren og skjær flaks. Og selv om dette høres banalt ut, så har Spania vunnet på diverse hendelser som har skjedd globalt. Først og fremst skaper problemene i Midtøsten og Tyrkia et turistboom til spanskekysten. Mye vold, attentatforsøk, terrorangrep og flyktningkrisen gjør at Spania fremstår som et stabilt og rolig alternativ for turister fra hele verden. Dette bringer inn mye penger i den spanske kassa. I tillegg flyter den spanske økonomien på en god medvind fra en svak euro. En svak euro har en positiv boost-effekt på spansk business, og gjør det billigere for folk utenfor Eurosonen å feriere i Spania. Spansk økonomi får også hjelp fra de lave oljeprisene som gjør det mulig for spansk produksjon å holde produksjonsnivået oppe for en billigere penge enn tidligere.
På mange måter kan det økonomiske oppsvinget ses på som et lykketreff og en tilfeldighet.
Den andre faktoren er store reformer av arbeidsmarkedet. Dette gjelder omstruktureringer og kutt i lønninger. Hvilket vil si at en arbeider tjener mindre, men mister hvert fall ikke jobben. EU har vært veldig positive til disse reformene. Så fornøyde at de bestemte seg for å kutte deler av sanksjonene pålagt Spania som følger av deres høye budsjettunderskudd. I stedet for å betale penger til EU, får spansk økonomi mer tid på å komme seg under de tre prosent EU krever.
Er den økonomiske fremgangen bærekraftig?
På mange måter kan det økonomiske oppsvinget ses på som et lykketreff og en tilfeldighet. Slik som situasjonen er nå går den spanske økonomiske politikken på en slags «autopilot» ved at de følger budsjettet vedtatt i fjor høst. Det er heller begrenset hvor lenge Spania kan klare seg uten regjering når behovet for nytt budsjett kommer. I tillegg er det mye uoppklarte utenrikspolitiske og økonomiske spørsmål som trenger svar, spesielt med tanke på EUs fremtid etter den sjokkerende Brexit-avstemmingen i juni. Andre problemer som kommer til å melde seg etter hvert er mangelen på økonomisk drivkraft fra statens side, ettersom ingen er i stand til å igangsette offentlige prosjekter. Det spanske folket hadde antagelig lagt mer press på politikerne til å finne en løsning om ikke økonomien hadde gått så bra som den går nå. Etter hvert vil denne veksten bli sinket av mangelen på en handlekraftig regjering, og da vil det antageligvis i større grad påvirke spanjolene på hverdagsbasis.
Spanias flagg. Hentet fra Contando Estrelas på Flickr.com
Fortsatt lang vei å gå
Spania har fortsatt et langt stykke å gå. Det er flere ting på veien som kan ødelegge denne bølgen de nå flyter på. Oljeprisen har begynt på en sakte men stødig vei oppover. Den (fortsatt) høye arbeidsledigheten legger fremdeles mye press på den spanske stat. Og de to fremadstormende protestpartiene som ble stemt frem i 2015 viser at det spanske folket er lei av korrupsjonstrenden i spansk politikk, og de krever endring. Denne økonomiske oppturen er mulig på kort sikt uten styring fra staten. Men for at den spanske økonomien ikke skal gå på en smell igjen, så må en regjering med utøvende makt på plass og det ganske fort.
[toggle title=”Spansk partipolitikks ABC ” load=”show”]
Partido Popular – Spanias største parti. Støtter seg på den konservative ideologien og med stort fokus på økonomisk liberalisme, unionisme og kristne verdier.
Partido Scialista Oberero Español – Spanias nest største part. Sosialdemokratisk, promotering av føderalisme og med et positivt syn på eurosamarbeidet.
Protestpartiene:
Unidos Podemos – Størst av de to protestpartiene. Sosialdemokratisk og med ønske om en spansk republikk. Fronter også verdier som feminisme, antimilitærisme og med et større fokus på miljøvern.
Ciudadanos – Sentrumsparti med fokus på liberalisme, sekularisme og stor støtte for det europeiske samarbeidet. [/toggle]
.