Reolferd i postmoderne omgivelser

Biblioteket er universitetets hjerte, sies det. Som nybakt student kan det være overveldende å finne fram langs de drøye 84.000 hyllemeterne i Georg Sverdrups hus, der ett av de 22 bibliotekene tilknyttet Universitetet i Oslo holder til. Overbibliotekar på HumSam-biblioteket, Halvor Kongshavn, har tatt oss med på rundtur i landets største fag- og forskningsbibliotek, Bibliotek for humaniora og samfunnsfag.

 

– Her står det omtrent 2,2 millioner bøker. Det gjør Georg Sverdrups hus (GHS) til huset med flest bøker samlet under ett tak i Norge. Her finnes både eldgammel skriftkultur, trykte bøker, moderne elektroniske kilder og e-bøker, innleder Halvor Kongshavn når vi møter ham ved runesteinene i bibliotekets flotte, marmorkledde foaje en solfylt morgen på tampen av vårsemesteret.     

HumSam-biblioteket er altså et såkalt hybridbibliotek. Også byggestilen er eklektisk, et kjennetegn som gjerne forbindes med postmoderne arkitektur. Arkitekt Are Telje siterer både antikk byggekunst, klassisk monumentalitet, konstruktivisme og skandinavisk design i bygget som er oppkalt etter universitetsbibliotekets første direktør, Georg Sverdup (1770-1850).    

Hvor kommer alle disse bøkene fra? Hvordan velger dere ut hva som skal bli en del av samlingen?

– Vi representerer jo et grensesnitt mellom alt det som finnes der ute og det våre fageksperter velger ut, i tillegg til ønsker og synspunkt fra studenter og lærere her på Blindern. I motsetning til all den ufiltrerte informasjonen en kan finne på Google, er samlingen vår faglig fundert og springer ut av behovene til studenter og forskere. Men Universitetsbiblioteket (UB) og HumSam-biblioteket er mye mer enn et fysisk bibliotek. UB bruker i 2015 hele 85 % av sitt innkjøpsbudsjett til e-ressurser, kun 15 % til bøker og tidsskrift i papir. Vi har med andre ord omfattende samlinger med elektroniske tidsskrift og andre e-ressurser, også i SV-fagene.

– Hvordan har dere her på huset opplevd den økte digitaliseringen de siste årene?

Vi er jo først og fremst opptatt av å tilby kvalitetssikret informasjon til studentene, de vitenskapelig ansatte og folk flest som besøker oss – uavhengig av om den er på papir eller tilgjengelig digitalt. Formatet spiller altså egentlig ikke en så veldig stor rolle. En mer interessant utvikling de siste årene er imidlertid at mens bachelor-studentene, de vitenskapelig ansatte, og «Herr og Fru Olsen» låner like mye som før, så går lånene blant masterstudentene trygt nedover. En mulig teori er at master-avhandlingene er blitt både kortere og mindre akademiske etter kvalitetsreformen, som ble innført studieåret 2003/04. Masterstudentene styres mer av instituttene nå. De holdes mer i ørene, og beskjeden er «kom dere ut i arbeid fortest mulig». Men det at mye er elektronisk tilgjengelig spiller selvfølgelig også inn.  

Biblioteket er en kunnskapsbank, klokskapen må du by på selv.

– Halvor Kongshavn

Bedre læringsmiljø

– Målet er at biblioteket skal være et attraktivt bygg, som innbyder til lesing og læring, og som lokker studentene ut av hybelen eller cafeen på løkka og opp til Blindern. Jeg er overbevist om at en lærer bedre her!    

I skrivende stund mottar rektor Ole Petter Ottersen en søknad om støtte til å oppgradere underetasjen og første etasje på GSH. Det kan blant annet bety omtrent 450 flere leseplasser – i tillegg til de 800 plassene som finnes på huset i dag.

– Bøker og reoler skal bort, lys og arbeidsplasser skal inn, sier Kongshavn.

Det skal bli flere farger, forskjellig møbler og flere stillerom. Et ønske er også å innføre et reserveringssystem for grupperommene, slik det er på de fleste andre universiteter og høgskoler, men som – til mange studenters frustrasjon – ikke har vært mulig på GSH siden det åpnet for publikum høsten 1999. Også i underetasjen, der den skjønnlitterære samlingen står, er ønsket å flytte de triste reolene og gjøre plass til bekvemme sofaer og bokhyller langs veggene, der en kanskje kan finne en ny bokskatt en ikke engang visste en ville lese.   

Fra tresnitt i toppetasjen til DDR-aviser i kjelleren

Vi fortsetter omvisningen i fjerde etasje, der samlingen for fjerne og døde språk står. Her kan en blant annet finne kinesiske, arabiske og latinske bøker. For de med manglende språkkunnskaper er kanskje bøkene i den østasiatiske samlingen mest spennende, da det er mange fine tresnitt og andre illustrasjoner å finne der. Mens vi beveger oss gjennom de smale gangene mellom reolene plukker Kongshavn opp noen feilplasserte bøker fra hyllene i ny og ne. – Det blir til en sykdom, smiler han. Som bibliotekar kan du ikke la en feilplassert bok ligge og bare gå forbi.   

En trapp lengre ned står en rekke traller med bøker som skal settes på plass igjen. Det er semesterslutt og returtid. – Trallene er et godt bilde på aktivitet, bemerker Kongshavn. Her har det blitt lest, og siden bemanningen på biblioteket ikke retter seg etter pågang, hoper bøkene seg opp rundt veilednings-desken i etasjen for humaniora.

Vi går ned en etasje til langs den karakteristiske knallrøde veggen, som forbinder de ulike etasjene med hverandre. Her, i etasjen for samfunnsfag og historie er det også kursrom der for eksempel nye studenter blir kurset i å bruke bibliotekets ulike søkeverktøy og andre databaser, som skal gjøre det lettere å finne fram i informasjonsuniverset. Det er kanskje også fra denne etasjen en har best utsikt mot de 836 maleriene som utgjør Kjell Torrisets veggutsmykning langs GSHs kortvegg ut mot Blindernveien. Det monumentale kunstverket strekker seg over tre etasjer, på en 12×24 meter stor vegg! På hvert av maleriene er det malt ett øye, som nok blant annet henviser til den norrøne guden Odin, som ofret sitt ene øye for kunnskapen.    

I underetasjen, forbi tidsskriftreolene med de siste 20 årganger, kommer vi til den store skjønnlitterære samlingen med verk fra hele verden, på både levende, utdøende og døde språk. Kongshavn forteller om en jente som hadde tatt bachelorgraden sin i Russland, og som ble så begeistret av den russiske samlingen at hun rett som det var ville flytte inn blant hyllene med de kyrilliske bokryggene. Også Madagaskars utdanningsminister ble begeistret da hun var på besøk på GSH, og fant bøker på morsmålet.

Heisen tar oss ned til kjelleretasjen, som stort sett opptas av lukkede magasiner, og der de gamle kartotekhyllene står langs veggene. – Når du har brukt 30 år av ditt liv på å skrive og katalogisere disse kartotekkortene, blir det vanskelig å kaste de, sier Kongshavn. Nå står de her langs veggene og minner om tiden før Dewey-systemet overtok systematiseringen av bøkene på huset.

Ellers finnes det en imponerende samling av tidsskrifter fra minst 1940 til i dag her nede. Reolene går på skinner, kan beveges fram og tilbake ved å sveive på et hjul og strekker seg langs hele bibliotekbygningens lengde. Det sier litt om omfanget av tidsskriftsamlingen, hvis norske del er på god vei til å bli digitalisert på nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. En annen raritet som kan oppdages i kompaktmagasinet er gamle aviser, for eksempel bunkevis med Neues Deutschland, en av de største dagsavisene i DDR, eller NSDAP sin partiavis Völkischer Beobachter, for de som er interessert i tysk historie.      

Bokskatter og magiske papyruser

Jo lengre inn i magasinene vi kommer, desto eldre blir bøkene virker det som. Vakre utsmykninger i gull kler de fargerike bokomslagene – de fleste av dem i lær. Her er det noen virkelige skatter å finne. Kongshavn trekker fram en bok: – Her er det noen som har bundet sammen en bok med rester av et håndskrevet dokument. Det ligger altså skjulte tekster rundt om kring, som gjør at noen av bøkene her får særlig stor bibliofil verdi.

De gamle bøkene i magasinet er ikke det eneste som gjør at biblioteket ligner et lite museum. I mesaninen, et lite rom med glassvegger i fjerde etasje, er UBs papyrussamling oppbevart. Italienske Federico Aurora, som skriver en doktorgradsavhandling om kasus i mykens gresk, forteller oss på trøndersk om samlingen han bestyrer. Her ligger i overkant av 2000 greske og egyptiske dokumenter, der noen er over 2000 år gamle. – De fleste av papyrusene ble funnet ved arkeologiske utgravinger i Egypt, men mange ble også funnet av bønder som lette etter en spesiell type gjødsel i søppelhaugene utenfor de antikke byene. Etter å ha skjønt papyrusenes verdi, begynte bøndene å leite også etter papyruser, sier Aurora.

Her forteller alt fra fragmenter av Homers «Odysseen», over kristne eller medisinske tekster, til skatte- og ekteskapspapirer om antikkens verden og hverdagsliv. En del av samlingen, som ble startet i 1910 av papyrologen Samson Eitrem, er også de såkalte magiske papyrusene. Her har for eksempel en 2,5 meter lang bokrull med magiske trylleformularer for forskjellige anledninger blitt dechiffrert. En av oppskriftene har for eksempel overskriften agōgē (tiltrekningsoppskrift), og beskriver hva en må gjøre for å binde til seg partneren en ønsker å tiltrekke seg erotisk, bare for å nevne noe.    

Et sted der ting kan skje

Men her dreier det seg ikke bare om bøker – i snever forstand. Universitetsbiblioteket skal også være et sted der ting kan skje, som Kongshavn understreker.

– Forrige uke hadde vi lanseringen av en ny bok om selvskading her. Både forfatterne Kristin Ribe, som selv har 13 års erfaring med selvskading, og psykiater Lars Mehlum var til stede. Det ble et flott og rørende arrangement, og det var spesielt fint å se når noen av de forbipasserende ble stående igjen og høre på. Det er særlig unge kvinner som sliter med selvskading, og kanskje boklanseringen var spesielt verdifull for noen av disse tilhørerne.

Universitetsbiblioteket skal også være et sted der ting kan skje!

– Halvor Kongshavn

Biblioteket skal altså også være en scene der ting kan settes lys på, diskuteres og vises frem. I første etasje er det da også gjort plass til mindre utstillinger om alt fra japansk populærkultur til dikteren Dante. Og ved lunsjtider hver fredag fylles bibliotekets foaje opp med musikk i alle sjangre når Lunsj med kultur arrangeres. Hva som står på agendaen i høst kan en lett finne ut ved å ta seg en tur på Georg Sverdrups hus, eller virtuelt på Universitetsbibliotekets nettsider, der det for øvrig er mye annen nyttig informasjon å finne – både for nye og gamle studenter.