Momsfritaket til norske aviser står for fall. Dette gir flere i mediebransjen gåsehud og skaper usikkerhet for framtidens mediehverdagen.
Papiraviser er foreløpig fritatt fra moms. Foto: Jon S/ Flickr.com
Politisk uenighet
I en episode av NRK-serien «Uti vår hage» blir vi kjent med Atle Antonsen i rollen som statsminister. Han avslutter alle sine pressekonferanser med å si: «Så over til momsen». Statsministeren som blir portrettert er først og fremst opptatt av at hans profesjonelle og private tilværelse i størst mulig grad skal likne hverdagen til den amerikanske presidenten. Når den eneste politiske saken han er opptatt av er moms, illustrerer dette en lite spennende politiker.
Vår egen regjering, som består av både spennende og lite spennende politikere, ønsker å innføre en «plattformnøytral» moms for norsk presse. Dette innebærer å innføre 8 % moms på både papir og nett i løpet av fem år. Skjønt når det gjelder den politiske situasjonen er partiene uenige. Høyre ønsker 8 % moms på både papir og nett, mens regjeringskollega FrP vil ha nullmoms. Arbeiderpartiet på sin side ønsker 8 % på nettaviser og nullmoms på papir, slik de foreslo under daværende kulturminister Anniken Huitfeldt. Samtidig har nåværende kulturminister Thorild Widvey (H) uttrykt ønske om å sette et tak på pressestøtten; med andre ord ingen økning.
Avisene bidrar til en kritisk og sunn offentlig debatt
Viktig og symbolsk tilskudd
Norske aviser har siden 1969 vært fritatt fra moms. Bakgrunnen for dette var den store «avisdøden» man så i Sverige og Danmark. Man har ment at avisene bidrar til en kritisk og sunn offentlig debatt, og at dette er en viktig grunnstein i et åpent og demokratisk samfunn. I forbindelse med framveksten av digitale plattformer ble det innført 25 % moms på disse, mens man fortsatte momsfritaket på papiraviser. For å sikre et mediemangfold har man også innført pressestøtte. I tillegg til å være et produksjonstilskudd for norske aviser har støtten gått til medieforskning, etterutdanning og aviser som er retta mot minoriteter, som for eksempel Utrop. Pressestøtten og momsfritaket er viktige økonomisk tilskudd, og en symbolsk anerkjennelse av det frie ord og kritiske røster i offentligheten. Når regjeringen ønsker å endre dagens ordning er hensikten å sikre «innovasjon og utvikling» i mediebransjen. Hva som ligger i disse to uttrykkene er det nok mange meninger om. Men vil innføring av moms og kutt i pressestøtten få noen praktisk konsekvenser for oss avislesere?
Fra dagspresse til tidsskrifter
Det som er mest nærliggende å tenke at kan bli en konsekvens av å innføre moms er færre papiraviser. Flere og flere leser på nett, færre leser på papir. Opplagstallene for de aller fleste norske aviser har gått jevnt og trutt nedover de siste åra, derfor vil innføring av moms ramme disse hardt. Samtidig er det ikke sikkert at det er antall avishus som først minker, men at papiravisene blir gitt ut sjeldnere. Med 24-timers nyhetskanaler, liveoppdateringer på nett og push-varsler på smarttelefoner er det en nærmest umulig oppgave for en papiravis å være først ute med å formidle en nyhet. Flere norske aviser eksperimenter for tida med abonnementer der man kun får papiravisa i helgen, og større tilgang på nett i uka. Dette kan i det lange løp bety slutten for aviser på papir. Allikevel virker det som om den siste tidas eksperimentering ligner mer på en utvikling i retning fra dagsaviser til tidsskrifter.
Et viktig skille mellom annonser og artikler blir viska bort
Kommersialisering
Dersom pressestøtten går ned og momsen går opp, må norske avishus finne andre måter å få inn disse pengene på. Da må annonseinntektene øke. Her er det en utfordring at avisene allerede er rimelig fulle av reklame, og at i takt med at det blir færre lesere blir det mindre attraktivt å ha annonser på papir. Økt kommersialisering kan også føre til at et viktig skille mellom annonser og artikler blir viska bort. Tidligere Costume-redaktør Vanessa Rudjord ble i august felt i pressens faglige utvalg (PFU) for å ha brutt god presseskikk ved å promotere venninners kleskolleksjoner og sin egen leilighet i bladet like før den skulle selges. Om en slik praksis også blir gjeldende i avisene vil de framstå som kamuflerte reklameblader, og journalistene som papirversjonen av nikkedokkene fra TV-shop-reklamene.
Tabloid selger, kvalitet og intellekt krever.
Monopolisering av meninger
Når det gjelder innhold så gir iøynefallende tabloidoverskrifter flere klikk på nett og flere lesere på papir, enn dyptgripende utenriks- og innenriksproblemer som det tar lang tid både å lese og forstå. Tabloid selger, kvalitet og intellekt krever. De som kan bli tapere i den sammenhengen er kulturstoffet, i form av mindre spalteplass og mindre redaksjoner. Bjørgulv Braanen, redaktør i Klassekampen, skrev 2. september at det er nettopp fordi kulturjournalistikken tilbyr noe annet enn næringslivsjournalistikken som gjør at vi trenger den. I tillegg vurderer flere aviser å samarbeide om anmeldere, altså at samme anmelder skriver anmeldelser for flere aviser samtidig. Dette vil være en utvikling i retning av monopolisering på meningsfronten. En slik monopolisering kan også ramme den kritiske og gravende journalistikken hvis bare de store mediehusene overlever. I en slik sammenheng kan leserne lett avfeie norske aviser som en saueflokk som «snur kappa etter vinden».
«Åpen og opplyst offentlig debatt»
I Grunnlovens §100, sjette ledd, står det: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». En slik samtale innebærer kritikk, å sette søkelyset på viktig samfunnsproblemer, skape en offentlig debatt, drive folkeopplysning og å være «demokratiets vaktbikkjer». Det er dette som er norske aviser sine oppgaver, og grunnen til at de er fritatt fra moms. Om Statsministeren til Atle Antonsen hadde fått det som han ville, hadde nok også medievirkelighet hans vært mest mulig lik den amerikanske. Det innebærer en mediehverdag som i stor grad er definert av to partier, sterkt påvirket av lobbyvirksomhet og svært kommersialisert. Er dette noe vi ønsker her hjemme?