Forfatterne Amina Bile, Sofia Nesrine Srour og Nancy Herz skriver i sin bok Skamløs at «Skamløshetens tid er her for å bli». I miljøer som preges av sosial kontroll er skam et virkemiddel for å videreføre kontrollen, og en faktor som gjør det vanskelig å bryte med normen. Kan det stemme at dagens unge er mer uredde enn tidligere i sitt møte med sosial kontroll?
I løpet av den siste tiden har det vært økende fokus på sosial kontroll og hvordan det er å leve i lukkede miljøer. Hva vil det si å leve under sosial kontroll? Hvor mange er det som føler dette på kroppen i dagens Norge? Det er på tide å ta et aldri så lite oppgjør med sosial kontroll.
Når man snakker om sosial kontroll er det viktig å påpeke hva slags sosial kontroll det handler om. Sosial kontroll kan være avgjørende for å føle seg trygg. Vissheten om at noen bryr seg og griper inn er en form for positiv sosial kontroll. Negativ sosial kontroll, som det er snakk om i denne artikkelen, kan uttrykke seg gjennom psykisk eller fysisk vold og utestengelse. Manglende respekt eller forståelse for noen som er annerledes er ofte kjernen i den sosiale kontrollen. Likeså kan frykt for det som er annerledes være en sentral faktor som medfører sosial kontroll. Både «bygdedyret» og «æreskultur» er eksempler på negativ sosial kontroll i dagens Norge.
Ære framfor skam?
Jeg så nylig Iram Haq sin film «Hva vil folk si» på kino, og det gjorde et sterkt inntrykk på meg. I filmen tar Haq opp tematikken rundt sosial kontroll gjennom forholdet mellom en norsk-pakistansk far og hans datter. Nisha slites mellom to ulike kulturer, og lever i realiteten et slags dobbeltliv. Når faren oppdager at Nisha har fått seg norsk kjæreste (i en ganske dramatisk scene på jenterommet) svekkes det gode far-datter-forholdet. Resultatet blir at Nisha sendes fra Norge til Pakistan mot sin vilje som et slags forsøk på å få skikk på datteren.
Både «bygdedyret» og «æreskultur» er eksempler på negativ sosial kontroll i dagens Norge.
Filmen setter fokus på hvordan mennesker preges og kontrolleres av de sosiale strukturene. Nisha påvirkes gjennom sin tilbøyelighet til å følge familiens regler når hun er hjemme, samtidig som hun oppfører seg annerledes utenfor familietilværelsen. Faren til Nisha påvirkes derimot av allmennmoralen og sladderen i det pakistanske miljøet han tilhører. Hva de sier om hans datter har stor betydning for ham. På hver sin måte lar de seg styre av miljøene de er en del av. Ære settes høyere en personlige behov og egne ønsker.
Med «Hva vil folk si» setter Iram Haq sosial kontroll på dagsorden. Haq har selv opplevd å bli sendt fra Norge til Pakistan mot sin vilje. Denne opplevelsen har blitt en tydelig inspirasjonskilde for filmen, og er et modig oppgjør med pakistansk «æreskultur». Hovedtemaet er likevel sosial kontroll generelt. I dagens Norge er det mange unge mennesker som føler seg begrenset av sosial kontroll. Vi ser det i den pakistanske «æreskulturen», men også på småsteder rundt i Norge der «bygdedyret» råder.
En venn av meg som har flyttet til Telemark, sa nylig til meg: «En jeg bor med sa at han hverken kjenner eller vet om noen som er homofile. Der han kommer fra er det ingen homofile.» Ingen som er homofile? Statistikken varierer, men flere, blant annet Aftenposten har skevet at minst 9 av 10 anser seg som heterofile. Altså er det omkring 10% av Norges befolkning som har en annen legning enn heterofil, og bygda er ikke et unntak. Fra mitt urbane ståsted viker det som at det er stor aksept for homofili i hele Norge. Likevel får slike utsagn meg til å tenke at det fremdeles finnes fordommer og sosial kontroll som må belyses og røskes kraftig opp i.
Skamløs = fri
Nylig kom boka «Skamløs» ut. Den handler om skammen som er forbundet med å bryte ut av sosial kontroll. Hva vil det si å være skamløs? Å være skamløs er å ta frie valg til tross for de sosiale normene. Amina Bile, Sofia Nesrine Srour og Nancy Herz, eller «de skamløse jentene» som de kaller seg, tar et oppgjør på vegne av alle som ikke føler seg frie. Leseren veiledes om hvordan et personlig oppgjør med skam og kontrollerende krefter kan gjennomføres. «De skamløse jentene» skaper rom til å søke frihet, og gir styrke til de som ønsker å bryte med sosial kontroll. De har gitt ufriheten en offentlig stemme.
Ufriheten møtes med opprørskrefter. De tre unge forfatterne higer etter frihet. Frihet til å gjøre hva de vil. Frihet til å si hva de vil. Uten å møte fordommer og respektløshet. «Selvsagt er vi skamløse hvis det er synonymt med å være fri», skriver Bile, Srour og Herz.
Er ikke dette en frihet som burde være åpenbar? I Norge ser det ut til at slike friheter i praksis ikke er åpenbare. I sin bok viser «de skamløse jentene» frem en rekke råd fra skam-debatten om hvordan ærbare jenter bør oppføre seg. For eksempel bør man ikke slikke på en is offentlig, fordi det kan oppfattes som seksuelt pirrende. Et annet eksempel er dette rådet, som kommer fram i et intervju med Sofia Srour i Dagsavisen: «Du er en perle i et skjell. Hold skjellet lukket». Denne mentaliteten ovenfor jenter er gammeldags, og vitner om at likestillingskampen fortsatt har en vei å gå. Et viktig poeng er at eksemplene viser frem holdninger og normer som bryter med vår frihet.
Oppførsel som viker fra normene i et miljø vil bli ansett som usømmelig atferd. I Norge skal det ikke være skambelagt å slikke på en is på gata. På samme måte som det ikke skal være skambelagt å holde hender med en av samme kjønn eller å være sammen med en som har et annet kulturelt opphav. Hovedpersonen Nisha i «Hva vil folk si» bør ha rom til å velge seg en norsk kjæreste uten å møte sanksjoner fra foreldrene sine. Vi kan ikke la sosial kontroll styre nordmenns personlige, private valg. Vi kan ikke være redde for å ta et oppgjør med hjem der foreldre sanksjonerer barna sine på grunnlag av deres frie valg. Normer som bryter vår frihet bør ikke aksepteres.
Skam på dagsordenen
Illustrasjon: Elise Goderladze
Sosial kontroll er et gammelt fenomen. Først i nyere tid har det blitt et tema i samfunnsdebatten. Det er utrolig viktig at vi har forfattere som Amina Bile, Sofia Nesrine Srour og Nancy Herz og regissører som Iram Haq. De er med på å beskrive og problematisere et tabubelagt tema i norsk media. Sosial kontroll er noe som ikke blir omtalt på langt nær nok, med tanke på at dette er noe som særlig rammer dagens unge. Heldigvis har Norge handlekraftig ungdom, som kjemper sine egne kamper. De skamløse jentene er en av partene i dette viktige oppgjøret. Bøker som «Skamløs», tv-serier som «Jævla homo» og filmer som «Hva vil folk si», bidrar til å gjøre tematikken rundt sosial kontroll anerkjent. Det som for mange har virket ukjent og annerledes kan dermed vinne stadig økende aksept og respekt.
Aksept kan være en langsom prosess. Økende aksept for det som er skambelagt er likevel en seier i seg selv! Mennesker bør ha frie valgmuligheter til å vike fra normen. Denne prosessen mot frihet har begynt. Steinen har blitt dyttet over bakkeskrenten, og ruller bestemt nedover. Oppgjøret mot sosial kontroll er i gang, og dagens ungdom er den store drivkraften. «Skamløshetens tid er her for å bli».
[otw_shortcode_info_box border_type=”bordered” border_color_class=”otw-black-border” border_style=”bordered” shadow=”shadow-inner”]FAKTA:
Antallet som lever under sosial kontroll i Norge er usikkert, men noen indikatorer kan være skillelinjer mellom bygd og by, oppdragervold, samt barn som utvandrer fra Norge.
I kommuner med 100 000 innbyggere eller mer, er sosial kontroll 10% svakere enn i kommuner med mindre enn 10 500 innbyggere.
Mer enn 1 av 5 barn har vært utsatt for mindre alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine, og 6 % har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine.
Per 2004 var det 843 norske barn med pakistansk landbakgrunn som utvandret fra Norge. 71% har oppgitt foreldrenes opprinnelsesland Pakistan som destinasjon. 158 av barna som utvandret til Pakistan har fremdeles begge sine foreldre bosatt i Norge.
I 2016 startet Justisdepartementet opp «Prosjekt November» på Stovner, med formål om å forebygge vold i nære relasjoner.
Kilde: SSB, BUFDIR [/otw_shortcode_info_box]
