#Deadlineselfie #YOLO #Samfunnsviter’n
Å ta et selfie vil si å ta et bilde av seg selv, gjerne med mobilkamera. Ordet kommer av selvportrett og er langt fra noe nytt. Ansiktene til mange av verdens største kunstnere er kjent for oss i dag gjennom sine selvportretter. Vi kan blant annet nevne Van Gogh og Edvard Munch. Men malere og billedkunstnere var ikke de første. Den tidligst kjente selfie-entusiast finner vi i antikken, nærmere bestemt i den greske mytologien. Narcissus ble så forelsket i sitt eget speilbilde i et vannspeil at han til slutt sultet i hjel. I psykologien har Narcissus gitt opphav til narsissismen – en tilstand der man er så opptatt av seg selv at alt annet kommer i andre rekke.
#RIP
Et av fjorårets mest omdiskuterte selfies ble tatt av Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt av henne selv med USAs president Barack Obama og Storbritannias statsminister David Cameron. Mange kritiserte Thorning-Schmidt for tilsynelatende å flørte med Obama og Cameron. Flørting er hyggelig nok det, men årsaken til at disse tre statslederne satt ved siden av hverandre til å begynne med, var deltagelsen i Nelson Mandelas begravelse.
Selvportretter i begravelser er nemlig en voksende trend, mest blant hipstere og fjortiser (og nå tydeligvis også blant politikere). Et kjapt søk etter ”funeral selfie” vil gi deg en skjerm full av trutmunner, utringninger, lår, grimaser, stramme muskler og ikke minst hæsjtæggen #funeralselfie. Litt som Narcissus som sultet i hjel fordi han ikke klarte å la vær å se på seg selv kan det synes som om det til en hver tid viktigste for selfistene, er å forevige seg selv.
Hvorfor ble dette plutselig en greie? Ikke nødvendigvis bare funeral-selfies, men alle det andre variantene også? En treningsøkt er visst ikke en treningsøkt dersom man ikke publiserer et treningsselfie. Etter Google-bildesøk å dømme er det også nødvendig med en pause i på- eller avkledningen for å ta mykpornoselfie. Enkelte har påstått at den siste oppblomstringen har vært mulig takket være smarttelefonenes dobbelkamera som gjør det mulig å se seg selv mens man tar selfies, men før disse kom var det også mange som rett og slett tok bilde av seg selv i speilet. Narcissus-style.
Jeg tror det er en kulturell greie. I den egoistiske individualismens tidsalder der alle på død og liv skal være unike og finne seg sjæl må glansbildet stadig fornyes. Som NRKs Ida Fladen viste i Prosjekt Perfekt, er dagens unge under et ekstremt press for å ha det perfekte liv. Eller rettelse, for å fremstå som om de har det perfekte liv.
Terapi
Hvilken rolle begravelsesselfies spiller i fremstillingen av det perfekte liv, er jeg ikke sikker på. Kanskje er det en måte å vise glede og absurditet i en trist og vanskelig situasjon. Eller kanskje er det en måte, som Freud hevdet, å bruke humor som en ventilkanal for å få ut undertrykte og vanskelige følelser. Om det er tilfellet kan i så fall begravelsesselfies faktisk ha en terapeutisk funksjon.
Men jeg tror ikke det. Jeg tror årsaken er så enkel at disse hipsterfjortisene rett og slett er noen idioter, og jeg håper det finnes en spesielle plass i helvete for alle som tar selfies i begravelser. En plass der de ikke får ladet telefonene sine, og alltid har dritt på linsen. Jeg håper for øvrig også at det finnes en spesiell plass i helvete for folk som twitrer mens de ser på tv-serier eller skirenn. Det er ingen som trenger å lese fjorten meldinger etter hverandre med ”KOOOOM IGJEEEEN NÅÅÅ!”
But I digress.
Eller kanskje ikke. Såkalt live-twitring er vel strengt tatt lite mer enn verbale selfies for de mindre fotogene av oss. Funksjonen er jo den samme. Med bilder eller tekst skriker man etter oppmerksomhet: ”SE PÅ MEG!!” er kjernen i det hele. For i et samfunn som dagens, nytter det jo ikke å være pen, velkledd, ironisk, smart, innsiktsfull eller morsom, om ikke alle hele tiden blir minnet på hvor fantastisk nettopp du er. Det er litt som om Narcissus kom til Jante og bare, ”bitch please” og begynte med livsstilscoaching. Kanskje er det derfor jeg reagerer på selfiesyndefloden. Jeg er kanskje innerst inne en gretten gammel jantemann som synes at folk burde, som Knut Nærum sier, sitte ned og holde kjeft.
Jantelovens død
Men jeg vet ikke om jeg egentlig mener det. Det er jo mye fint med fremveksten av selfies. Fra et mannssjåvinistisk perspektiv er det alltids hyggelig med en økning i antallet bikinibilder og fra et feministisk perspektiv er det stas å se alle slags former for kropper og grimaser som deles. Bergenseren i meg elsker å se jantelovens sakte død, og medieviteren digger fremveksten av nye medievaner.
Samtidig sitter Narcissus bak øret mitt. Han hvisker at dette bare er starten. Før vi vet ordet av det har Kanye West publisert sin første musikkvideo, utelukkende bestående av orgasmeselfies. Snart etter vil Justin Bieber følge etter med klysete puleselfies (han har sikkert allerede flere liggende på lager). Deretter kommer ironikjendisene til å hoppe på trenden. Jimmy Kimmel kommer til å kjøre en serie toalettselfies, og før vi vet ordet av det, er det så vanlig med kroppsvæsker at en smilende Therese Johaug legger ut snørrselfies rett etter målgang som det naturligste i verden.
Bare vent, snart lever vi i et samfunn der siste nytt er Fotballfrues selfies mens hun føder på tredemølle.