Samtykkeloven – vendepunkt i dagens voldtektspolitikk

Samtykkeloven – vendepunkt i dagens voldtektspolitikk

FNs kvinnediskriminerings-komité har kritisert norsk voldtekstlovgivning for å stride med menneskerettighetene, våre skandinaviske naboland har vedtatt en samtykkelov, og Stortinget har allerede vedtatt Istanbul-konvensjonen. Likevel er det omstridt å endre Norges voldtektsbestemmelse i samsvar med internasjonal rett.

tekst: Julie Axelsen, Statsvitenskap bachelor & Matilde Bernués Heiskel, Fransk årsenhet
illustrasjon: Susanne Fernløf Arntzen

I kjølvannet av metoo-kampanjen har en mulig innføring av samtykkelov vært omdiskutert i den offentlig politiske debatten i Norge. Spørsmålet har fått fornyet oppmerksomhet etter at Danmark i september 2020 innførte en slik lov. Sveriges samtykkelov av 2018 har vist seg å fungere i samsvar med lovens intensjoner og resultert i en økning av voldtektsdommer. I Norge er imidlertid mangel på samtykke ikke nok til å dømme noen for voldtekt. Amnesty er blant dem som taler for en samtykkelov i Norge, og er klar i sin sak om at voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven strider med menneskerettighetene. De hevder videre at en samtykkelov vil gi både kvinner og menn bedre rettstrygghet, samt sende voldtektsforebyggende signaler. Man må kunne forvente at lovverket følger samfunnsutviklingen og svarer til dagens problematikk. Det neste skrittet for Norge er derfor . innføre en samtykkelov og slik støtte opp under et paradigmeskifte innen voldtektslovgivning.

En omstridt debatt

Nesten 1 av 10 kvinner i Norge er blitt utsatt for voldtekt, hvorav en tredjedel aldri forteller om hendelsen. Videre anmelder kun 1 av 10 voldtekten til politiet. Når rettssystemet så skal vurdere om det foreligger et seksuelt overgrep etter straffelovens §291 tas det utgangspunkt i bevis om voldelig eller truende atferd, bevisstløshet eller annen årsak til at man er ute av stand til å motsette seg handlingen. Likevel kan man i mange sammenhenger se at denne tilnærmingen byr på utfordringer. Dette er en tematikk som er i søkelyset både i den politiske debatten og i media, eksempelvis med henvisning til regjeringens Handlingsplan mot voldtekt for 2019-2022 og NRK-serien Innafor med landsdekkende sending av episoden “Sex eller overgrep?”.

I episoden “Sex eller overgrep?” forteller Elsa hvordan hennes sak om voldtekt ble henlagt samme dag som hun anmeldte “Kristian”. På et punkt i hendelsesforløpet frøs Elsa til, og ettersom det verken forekom trusler eller vold er det ikke hjemmel i norsk lov til å etterforske saken. Dette er til tross for at Elsa flere ganger sa nei og snudde ryggen til. I ettertid har “Kristian”. bekreftet hennes anklage om overgrep. I forbindelse med Amnestys kampanje for å innføre samtykkelov trekkes det frem et eksempel hvor juryens overbevisning om at det ikke forekom samtykke ikke var nok til . dømme voldtekt etter norsk lov. I dette tilfellet våkner Carina av at en fremmed har sex med henne. Hun blir siden kontaktet av politiet som har funnet bilder og videoer av hendelsesforløpet som beviser at voldtekt har funnet sted. Likevel blir den anklagede frikjent ettersom retten ikke finner det bevist utover rimelig tvil at Carina sov da samleiet begynte.

«paradoksalt at man kan dømmes for mindre alvorlig overgrep som berøring av bryster eller kjønnsorgan dersom fravær av samtykke kan bevises, mens et slikt bevis ikke er nok til å dømme et alvorlig seksuelt overgrep som voldtekt»

Høyres stortingsrepresentant Guro Angell Gimse skrev i sitt debattinnlegg i dagsavisen at “Man skal være forsiktig med å endre lover og prinsipper bare for å signalisere at man er imot det alle er imot.” Men når Elsas sak ikke kvalifiserer til etterforskning, og når Carinas sak fokuserer på hvorvidt hun var våken da samleiet begynte, kan man stille seg kritisk til hvorvidt lovverkets voldtektsbestemmelse svarer til intensjonene. På den ene siden argumenteres det for at en samtykkelov vil føre til at domstol og etterretning lettere kan forholde seg til samtykke når det er vektet eksplisitt i lovverket. På den andre siden argumenteres for at en slik lov kan komplisere bevissituasjonen ytterligere og komme i veien for andre rettssikkerhetsprinsipper. Dette er utgangspunktet for debatten. SV og Ap stiller seg positive til forslaget om å følge Sveriges eksempel, mens Høyre og FrP svarer med motstand. Guro Angell Gimse har omtalt samtykkelov som en skandaløs symbolpolitikk uten handlingskraft, med potensiale for . komplisere saksbehandlingen ytterligere. På den andre siden argumenterer Aps leder for justiskomiteen Lene Vågslid, for at en slik lovendring vil kunne understreke dagens lovgivning om at nei er nei, og sikre at norsk lov står i samsvar med internasjonal rett om sex uten samtykke. I 2018 fremmet SV et forslag i Stortinget om .endringer i straffeloven med sikte på at voldtekt blir definert som seksuell omgang uten oppriktig samtykke. med støtte fra Ap. Dette forslaget ble imidlertid nedstemt.

Lovverket setter eksempel, og om tendensen er at seksuell overgripende atferd ikke straffes med mindre tvang og/eller vold kan bevises, sender dette signaler om at grenser kan tøyes uten konsekvenser

Smutthull i lovverket

De fleste Europeiske land har en definisjon av voldtekt som vektlegger tvang og vold. Europa tok imidlertid et viktig skritt i riktig retning i 2011 med etableringen av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i n.re relasjoner, omtalt som Istanbul-konvensjonen. Artikkel 36 krever at medlemsstater kriminaliserer alle seksuelle handlinger der samtykke ikke finner sted. Konvensjonen er rettslig bindende for de 34 statene som har ratifisert den, deriblant Norge, men kun fem av disse har endret deres juridiske definisjon av voldtekt. Norge er ikke blant disse.

Norge har lenge stått i fronten for å kjempe for likestilling mellom kjønn, og er på toppen av Global Gender Gap Index rankingen sammen med andre nordiske land. Imidlertid har FNs kvinnediskriminerings-komit. kritisert norsk voldtekstlovgivning for å stride med menneskerettighetene.

Flere påpeker at den norske ratifiseringen av Istanbul-konvensjonen gjør at kravet om samtykke allerede er del av rettsgrunnlaget i Norge, og at det dermed ikke er nødvendig med en samtykkelov. I 2013 fremmet den rød-grønne regjeringen et forslag om å endre straffelovens definisjon av voldtekt til seksuell omgang uten samtykke. Også i 2018 ble et slikt forslag nedstemt til tross for at Justis og beredskaps-departementet ikke kunne utelukke “at det finnes tilfeller av ufrivillig seksuell omgang som ikke er dekket av gjeldende straffebestemmelser”.

Følgelig kan man argumentere for at det finnes et smutthull i lovverket; fravær av samtykke i seksuell handling kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter §297, mens fravær av samtykke ikke er nok til å dømme etter voldtektsbestemmelsen av §291. Generalsekretær for Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, omtaler det som paradoksalt at man kan dømmes for mindre alvorlig overgrep som berøring av bryster eller kjønnsorgan dersom fravær av samtykke kan bevises, mens et slikt bevis ikke er nok til å dømme et alvorlig seksuelt overgrep som voldtekt. “Dette betyr i realiteten at en stor gruppe voldtektsutsatte mangler nødvendig rettsvern”, skriver han videre i en debattartikkel for Dagbladet.

Hva innebærer en samtykkelov?

Det nåværende lovverket i Norge bygger på en antagelse om at man er seksuelt disponibel frem til man sier nei. Man kan imidlertid argumentere for at en samtykkelov kan være med på å fremme sunnere holdninger hvor lovgivningen tar utgangspunkt i at men ikke er seksuelt tilgjengelig med mindre det gis klart samtykke. Videre er det en misforståelse at en samtykkebasert voldtektslov krever at man skriver en komplisert sex-kontrakt. Samtykke kan formidles på flere måter, både verbalt og med kroppsspråk. Poenget er at man skal forsikre seg om at begge parter har lyst til å ha sex og deltar frivillig.

Ettersom overgrep ofte finner sted i det private rom og innen bekjentskap vil en avveining av “ord mot ord” utgjøre en utfordring når det gjelder vurdering av bevisgrunnlag. Dette er imidlertid ikke en ny problematikk, ettersom det kan være vanskelig å bevise hvorvidt truende og voldelig atferd har funnet sted. Med innføringen av samtykkelov i Sverige har man likevel kartlagt en endring i beviskrav. Eksempelvis har vitners utsagn, samt lydopptak av fornærmedes nei fått økt bevisverdi. Troverdighetsvurdering spiller allerede en sentral rolle og det vil det fortsette å gjøre med en samtykkelov.

Voldtektsmyten
Vitenskapelig og psykologisk forskning avkrefter voldtektsmyten om at fravær av motstand er en indikasjon på samtykke. Psykoterapauten Neol McDermott forklarer i et intervju med Refinery29 at “freeze is much more common as a response to terror, like being raped, than fight or flight is”. Han beskriver at den delen av hjernen som heter amygdala ofte inntar lederfunksjonen for beslutningstaking, hukommelse og bevegelse når man står ovenfor faresituasjoner. Den kan overstyre hvordan man reagerer, og dermed er det ikke et bevisst valg å fryse til når overgrep finner sted til. Dagens voldtektsbestemmelse svarer imidlertid ikke til dette

Kan Sveriges erfaring tilbakevise norsk skepsis?

Sveriges samtykkelovav 2018 har ifølge forsker Stina Holmberg fungert bra og etter lovens intensjoner. Hun er en av forfatterne av rapporten Den nya samtyckeslagen i praktiken av 2020, som er en tidlig oppfølging av samtykkelovens virkninger i Sverige. Her fastslås det at antall anmeldelser har økt med 21%, antall tiltaler med 80% og antall fellende dommer med 74% etter at loven trådte i kraft. Videre vil hovedpunkter fra rapporten kunne svare til skepsis som reises i Norge; påtalemyndighetene mener at fokuset i økt grad rettes mot gjerningsmennene og deres ansvar for å vite når samtykke fant sted, og politiet mener ikke at handling vektlegges mindre.

Målet strekker seg lengre enn til å få flere voldtektsdommer felt, – samtykkeloven vil oppfordre til normendring slik at færre voldtekter begås

Forsvarsadvokater har imidlertid poengtert at de mistenktes verbale styrke og sosiale kompetanse har fått økt betydning. Dette poenget fremmes gjerne i sammenheng med fare for svekket rettssikkerhet. Holmberg mener imidlertidat rettssikkerheten ikke har blitt svekket og at gode og samsvarende bevis vektes tungt. Selv om det har vært en 75% økning i antall voldtektsdommer fra 2017 til 2019 svarer antall fellende dommer fortsatt bare til 5,6% av anmeldelser. Det understrekes videre at det er gått relativt kort tid siden lovendringene trådte i kraft, og at rapportens konklusjoner deretter ikke burde forstås som en endelig vurdering, men som tidlige signaler som gir verdifullt grunnlag for diskusjon.

Samtykkelov som normgiver

Med voldtekt på dagsorden blir jenter rådet til å være bevisst på klesvalg og hvor man går på kveldstid. Ipsos holdningsundersøkelse fra 2013 viser at flere jenter enn gutter får informasjon eller opplæring om grensesetting og voldtekt gjennom familie og venner. Dette er til tross for at 98% av voldtekter i Norge begås av menn, 40% av voldtekter begås av en partner eller tidligere partner, og de aller fleste voldtekter begås av bekjente, ifølge Kripos rapportering av voldtektssituasjonen i Norge 2018.

Videre avdekker holdningsundersøkelsen at 28 prosent av menn mener at kvinnen er delvis ansvarlig dersom hun harflørtet åpenlyst i forkant, og1 av 4 menn og kvinner mener at en kvinne er delvis ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom hun frivillig blir med en mann på nachspiel. «Kristian», som ble introdusert i forbindelse med Elsas anmeldelse, har vært åpen om at han i forkant av overgrepet tenkte at Elsa kunne endre mening selv om hun sa nei. På et tidspunkt tolket han situasjonen som en utfordring. Disse holdningene er utbredt i den norske samfunn og reflekterer tankegangen om at man er seksuelt disponibel frem til man sier nei. Men noen ganger er ikke et «nei»nok. Dette er også utgangspunktet for voldtektsparagrafen. Lovverket setter eksempel, og om tendensen er at seksuell overgripende atferd ikke straffes med mindre tvang og/eller vold kan bevises, sender dette signaler om at grenser kan tøyes uten konsekvenser.

Videre kan en samtykkelov fremme normendring slik at flere blir bevisste på egne og andres grenser. Med støtte i lovverket kan også terskelen for å anmelde senkes, slik man har sett i Sverige og Skottland. I Skottland ble antall voldtektsanmeldelser doblet da en samtykkebasert voldtektsbestemmelseble innført i 2009, og fokuset ble i økt grad rettet mot tiltaltes atferd fremfor den fornærmedes. Ved å innføre en samtykkelov tydeliggjøres det hvor grensen mellom frivillig sex og overgrep går. Målet strekker seg lengre enn til å få flere voldtektsdommer felt, -samtykkeloven vil oppfordre til normendring slik at færre voldtekter begås.

Voldtekt, – et samfunnsproblem

Etter Me-Too bevegelsen oppfordres det i økende grad til varsling, men dagens voldtektsbestemmelse kan gjøre det vanskelig å stå frem når anmeldelser ofte blir henlagt uten at etterforskning iverksettes. Å avklare oppfatninger, forventninger og grenser vil bedre utgangspunktet for kommunikasjon, og være til fordel for samfunnet som helhet. Ingen lovendring kommer uten implikasjoner, men en samtykkelov er et steg i riktig retning for å svare til dagens voldtektsproblematikk. ■

Leave a reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *