Revolusjon – en kort begrepshistorie

Revolusjon – en kort begrepshistorie

Hva er det første du tenker når du hører ordet revolusjon? Det kan se ut til at ordet har forsvunnet bak idéen om glorifiserte, brutale og historiske folkeopprør mot eliten eller eneveldet. For hva betyr egentlig ordet revolusjon, og har det mer enn én betydning? Disse spørsmålene skal jeg ta for meg idet jeg forsøker å gi deg et innblikk i revolusjonens begrepshistorie. 

Tekst: Victoria Bergundhaugen, Idéhistorie.
Foto: Valentin Salja

Revolusjon som en form for radikal endring innenfor et system, hvor dette systemet gjerne er organiseringen av en stat, er kanskje den vanligste forståelsen av ordet. De beste eksemplene på dette er den franske, amerikanske og russiske revolusjonen. Ordet revolusjon er i dag mye brukt i politisk diskurs for å insinuere at noe behøver en større (revolusjonerende) endring, enten det er skattepolitikk eller et politisk system. Revolusjon er noe helt nytt som skal erstatte det gamle som hevdes å ikke fungere. Men mange tar kanskje feil om de tenker at dette er den eneste eller viktigste betydningen av ordet. 

Det kan være interessant å se på hvilke betydninger begrepet har hatt og har i det norske språket. Innenfor norsk språkforståelse har revolusjon følgende betydninger ifølge (https://www.naob.no/ordbok/revolusjon)  
1: (voldelig og plutselig) forandring, omveltning i statsform, politisk styre.  
2: (overført betydning) gjennomgripende forandring. 

Et raskt søk etter samme ord på engelsk, gir oss noen litt andre resultater.(https://www.merriam-webster.com/dictionary/revolution#learn-more)  
1a: The action by a celestial body of going round in an orbit or elliptical course. also: apparent movement of such a body round the earth. 
2b: A fundamental change in political organization. especially: the overthrow or renunciation of one government or ruler and the substitution of another by the governed. 

Kanskje er det ikke så rart at de fleste knytter revolusjon til politikk. I det norske språket har vi mer eller mindre fjernet den opprinnelige betydningen av begrepet og gitt det en ren, politisk betydning. Ser man på etymologien, har både det norske og det engelske begrepet den samme latinske forløperen: Fra sen-latinske revolutio. Oversetter man revolusjon direkte fra latin til norsk, blir det oversatt til omdreininger og ikke revolusjon, som er oversettelsen fra engelske revolution. Noe har altså skjedd med betydningen i overføringen til det norske ordforrådet.  

Endring i forståelsen 

Den første bruken av revolusjon på engelsk var sent på 1400-tallet i forbindelse med astronomi. Da ble ordet brukt for å beskrive planetenes bevegelser i det heliosentriske solsystemet. En revolusjon var en planets bevegelse rundt sola, og i matematisk terminologi blir dette en 360 graders bevegelse. Den første bruken av revolusjon i politisk sammenheng var revolusjon som en endring tilbake til noe som hadde vært tidligere. Et eksempel på en slik tilbakegang til en tidligere tilstand, er den engelske revolusjonen, ofte kalt «The Glorious Revolution» (1688). Da ble den katolske James II avsatt, og staten gikk tilbake til en protestantisk konstitusjon med William III. Det var likevel en annen revolusjon som virkelig skulle ha innvirkning på vår forståelse av ordet i dag, nemlig den franske revolusjonen.  

Overordnet handler den franske revolusjon også om noe som returnerer tilbake sin tidligere form: makten skulle tilbake til folket, tilbake til sitt utgangspunkt. Denne tankegangen ble blant annet fremmet av tenkere som Jean-Jacques Rousseau, som i sitt verk Om samfunnspakten hevder at all legitim makt springer ut av folket. Kanskje har den franske revolusjon bidratt til at vi har glemt den egentlige betydningen av ordet, og heller gitt det betydning ut ifra det som skjedde i selve opprøret og i revolusjonen som fulgte? Begrepet fikk deretter en utvidet betydning ettersom store deler av verden gjennomgikk flere hyppige samfunnsendringer, som vi omtaler eksempelvis som industriell-, kulturell- eller medisinsk revolusjon. Begrepets astronomiske røtter var glemt.  

Ny forståelse 

I forbindelse med den franske revolusjon og de bevegelsene den satte i gang i det politiske landskapet i Europa, manifesterte denne tolkningen og forståelsen av ordet seg stadig sterkere. Da Karl Marx sin samfunnsteori ble aktuell, ble den politiske forståelsen av begrepet om ikke mer dominerende. Marx mente blant annet at det kapitalistiske økonomiske systemet til slutt ville lede til en revolusjon. Med den innflytelsen Marx har hatt på økonomisk og samfunnsmessig tenkning, kan det trygt sies at Marx kanoniserte denne forståelsen av revolusjon ytterligere inn i verdenshistorien. Marx mente underklassen og arbeiderne måtte lede en revolusjon mot kapitalismen. Igjen handlet bruken av ordet revolusjon om at de undertrykte skulle iverksette en kamp mot overmakten i samfunnet. Derfor har det tradisjonelt sett vært knyttet positive assosiasjoner til begrepet revolusjon.  

Den første bruken av revolusjon i politisk sammenheng var revolusjon som en endring tilbake til noe som hadde vært tidligere

I dag er det slett ikke uvanlig at politikere på både høyre- og venstresiden kaster begrepet rundt om seg i en rekke ulike sammenhenger. Dette kan ofte bidra til at de skaper et bilde av seg selv som en forkjemper for det «gode». Ordet revolusjon har distansert seg fra sine astronomiske røtter og teori om planeters bevegelse, og fått en dominerende betydning i en politisk kontekst. Dette har ført til at det norske ordet ikke lenger rommer den opprinnelige betydningen. Med dette bakteppe er det kanskje ikke så rart at folk flest tenker politikk når man hører ordet revolusjon. 

Kilder:

https://en.wikipedia.org/wiki/Revolution

https://www.naob.no/ordbok/revolusjon

https://www.merriam-webster.com/dictionary/revolution#learn-more

https://en.wiktionary.org/wiki/revolution

https://unsplash.com/photos/9kbaq1xoIr0

Leave a reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *